Bokelskere.no

Leste Donald på do under hele oppveksten, men nå har jeg ikke noen form for lesestoff på do i det hele tatt. Vil ikke ha med meg tegneserier/bøker inn på badet. Har vel blitt fisefin med åra:)

De morsomste kommentarene jeg har lest på lenge:) Hun får ikke så mange positive tilbakemeldinger her heller: http://www.youtube.com/watch?v=5ou_oOGuDBw&feature=player_embedded Spørs om hun ikke begynner å kommentere/kjefte på youtube også:)

Den første og siste boka jeg kommer til å lese av Holt. Leste den kun fordi den var reklamert som lukket-rom mysterie (et plott som jeg elsker), men boka var både kjedelig og platt skrevet. Det var heller ikke vanskelig å gjette hvem den skyldige var.

Denne boka var "tilfeldigvis" synlig på et nattbord i en tv-serie som heter No ordinary family:)

Det er sant det (bare se på JK Rowling. Hun fikk avslag etter avslag fra flere forlag med Harry Potter). Men når jeg ser på forskjellige kjendisbøker, virkelighetsbøker, selvhjelpsbøker og en god del romaner, så virker det av og til litt for enkelt å gi ut en bok likevel, selv om jeg vet at alle forlag har faste kriterier. Det virker som det gis ut bøker om absolutt alt for tiden.

Man tror ofte at livet er tøft og det er lett å synes synd på seg selv, men det er alltid noen i verden som har det verre, mye verre på en eller annen måte og livet er ikke bare en dans på roser. Winter’s Bone er et godt eksempel på akkurat det.

Ree er en jente på 16 år, men man skulle tro hun var mye eldre med tanke på alle pliktoppgavene hun har og hvor modent hun oppfører seg. Men så har hun heller ingen annet valg enn å være voksen siden hun er den eneste som er i stand til å ta seg av hjemmet. Hun bor i et hus som ble bygget i 1914, så huset er ikke i tipp topp stand, men det går an å bo der. Hun har en mor som hun må ta seg av og to yngre brødre. Moren hennes har vært fjern i mange år og er stort sett i sin egen verden. Derfor er det ingen hjelp å få fra henne. Og brødrene hennes er unge og hver dag må Ree sørge for at de kommer seg på skolen. Faren hennes har hun ikke sett på lenge. Han har ikke vært hjemme på lenge. Så det er ikke mye hjelp å få. Derfor må Ree forsørge seg selv, moren hennes og småsøsknene hennes. Noen må jo sørge for at ting går som normalt.

En dag dukker sheriffen opp på et uventet besøk. Han gir henne beskjed om at faren hennes må møte opp i retten neste uke – hvis ikke kommer huset til å bli solgt. Ree skjønner alvoret fordi hvis de mister huset – har de ingen steder å dra. Hun må ha det for å kunne passe på mora og småsøsknene. Huset er den eneste tryggheten hun har. Hun kan ikke miste det. Hun må finne faren hennes, men problemet er at hun vet ikke hvor han er. Hun må sørge for at han møter opp i retten uka etterpå slik at hun og de andre ikke mister huset og eiendommen. Ree finner fort ut at det er ikke bare, bare å finne faren hennes og hun oppdager det er vanskelig å få svar fra folk i bygda. Hun må gå til Uncle Teardrop. En fyr med tre dråper ved/under øyet (les boka hvis du ønsker å finne ut hvorfor) og han har et øre mindre. Kanskje han vet hvor faren hennes oppholder seg eller hjelpe henne å finne ham? Vil hun finne faren hennes i tide eller vil hun miste alt?

Jeg hadde ikke hørt om boka Winter’s Bone før den allerede var filmatisert og Oscarnominert. Så jeg tenkte jeg måtte lese boka før jeg ser filmen. Jeg hadde heller ikke hørt om forfatteren Daniel Woodrell, selv om dette er hans åttende roman, men bedre sent enn aldri. Jeg rakk i det minste å lese boka før jeg ser filmen. Jeg må lese boka før jeg ser filmen – i hvert fall når jeg vet at filmen er basert på en bok. Det er ikke alltid like greit å holde oversikten siden det er så mange filmer der ute som er baserte på bøker.

