Bokelskere.no

Litt av en anmeldelse. Selv har jeg 23 bøker om Edvard Munch i mitt bibliotek. En av de har jeg skrevet selv sammen med Anne Brit Harsem, "Edvard Munch for unge lesere".Se mer her.

Vennlig hilsen Anniken

Har så smått begynt på Monstermenneske anmeldelsen, så den kommer nok etter hvert. Energien min er ikke som den en gang var på grunn av langvarig sykdom. Kjipt å bli gammel så tidlig:)

Hadde problemer med Knausgård tidligere jeg også. Aldri i verden skulle jeg lese bøkene hans siden bøkene hans fikk så stor oppmerksomhet, men så var det denne nysgjerrigheten da. Og gjett om jeg ble positivt overrasket over bøkene hans. Heldigvis var det ikke gubbalitteratur som jeg hadde fryktet for, likevel.

Hadde vært artig om du også prøvde deg på Min kamp bøkene hans og høre din mening:)

Litt forsinket med innlegget mitt. Er fremdeles kronisk døgnvill og kom akkurat på at det er fredag. I går leste jeg ferdig Monstermenneske av Kjersti Annesdatter Skomsvold. En skikkelig murstein, men mursteiner skremmer ikke meg;) Har litt blandet oppfatning av boka. Men skal prøve å få til en anmeldelse av den i løpet av helga.

Og i dag har jeg begynt på Harens år av Arto Paasilinna, og jeg skal lese videre i Min kamp 4 av Knausgård (blir nok aldri lei av disse bøkene, de er herlige og glad jeg tok sjansen på å lese dem), og jeg skal begynne på en spenningsbok/thriller som heter Girl in the woods av Jennifer McMahon.

Så her er det både kjente forfattere og forfattere som jeg ikke har lest noe av før. I desiste årene har jeg vært flinkere og tøffere til å lese av forfattere jeg ikke har lest noe av fra før. Så sånn sett har det gått bra. Jeg liker å utforske. Hadde en tendens til å lese mye av det samme før i tiden, men leser gjerne litt varierte sjangre også. Liker å være altetende selv om det er mørk litteratur som står meg nærmest.

Så, går ikke tom for lesestoff denne helga heller. Uansett hvor mye jeg leser, så går jeg aldri tom for lesestoff. Et luksusproblem det der. Ellers blir det nok en rolig helg som vanlig og jeg skal holde meg unna alle sportssendingene. Totalt allergisk:)

Dette er vel mitt korteste innlegg noensinne:) Men har bare ikke mer å tilføye.

God helg:) Og godt nytt år til dere alle:)

Er blogging spennende kun for folk som blogger?

Blogging er vel noe "alle" kjenner til - i hvert fall for de fleste og denne plattformen har virkelig tatt av de siste ti årene. Ikke alle er like flinke med html koder og teknisk kyndige sådan, derfor er blogg et mye enklere verktøy for oss som vil dele noen ord med andre på Internett bortsett fra å være på sosiale medier - så klart.

Da jeg startet en blogg, husker aldri på om det var i 2006 eller i 2007, men innbiller meg at det var i 2006, visste jeg egentlig ikke hva jeg skulle skrive om eller bruke bloggen til. Det eneste jeg ville var å prøve meg på blogging for å se om det var noe for meg eller ikke (har alltid likt å skrive). Og bloggingen ble til en bokblogg for jeg hadde aldri noe å skrive om fra mitt virkelige liv, i hvert fall ikke noe som var interessant nok til å dele på en blogg. Det er bare nå i det siste jeg har skrevet litt om mitt virkelige liv og det å være 100% sykmeldt på ubestemt tid og hvor jævlig det er, men bortsett fra det er jo dette i bunn og grunn en bokblogg, og jeg prøver så godt jeg kan å forholde meg til det.

Boka Gi meg en scene! Norsk blogghistorie - ti år med terror, traumer og dagens outfit som er den egentlige tittelen, ble jeg veldig nysgjerrig på da den kom ut tidligere i høst. Jeg leser mange blogger innenfor mange kategorier og driver jo en blogg selv, så hvorfor ikke lese litt om fenomenet blogging også? Blogging er jo en stor del av livet til veldig mange og hvorfor ikke lese litt om utviklingen gjennom bloggplattformen som har vært de ti siste årene?

