Bokelskere.no

Til tross for femmer i Dagbladet, denne fikk jeg ikke mye ut av

Makabert men ikke over toppen ille - anbefales sterkt!

Ruskevær her i Nordvest også, så det er godt å sitte i godstolen med ei bok.
Har lest 400 sider i Stillitsen av Donna Tartt, men nå gidder jeg bare ikke mer. Synes det er gørr kjedelig. Derfor havnet den i hylla igjen og nå har jeg begynt på Kammerpiken av Cecilie Enger.
Den tror jeg blir OK. Ellers er det basar og aspirant konsert for et barnebarn i helga, så det blir litt annet også.
God lesehelg til alle.

Et godt svar! En 14-åring og en 14-åring er langt fra det samme. Takk i alle fall.

Koselig feelgood med en litt original hovedperson

Jeg ser at mange av dere liker denne svært godt, men - er det en bok du/dere vil anbefale til en 14 år gammel jente? (Spør fordi hun ønsker seg den; jeg får inntrykk av at det er en bok for voksne.)

Takk for en fin omtale, Ellen! Jeg også likte boken godt, er enig i det meste du skriver, og trillet en 5-er på terningen.

Du skriver: «… Gisken Armand leste. Hun ga Hilda en litt hard og «firkantet» stemme, og jeg lurer på om Hilda hadde fremstått litt annerledes for meg hvis jeg hadde lest den selv, - hadde hun virket mer forsiktig?»

Jeg leste selv, og for meg blir det feil at Hilda skulle ha hatt en hard og «firkantet» stemme. Det er en stund siden, men jeg erindrer Hilda som en sammensatt kvinne; ydmyk, lojal - og reflektert og viljesterk. Og var egentlig Hildas liv "traurig"? Hilda står for meg om en kvinne som tok et selvstendig livsvalg.

Dette er hva jeg skrev om boken:

Denne boken likte jeg! Jeg har hatt «Kammerpiken» liggende lenge,
blant annet på grunn av flere kritiske omtaler her. Forfatteren gir
oss et interessant innblikk i en ellers lukket verden, et rørende
portrett av en prinsippfast og pliktoppfyllende kvinne, et tidsbilde
og et inntrykk av hvordan britene så på nordmenn. Jeg kan skjønne at
du synes det blir for mye «kjoler og staffasje». Skal jeg være riktig
kritisk hadde jeg gjerne sett at forfatteren valgte ut enkelte av
dronning Maud nydelige plagg og beskrevet dem enda mer detaljert, så
jeg kunne se dem for meg.

En biting; i et avsnitt på side 126 står følgende: « (… ) Olivia (ved
Appleton House, England) i hemmelighet hadde stilt sin egen
arbeidsomme og butte kropp til disposisjon til forskningen. Pengene
hun månedlig fikk for å spise noen små tabletter hun ikke riktig
visste hva gjorde med henne, men som kanskje kunne vise seg å være
nyttige for mennesker som hadde noe forskerne kalt løpsk celledeling,
ga hun til svigerdatteren. Kvalme og tynnere hår trakk hun på
skuldrene av.»

For meg høres dette ut som et forsøk med å prøve tabletter med
cellegift for kreftbehandling på en frisk kvinne. I så fall et
forkastelig forsøk jeg gjerne skulle ha visst mer om.

Originalt skrevet roman

Den skal jeg jammen prøve å få lest, virker interessant. Takk for tipset.

Du verden, litt av et prosjekt du holder på med. Når det gjelder Odyssevs av Homer vil jeg anbefale Kjell Arild Pollestads oversettelse, den er veldig god. Har lest den med stor entusiasme og for meg er det «bøkenes bok». Uansett, lykke til.

Har lest ut boka om Zorbas i dag, det var en god bok. Nå har jeg begynt på Stillitsen av Donna Tartt, har nok lesestoff lenge der da den er på 840 sider. Hvis jeg ikke går lei da, den skal være ganske så bra for at jeg gidder å bruke tid på den. Er litt sær på den måten.
Ellers er det bra vær til en forandring så det blir vel litt tur også. Passer ei lita bikkje i helga så den må jo ut uansett vær.
God lesehelg til alle bokelskere.

