Bokelskere.no

Regnfull lørdag,godt å være inne med bok. Jeg sier bok og ikke bøker,da jeg prøver å holde meg til ei bok om gangen nå. Konsentrasjonen er ikke hva den engang var,så jeg kan ikke få for mye input,da blir det kaos :).Så etter å ha lest ferdig Chestertons Ortodoksi og Per Egil Hegges Perler for svin,er jeg nå igang med Anne Bronte og Wildfell Hall,en stor murstein fra viktoriatidens England.Herlig.
Jeg har vel ganske god balanse mellom hva jeg kjøper og hva jeg leser,tror nesten jeg kan si at jeg ikke har noe ulest i hyllene,det er sjelden jeg kjøper inn noe før det trengs.Leser jo endel bøker om igjen etter noen år også,særlig når det er litt tørke på kjøpe fronten.
God helg til alle bokelskere.

Onsdag 5. april 2017 er det 50 år siden forfatteren Johan Falkberget døde, Ut fra denne artikkelen ser det ut som vi kan vente oss spennende nyutgivelser.

Utrolig sterk novellesamling, som jeg gjerne anbefaler videre!

Denne har jeg hatt på ønskelisten en stund. Takk for en god og inspirerende (tross alt) omtale.

Nesbøfansen får det de elsker med denne boken, anbefales!]1

For ikke å glemme klassikerne

• Tatt av vinden med Clark Gable og Vivian Leigh
• Casablanca med Humphery Bugart og Ingrid Bergman

Spennende thriller!

Et langdikt med handling, raskt å lese men gjorde ikke så sterkt inntrykk på meg, til det ble handlingen for diffus

Flott debut, med sterke skildringer, men ordrik og litt utfordrende å lese

Jeg er i hovedsak enig med deg - en meget god bok. LBK fører et vakkert, poetisk og billedskapende språk. (Jeg leste boken på originalspråket da en anmelder bemerket av noe av poesien i språket tapte seg i oversettelsen.) Boken nådde likevel ikke helt opp hos meg, røsket meg ikke i hjerterøttene, slik den tematisk skulle ha gjort. Nøler likevel ikke med å støtte din anbefaling.

Jeg er faktisk igang med å komme dit igjen jeg også. Har som du i mange år hatt flere bøker gående samtidig,men nå kjenner jeg at det ikke fungerer så bra lenger. Kanskje konsentrasjonen har blitt dårligere,jeg vet ikke. Men det er jo uansett viktig å finne det som fungerer best for en selv og få en best mulig leseopplevelse.

Slik jeg leser Pesten, bruker Camus sykdommen for å drøfte flere grunnleggende spørsmål. Valget av sykdom er neppe tilfeldig.

Pesten som en metafor på nazisme eller en mer generelt advarsel mot totalitære styresett, har vært nevnt av flere. Et sitat som gir uhyggelige assosiasjoner: «midt på natten (kunne en) se underlige tog av slingrende trikker uten passasjerer langs kysten. Innbyggerne hadde til sist oppdaget hva det var. Til tross for patruljene som forbød adgang til strandveien, lyktes det mange å liste seg ut på bergknausene (…) for å kaste blomster ned på i de åpne tilhengerne når trikken passerte. De hørte vognene skrangle avgårde med sine blomster og lik.» (s. 121) Trikkene er på vei til krematorieovnene.

Jeg leser en ram kritikk av kristendommen, særlig i presten Paneloux’s siste preken. Presten snakker om hvordan alt ligger i Guds hånd, er opp til Ham, hvordan Gud har en mening med å påføre mennesket lidelse. «Den mest grufulle prøvelse ble en vinning for den kristne.» (s. 150) og «Vi burde begjærlig gripe til det uforståelige som blir budt oss, nettopp for å gjøre våre valg. Barns lidelser var bittert brød, men uten dette brød ville vår sjel gå til grunne i åndelig hunger.» (s. 152). Presten tar konsekvensen av sin tro. Når han selv blir syk, han vil ikke ha lege.

Her er lag på lag. Boken kan, som flere er inne på, leses og tolkes på flere og ulike måter.

Journalisten Rambert kjemper med seg selv i et tilsynelatende umulig valg. Skal han søker sin egen, individuelle lykke eller å bli værende og kjempe for fellesskapet, med reell fare for sitt eget liv? «– Intet i verden er verd å vende seg bort fra det man elsker. Og likevel gjør jeg det selv, uten å vite hvorfor.» (s. 141). Rambert er ikke alene om å stå i dette valget, men han er én tydelig eksponent for det.

Tarrou tar et oppgjør med dødsstraff (enda det innebærer et brudd med hans egen far). I siste del er temaer som vennskap, kjærlig, håp og selvoppofrelse fremtredende.

Bortsett fra stedsangivelsen er teksten nærmest fri for referanser til at byen ligger i et afrikansk land. Jeg tror det er tilsiktet; dette kunne ha foregått hvor som helst. Dette grepet bidrar til bokens allmenngyldige karakter. Derimot er det en påfallende mangel på kvinner. Mennene spiller hovedrollene, fører de viktige diskusjonene, utfører de viktige handlingene. En avspeiling av datidens kvinnesyn.

Boken grep meg. For meg var det nøkterne språket riktig. En bok som etter så mange år fortsatt vekker debatt og etterlater oss lesere med mange spørsmål, må være en god bok! Til slutt begrunner beretteren sin bok, «for ganske enkelt å fortelle om det en lærer under en farsott, nemlig at det finnes mer hos menneskene å beundre enn å forakte.»
Tja, kunne vi enda føle oss sikre på det.

Takk skal du ha :-)

Så hyggelig å høre, Hilda - tusen takk!
Jeg regner med å delta i lesesirkelen for fullt igjen når tingene roer seg litt mer. Dette betyr mye for meg :-)

Jeg tror jeg like godt kan melde pass først som sist i denne runden (hulk, hulk). Jeg er ikke ferdig med Peer Gynt (har igjen siste akt) og henger etter med Pesten. Jeg har enda et par uleste bøker liggende (liker å gjøre meg ferdig med én bok om gangen).

Ser ikke ut til at det blir noen lysning for meg før nærmere sommeren.
Lykke til, til dere!

Jammen kom det snø i natt og gradestokken viste minus,en god mulighet til å sitte inne å lese,da vinter ikke er noe for meg. Har en 8-åring her i helga som bruker noe tid på dataspill,så da må bestemor passe på å få lest litt.I natt leste jeg ut Anthony Doerr sin Alt lyset vi ikke ser,som var helt fantastisk.Hatt så mange gode bøker i det siste at jeg nesten er litt satt ut. Elixir var også helt fenomenal og ikke å forglemme For Leas skyld. Nå skal jeg prøve meg på G.K.Chesterton og boka Ortodoksi,litt annen type bok,men en må jo veksle litt.
God lesehelg til alle bokelskere.

Elena Ferrantes flotte debutroman som kom ut i 1992, anbefales!

Kjempespennende fortsettelse på serien om Tom Stilton, anbefales!

Tommel opp,i år fikk jeg alle bøkene.

Fin historie med flotte illustrasjoner