Kristian A.Bjørkelo skriver ikke hele boka på egenhånd. Han introduserer boka, han introduserer hver bidragsyter som består av tidligere bloggere og noen bloggere som blogger den dag i dag og legger ut en liten artikkel i boka selv også. Måten deltagerne i boka skriver på minner om å lese bachelor/masteroppgaver med fotnoter og alt. Så det ble ikke helt den boka jeg hadde forventet meg, men litt interessant var det jo å lese om bloggere som blogget innenfor forskjellige temaer før i tiden og bloggere som blogger den dag i dag. Få være med på opplevelsen deres, men samtidig opplevdes noen av disse artiklene i boka som litt vel tørre. De ble ofte lange og gjentagende. Spesielt tørre var artiklene fra bloggerne som blogget om politikk og religon. Temaer jeg er overhodet ikke interessert i.

Gi meg en scene! ble dessverre ikke den boka jeg hadde forventet meg. Jeg skulle ønske den besto av mindre utvalg av bidragsytere og at hovedforfatteren selv skrev det meste. Savnet også litt mer humor og syns nok at rosabloggere fikk mer plass i boka som tema enn det de fortjener, selv om det er nåtidens "fenomenblogging", dessverre. Noen engasjernede tekster i boka var det, men i perioder gikk lesingen meget trått. For meg ble denne boka alt i alt litt en noe tørr leseopplevelse.

Les mer her.

Nå ble jeg glad, trodde ikke det ble flere bøker fra henne, grunnen kan du lese i en kommentar på bloggen, jeg sletter den etter at du har lest det. Underlig

Det er nok det jeg fremdeles sliter med. Jeg nekter å innrømme på en måte at jeg ikke fungerer som jeg skal foreløpig, og hater at andre har rett i at jeg ikke er i stand til å jobbe. Jeg vil ikke være enig/innrømme at de har rett. Det strever jeg mest med og det er det som gjør meg samtidig forbanna. Og verre er det å tenke på hvor lenge kommer denne tilstanden til å vare? Det er det ingen som vet. Det føles ut som en evighet siden jeg fremdeles sliter med å kvele dagene uansett hva jeg gjør. Utrolig lei av å krangle med meg selv haha:)

Ser frem til lesehelg-innleggene neste år og håper det er flere enn oss som kommer og bidrar da også:)

les mer her.

Veldig bra.

Takk for dikt selv om dikt og positive vers og ord ikke har noen tendens til å oppmuntre meg. Er lite påvirkelig, dessverre. Men tusen takk likevel. Setter jo pris på det:)

I forhold til deg har jeg egentlig ikke noe å klage over, men forskjell på deg og meg er at du er positiv og jeg er negativ. Jeg var positiv lenge i begynnelsen, men nå har jeg mistet denne tålmodigheten og orker ikke å være optimistisk. Så det beundrer jeg deg for. At du har vært syk såpass lenge og likevel har du denne spiriten som ikke jeg har. Skulle ønske jeg også hadde den spiriten, men den har jeg dessverre mistet:( Og frykter at neste år blir det samme som i år siden ting ikke skjer så fort. Det går heller meget tregt. Men får bare holde ut som vanlig.

Monstermenneske ville jeg lese ikke bare på grunn av at det handler om sykdom, men så henne på bokprogrammet og syntes at forfatteren var festlig da hun snakket om boka. Hun tar opp et alvorlig tema på en humoristisk måte. Derfor ble jeg meget nysgjerrig på denne boka. Det er en murstein, men mursteiner skremmer ikke meg:)

Håper på flere lesehelg - innlegg i neste år:) Jeg vet ikke forskjell på hverdag og helg lenger, så lesehelg - innleggene hjelper meg å minne på det:)

Les mer her.

Orker ikke å reflektere over 2013. Det har vært et helvete. Et år med bare sykdom. Har vært syk siden 17 des 2012 så har vært syk i godt over ett år nå. Har vært sykmeldt 100 % siden august nå, og jobbkontrakten går ut 2 januar. De har tatt meg ut av venteliste for et nytt tiltak på arbeidsplassen (jeg er arbeidstaker i et attføringsbedrift som skal hjelpe meg videre i arbeidslivet), men de valgte å sette meg ut av ventelisten på et annet tiltak foreløpig for på det tiltaket må jeg jobbe 50% og de mener at jeg ikke er klar for det ennå. Så tror ikke 2014 blir så mye bedre. Har begynt å gå til fysioterapeut og gjør alt jeg kan for å holde sjakk på hodepinen, kvalmen og den fordømte svimmelheten (lei av å være i bakrus hver eneste dag:) for som sagt, dette hjemmelivet er ikke noe for meg, men det høres ut som om jeg må være hjemme/holde meg unna arbeidslivet en god stund til. Hater tanken på det for jeg vil mer enn gjerne jobbe. Er innmari lei av ustrukterte dager. Vet ikke forskjell på dag eller natt, hverdag eller helg lenger.