Men tilbake til selve boka. Jeg visste ikke helt hva Winter’s Bone (selv om jeg hadde sett traileren). Syntes den var litt diffus. Rees kamp om å finne faren hennes var rett og slett fascinerende. Dette er ei jente med bein i nesa, bokstavelig talt! Jeg elsket væremåten. Hun er ganske rett på sak og vet hva hun vil for å ordne opp i ting. Og hun tar ikke et nei for et nei når det er noe hun vil finne ut av. Hun er veldig voksen for alderen. Som leser må man bare bli imponert over henne.

Da jeg først begynte å lese Winter’s Bone, tenkte jeg at denne ville vel ikke ta så lang tid til å lese ut. Det er en ganske tynn flis på bare 193 sider. Men innholdet er lettlest, men tungt fordøyet. Jeg trengte litt tid til å fordøye boka innimellom og jeg ville ikke at den skulle ta slutt med det første. Jeg ville bruke tid på den og dermed gjorde jeg det. For den er ganske brutal og voldelig (noe jeg elsket), men samtidig hjerteskjærende og man ville bare Rees og hennes nærmeste det beste.

Winter’s Bone er mitt første møte med Daniel Woodrell, men definitivt ikke det siste. Han skriver rått og brutalt. Han bruker ikke mange ord for å beskrive intense situasjoner. Der minner han meg veldig mye om Cormac McCarthy. Har Daniel Woodrell en liten Cormac McCarthy i magen? Uansett om boka er på få sider, og fortalt på få sider, er den tungfordøyelig og en fornøyelse å lese. En bok jeg aldri kommer til å glemme. Og skal jeg se filmatiseringen? Selvfølgelig! Anbefaler også boka for dere som allerede har sett filmen.

Vampyrer er udødelige. De har overlevd århundre etter århundre – i litteraturens verden. Vampyrer går aldri av mote. Det er bare å innse det. Vampyrer er kommet for å bli!

Den unge engelskmannen Aubrey reiser sammen med Lord Ruthven til Roma og forskjellige steder. Etter hvert som Aubrey er mer sammen med denne mannen, får han en følelse at det er noe med denne mannen, noe uvanlig, men han vet ikke helt hva det skyldes. Det er noe under overflaten som skurrer. Aurey får en følelse av at han ikke kan stole helt på denne Lord Ruthven. For under reisen skjer det merkelige ting. Og når han finner ut at søsteren hans, har funnet den rette og skal gifte seg, får han panikk når Aubrey finner ut hvem hans søsters utvalgte er.

Dette er en tynn oppsummering av boka. Jeg vet det. Grunnen til det er at både boka og historien er veldig tynt skrevet av John Polidori – så jeg er redd for å si for mye. Men til tross for tynn historie, elsker jeg atmosfæren og observasjonene i Vampyren. Det fantes mange sagn og myter om vampyrer, men Vampyren av Polidori er den første om vampyr som er skrevet i engelsk litteratur og den første beskrivelsen om en vampyr på gammeldags vis (Ikke vampyrer som glitrer i sola!). Det var i 1816 da det ble uvær og mens stormen herjet, oppholdt Lord Byron, John Polidori (som også var Lord Byrons lege), Mary Wollstonecraft Godwin og Percy Bysshe Shelley (som senere giftet seg med Mary) Denne gjengen oppholdte seg i Villa Diodatived ved Genèvesjøen i Sveits. Mens stormen herjet, foreslo Lord Byron å skrive hver sin spøkelseshistorie. Der ble Vampyren og Frankenstein til.

Vampyren er basert på et fragment eller bruddstykker av Lord Byron. Lord Byron skrev begynnelsen på en fortelling om vampyr som han har hørt gjennom forskjellige myter og legender. Polidori ble inspirert av denne fortellingen og brukte Lord Byron som en inspirasjon til skapningen Lord Ruthvin i hans fortelling om Vampyren. Vampyren ble aldri noen suksess og Polidori slet med gjeld. Heller ikke hans legekarriere ble noe å leve av. Dermed tok han selvmord, bare 26 år gammel. Det var ikke før 1830 at Polidoris Vampyren virkelig tok av og ble oversatt til flere språk.

