Paradoksalt nok en nydelig skrevet kortroman om sammenbrudd i en "lys" familie, der særlig fortelleren, den elleveårige Ellen, reagerer sterkt på familiens problemer. Boka er på under hundre sider, men intenst og konsist skrevet i en bevisshetstrømstil. Som i Bostrøm Knausgårds forrige roman har hovedpersonen et sjeldent sterkt forhold til Gud. Det gir henne både følelse av makt og skyldfølelse. Når hun reagerer på farens død ved å slutte å snakke og skrive, bidrar det rimeligvis til å forsterke kommunikasjonsproblemene, men også til å styrke Ellens innsikt i morens og brorens situasjon. Anbefales!

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Viser 1 svar.

Jeg er i hovedsak enig med deg - en meget god bok. LBK fører et vakkert, poetisk og billedskapende språk. (Jeg leste boken på originalspråket da en anmelder bemerket av noe av poesien i språket tapte seg i oversettelsen.) Boken nådde likevel ikke helt opp hos meg, røsket meg ikke i hjerterøttene, slik den tematisk skulle ha gjort. Nøler likevel ikke med å støtte din anbefaling.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

Kine Selbekk OttersenIngunn SInger BjørndalKristin F. JørgensenEmilie GeistErlend Rødal VikhagenAjiniakraMathias HyllestadEster SØyvind BjørnerudGunillaTonesen81Bjørn SturødLilleviKarin BergTanteMamieKarin  JensenStineMonaBLBeathe SolbergMarkus SAnniken RøilLine Charlotte M.Qi AiAtmanØystein LTove Obrestad WøienKaren PatriciaBjørg Marit TinholtAskBurlefotkjell kLibraritas vSimen "Boktimmy" IngemundsenAstrid Terese Bjorland SkjeggerudHildaellinoronilleMarianne MNorahHauk1Carine Olsrød