Er glad jula er over for har ikke vært i julemodus i det hele tatt. Bare maset og ville bare ha det overstått så nå er det bare å grue seg til nyttårshelga. Jeg er ingen fan av høytider lenger.

Nok om det. Det positive er at leselysten er tilbake etter to ukers fravær og godt er det. Jeg blir så apatisk. Så håper at det ikke skjer igjen.

Tidligere denne uka ble jeg ferdig med Frimurernes hemmeligheter: Fortalt fra innsiden av Roger Karsten Aase & Gamer av Tor Arve Røssland.

I helga skal jeg fortsette med ungdomsfantasyboka Arven av Alyson Noel, kommer nok til å bli ferdig med den i dag, for jeg har ikke mange sidene igjen.

Og jeg skal fortsette med Min kamp 4 av Knausård. Har tydeligvis blitt hekta på Knausgårdbøkene i høst:) Trodde jo ikke jeg ville like disse bøkene, men heldigvis er det ikke typisk gubbelitteratur som jeg trodde de var:)

Jeg er også så smått i gang med Monstermenneske (herlig tittel) av Kjersti Annesdatter Skomsvold. Så henne i Bokprogrammet og konseptet virket festlig da hun fortalte om boka. Derfor ble jeg nysgjerrig på den.

Phew. Jeg går ikke tom for lesestoff denne helga heller:)

Beklager om dette innlegget høres sint eller krass ut, men jeg er så irritabel/forbanna for tiden for jeg har ikke mer tålmodighet igjen. Livet føles ut som et venteværelse nå for tiden og jeg hater å være i den bobla.

Og det er nok vi som skal takke deg Vibeke for at du tar deg tid til å starte og engasjere oss med disse lesehelg-innleggene:)

God helg:)

Hehe, det stemmer det. Er ganske trofast til å delta i dine lesehelg-innlegg, men de to siste ukene har jeg holdt på med de samme bøkene, så tenkte å spare dere for å gjenta meg selv til det kjedsommelige.

Men kan ha en liten oppdatering nå: Leste faktisk ut boka: Gi meg en scene! av Kristian A Bjørkelo. Ble ferdig med den i går (første gasng jeg har fullført en bok på to uker), og jeg holder fremdeles på med Frimurernes hemmeligheter av Roger Karsten Aase (en evighetsbok. Bokka består jo nesten ikke av annet enn ritualer:)

Men da jeg ble ferdig med Gi meg en scene! i går kveld, begynte jeg så smått på ungomsfantasy boka: Arven av Alyson Noël. Godt å begynne med noe nytt mår man har strevd med samme bøker i over lengre tid.

Ellers har jeg faktisk skaffet meg et puslespill. Jeg er som sagt fremdeles 100% sykmeldt og alltid spøkt om å skaffe meg et puslespill siden jeg har så godt tid og strever med å kvele en hel dag. Og det har jeg nå ironisk nok gjort. Har sakkfet meg et puslespill på 1000 biter med motiv av Eiffeltårnet. Det var et tilfeldig valg. Jeg har ingen forhold til Eiffeltårnet eller Paris generelt. Jeg er ingen romantisk person, men ville begynne med et puslespill som hadde et ryddig og rent motiv å se etter. Og jeg er et stykke på vei og jeg skal ikke gi meg uansett hvor lang tid det tar:) Noe må jo jeg også finne på og puslespill har vært kjekt å ha i disse to ukene da leselysten var totalt fraværende. Jeg orket ikke å se på en bok en gang og har aldri følt meg så apatisk for lesing er en av de trofaste hobbyene jeg har hatt i mitt liv. Men i går da jeg fullførte en bok igjen etter to uker , håper jeg at leselysten er på vei tilbake:)

Og jeg skal prøve å være mer aktiv her inne på bokelskere.no igjen og prøve å la være å syte så mye:)

Har ikke fullført en eneste bok på fjorten dager, for har slitt med alvorlig dårlig leselyst, men har lest både litt i går kveld og i dag, så håper at leselysten er på vei tilbake. Jeg blir så apatisk når leselysten forsvinner, så håper det ikke skjer igjen.

I helga har jeg planer om å bli ferdig med Gi meg en scene! Norsk blogghistorie av Kristian A. Bjørkelo, og lese videre i Frimurernes hemmeligheter av Roger Karsten Aase.

Og hvis jeg blir ferdig med boka Gi meg en scene!, helst i dag siden jeg ikke har mange sider igjen, skal jeg begynne på Arven av Alyson Noël.

Har inderlig ikke lyst på jul i år. Er ikke i humør og har ikke julestemning i det hele tatt så håper jula går fort over:)

Uansett, god jul til alle dere som gleder dere til denne høytiden:)

Enig.

Ikke helt enig.

Er venner alltid til å stole på?