Grunnen til at jeg sammenligner John Polidori med Stephenie Meyer er at Polidori skrev ganske tynt og det gjør Stephenie Meyer. Skrivemåten hennes er virkelig ikke imponerende, men med likhet med Polidori, skapte hun en vampyrbølge. Vampyrer er rett og slett udødelige.

Og selv om Vampyren er en ganske tynn historie, lettlest, morsom, så er den fascinerende og interessant. Det er også en kjekk innføring på hvordan vampyrer var på den gammeldags vis. Slik som jeg fremdeles betrakter dem. En bok som absolutt er verdt å få med seg.

Det som er litt synd er at oversetteren ser ut til å ha oversatt dette i hui og hast. Det er altfor mye skriveleifer i en slik tynn bok så det hadde ikke skadet om boka havnet i korrekturkverna en gang til før den ble publisert.

Lord Byron uferdige fortelling (Augustus Darvell) er også med i boka som John Polidori ble inspirert av. Må si at Polidoris var bedre. Elsket måten han beskrev Lord Ruthven og fortellingen er veldig atmosfærisk.

Har den på engelsk. Har helt glemt at jeg hadde den. Skal lese den så fort det lar seg gjøre. Må bare lese noen andre bøker først:) Men takk for påminnelsne:)

Samme her. Leste jo en del barne/ungdomsbøker, men valgene falt oftere på voksne krimbøker da jeg var mindre. Det fenget meg mest på den tiden. Det er først nå jeg har fått stor interesse for barne/ungdomslitteratur. Syns også det er mye, om ikke mer å velge blant for den yngre garde innen ungdomslitteratur enn da jeg var ung på 80 - 90 tallet. Det er mye bøker nå for de unge som frister meg til å lese - selv i "voksen" alder. Så nå blander jeg både ungdom og voksenbøker så godt jeg kan. Ja takk, begge deler:)

Ingen årsak:) Tipper hun vil elske den! Jeg hadde heller ikke hørt om Maria Gripe i min barndom, selv om jeg leste mye da også, men aldri for sent å lese barne/ungdomsbøker:) Så håper dere vil like boka like mye som jeg gjorde:)

Anbefaler det på det varmeste:) Jeg hadde ikke hørt om den boka i barndommen så jeg gikk glipp av den og jeg leste den for første gang tidligere år. Jeg må si jeg falt pladask for den boka. Og jeg kommer til å lese den flere ganger selv. Så ja, jeg anbefaler deg å lese den igjen:)

Det ser ut som man kan gi ut bøker om absolutt alt i disse dager. Kriteriene for å gi ut en bok virker ikke så store for tiden....

Du kom meg i forkjøpet;) Tenkte å nevne det jeg også:)

Hehe, takk for det. Tenkte ikke over det da jeg selv skrev det.Det skulle ha vært et slikt slagord etter hvert tv-program på tv'n. Med tanke på den tv-slaven jeg er. Ser stort sett alt unntatt Paradise Hotel:)

Den eneste boka jeg kan komme på nå er De Utvalgte av Sharon Bolton. Jeg var fanget i den voldsomme spenningen både i begynnelsen og midtdelen av boka, men da det kom mot slutten, ble det så overdrevet og alt for mye på en gang at det ble latterlig. En god bok, men skulle ønske at slutten var annerledes.

Jeg går sikkert ikke glipp av noe. Så jo det som var der da det var mammutsalg, så jeg går sikkert ikke glipp av noe spesielt:) Anbefaler gjerne at du leser Djevelens eliksirer først. Den kan virke til tider latterlig, men den er veldig spennende også:) Kos deg:)

Gled deg til Djevelens eliksirer. Den er festlig:) Hvor lenge varer Norlisalget? Vet du det?

Aner ikke. Har ikke lest den selv ennå:) Men det er godt mulig. Har hverken lest den svenske eller den norske utgaven. Men har veldig lyst til å lese den norske utgaven. Syns den høres morsom ut jeg.