Gøy å lese en roman med gatekunst som fargerikt bakteppe

En flott roman, men slutten trakk fra en prikk på terningen

Jeg har også et gammelt,heller tvilsomt eksemplar av boka,men angrer ikke et sekund på at jeg begynte å lese historien. Jeg er ikke med i felleslesinga men leser den nå med stor glede. Vil jammen foreslå at du gir den en sjanse, kan jo se filmen lell.

Stol på magefølelsen!

Jeg forlot antikvariatet med de fagbøkene jeg var ute etter. Lot «Berømte og gløymde trondheimskvinner» bli liggende fordi den ikke passet inn i mitt prosjekt. Trodde jeg. Tok en tur innom biblioteket, og magefølelsen fortalte meg at jeg hadde begått en skikkelig bommert!

Alle ære til journalist og forfatter Marte Mona som løfter disse kvinnene frem i lyset! 49 kvinner fra alle samfunnslag, fra den lutfattige og forvillete Kirsten Iversdatter (?–1674) som ble brent levende på bålet, til den styrtrike og mektige Catharina Meincke Lysholm (1744-1815) skipsreder og storkjøpmann (kvinnen bak Linjeakevitten!). Kvinner fra de fleste yrker, som Trondheims første faglærte jordmor Maren Anders (midt på 1700-tallet). Maren hadde fått sin utdannelse i København, og Trondheim var en av de første byene i Norge som fikk en utdannet jordmor. Nattmannens hustru Gunille Jonsdatter (1730-1752) som selv måtte gjøre den nedverdigende utedotømmingen om nettene.

Vi møter kvinner i samfunnets bunnsjikt som lever et usselt liv med drikking og stjeling. Desperate mødre som blir dømt til døden for å ha tatt livet av sitt eget, nyfødte barn. Og rikmannsdøtre som blir giftet bort i 13-14-åralderen til eldre menn for å øke patrisierfamilienes rikdom og makt.

Så mange begavete og kunnskapsrike malerinner, pianistinner, sangerinner, pedagoger, forfatterinner og kulturpersonligheter mellom to permer. Kvinnesakskvinner, stemmerettsforkjempere og organisasjonstalenter, som Antonie Løchen (1850-1933), stifter av Trondhjems Kvindesagsforening og Fredrikke Marie Qvam (1843-1938), stifter av Norske Kvinners Sanitetsforening. Qvam er ikke «gløymt», men flere andre av disse kvinnene hadde fått sin rettmessige plass i historiebøkene om de bare hadde hatt et annet kjønn.

På få sider tegner forfatteren opp levende, informative og interessante portretter. Samlet sett gir tekstene et godt innblikk i kvinners stilling på 1600-, 1700-, 1800- og 1900-tallet, (med hovedvekt på 1700- og 1800-tallet) samt et bilde av Trondheim på samme tid. Av slit, sult, frost, barnedød- og hjertelag – og ufattelige rikdommer og særinteresser. Klasseaspektet er tydelig til stede. Kvinnenes stilling beror i vel så stor grad på deres sosiale rang, som på deres kjønn.

Boken er organisert etter kvinnenes bosted. Kvinner i samme bydel er omhandlet i samme bolk. Hver bolk blir innledet med en kort tekst om bydelens særpreg og et kart, slik at vi praktisk talt kan følge i de portrettertes fotspor. Flere av kvinnene, de velstående vel og merke, er fotografisk representert.

Mona skriver godt og har gjort et imponerende grundig forarbeid. Dette er en bok man stadig kan vende tilbake til; den fungerer utmerket som oppslagsverk. Jeg er glad for at jeg lot magefølelsen råde, gikk tilbake til Wangsmos antikvariat og sikret meg denne kulturhistoriske skattkisten. Terningkast 5 +!

Spennende fra Grønland i før-middelalderen

Fin avslutning på trilogien

Kjempeflott adventsbok for store og små

Rolig og velskrevet kosekrim

Oppvarming!