Camilla Larsen er en helt vanlig tenåringsjente, helt til hun begynner på ungdomskolen og hun er på tur sammen med de andre elevene. Medelevene hennes finner henne i en alvorlig syk tilstand på skogsturen og Camilla blir fraktet til sykehuset. På sykehuset merker Camilla merkelige sider av seg selv som hun må for all det skjule for de andre. For det er noe med varmt vann og varme generelt som gjør til at kroppen hennes forandrer seg radikalt. Hvordan kan hun skjule dette i den normale hverdag når hun skrives ut igjen?

Vera Micaelsen kjenner jeg til som tidligere barne-tv programleder. Vet ikke om hun er det nå lenger (ser ikke på barne-tv), og nå har hun gitt ut ungdomsromanen: Hyperpubertet. Denne kom helt uventet i posten tidligere i høst (jeg liker overraskelser, ikke angående selve livet, men gjerne i bokform). Ingenting er som en uventet bok i postkassa. Ja takk, til bøker i postkassa i stedet for alle disse reklameflyerne som går rett i containeren med en gang.

Med stor usikkerhet og meget skeptisk leste jeg denne boka. For bokomslaget og ikke minst, tittelen fikk meg til å tenke: Er dette en bok for meg? Shit au. Jeg leser jo all mulige bøker fra forskjellige sjangre og for forskjellige målgrupper, så hvorfor ikke? En bok er en bok og jeg leser alt det jeg kommer over. Det er bare sånn jeg er. Det tok litt tid før jeg leste denne på grunn av at jeg måtte lese noen andre bøker først. Prøver å prioritere bøkene så godt jeg kan. Både av de jeg får av forlag/forfattere og de jeg kjøper selv. Vil jo gjerne lese alle bøkene jeg får og har. Vil ikke gå glipp av noe, så bedre sent enn aldri ...

Boka handler om riktige og feil valg. Camilla blir "vennegjengens" plutselige kule jente. Med hennes flaue, offentlige og ikke minst, ufrivillige opptrinn lager "venninnene" hennes korte videoer med Camilla som hovedperson. De legger ut videoene på bloggen deres på nettet. Camilla blir skolens store snakkis og veldig raskt populær på grunn av videoene med hennes flauser som blir lagt ut og spredt på nettet. "Hennes" videoer får mange visninger på veldig kort tid og Camilla føler at det er feil. Venninnene filmer henne i smug i mange pinlige situasjoner uten Camillas samtykke og syns at alt går ut over styr. Hun vet ikke helt hvordan hun skal håndtere alt dette. Og det virker som om alle plutselig vil ha en bit av henne. Faren til en av "venninnene" hennes bestemmer seg for å bli Camillas "manager" og moren hennes blir overlykkelig av å høre hvor berømt datteren hennes er på grunn av disse videoene. Men det er bare et problem. Camilla vil ikke være kjendis, og hun er lei av å føle seg mobbet av sine såkalte venninner og alle andre. Samtidig har hun kroppen sin som oppfører seg rart når hun minst venter det å "kontrollere". Hva i all verden skal hun gjøre for å få et normalt liv igjen?

Vera Micaelsen skriver veldig overdrevent (noe som er poenget med boka) og skaper det ene hysteriet etter det andre for hovedpersonen, Camilla. Selv om boka ikke ble så hysterisk morosm for denne leseren tar Vera Micaelsen opp et viktig tema. Nettopp: nettmobbing. Det er noe som dessverre foregår altfor mye av i dag. Det er jo som kjent mye lettere å mobbe noen, henge ut noen på nettet enn å gjøre det i det virkelige liv. Begge metoder skjer den dag i dag og det er selvfølgelig meget trist og ikke minst dumt. For hva skal offeret gjøre når det blir for mye? Det er et aktuelt tema som Vera Micaelsen gjør smart i å ta opp med denne boka.

Men dessverre har ikke Vera Micaelsen og jeg samme type humor. Joda, enkelte scener og situasjoner er nok komiske, men syns likevel ikke at det er festlig. Ikke festlig nok til å le, i alle fall. For meg ble det for mye styr og masete. Det blir for mye av mye og da kveler det historien, i alle fall for denne leseren. Camilla er en person som er lett å like og jeg ville finne ut hvordan det ville gå med henne, selv om historien er forutsigbar. Jeg ville se om jeg fikk rett. Jeg ville bare hennes beste. Men bortsett fra det så er ikke Hyperpubertet min type bok, men kanskje vil boka treffe for den rette målgruppen og gi dem et par latterhikst. Man vet jo aldri. Vi mennesker er jo så rare på hver vår egen måte:)

Veldig bra.

Nå kommer den som film også.