Ja, har lett en timestid nå og nei, jeg glemte den ikke igjen i butikken. Sånt skjer aldri meg når jeg skaffer bøker. Da sørger jeg for at bøkene mine blir med meg hjem. Jeg kjøpte den og en til. Jeg hadde lenge sett etter den boka i diverse bokbutikker, og da jeg skulle bare stikke innom en dag for å "se" kom jeg tilfeldigvis over den. Har lenge vært nysgjerrig på denne og tenkte kanskje å lese den i natt, men neeeei da;) Håper den dukker opp snart. Jeg skylder på Schubert. Han må ha tatt den. Kan ikke skjønne noe annet:)
I mellomtiden får jeg bare se etter en annen bok for i natt. Har lest ut De dødes tjern og orker ikke å skrive omtale om den før i morgen, men må ha noe å lese i, i mellomtiden:)
Gleder meg til din omtale av Alle norske spøkelser omtale. Liker å se hva folk mener om de samme bøkene jeg leser. Kommer til å lese den så fort jeg finner den:)
En bok jeg hadde ønsket meg lenge. Kjøpte den siste dag før påskeferien startet. Skulle finne den frem nå i kveld, men jeg finner den ikke noe sted. Mystisk. Det spøker visst ;) Men håper den dukker snart opp igjen for nå er jeg lei av å lete.
By the time the hole was dug, Steven knew he would carry on, even when the point was not merely to keep to keep himself warm. Digging had given his life purpose. It was a small, feeble purpose and was unlikely to end in anything more than a gradual tapering off into nothingness. But purpose was something, wasn’t it? A small, mean voice somewhere nagged that it meant nothing. It all meant nothing. But here was another, stronger voice in Steven. It had no answers, only another question, but it was this question that kept him digging until well after an unseen sun set in the invisible sky. If it all meant nothing, why did it matter so much?
As he crossed the car park, Steven peered idly into the cars. Sometimes people left dogs in their cars on hot days. Steven dreamed of finding a dog in a car on a hot day and being forced to smash the window to rescue it, then taking it home with him, secure in the knowledge, he'd saved it from stupid, underserving people.
Hvem kan man stole på når noen av dine nærmeste lyver for deg?
Skolelærer Martin Bakke, blir oppringt av hans beste venn, Sven. Sven vil at de to skal treffes for han trenger noen å snakke med. De to møtes på Brogstad golfbane etter mørkets frembrudd og Martin ser at det er noe som tynger bestekameraten. Etter praten, skiller de lag. Ved en tilfeldighet neste morgen, finner Martin kameraten død på golfbanen. Hvem står bak mordet og hvorfor? Martin er nødt til å finne det ut før han kan få en normal hverdag igjen.
Som sagt så elsker jeg gammeldags krim. Syns det er en slags sjarm med gammeldags krim som jeg ikke kan forklare. Det er en sjanger jeg går aldri lei av selv om det er meget forutsigbart, men det er underholdende og greie bøker å slappe av med. Det er morsomt.
Jeg har lest en bok av Gerd Nyquist før så hun var ikke ukjent for meg. Oppgjennom tidene har jeg vært med i fryktelig mange bokklubber. Da jeg gikk på barneskolen var jeg nok medlem i altfor mange. Jeg var medlem i en Disney bokklubb, TL. Klubben (of course), Pennyklubben, en klubb jeg ikke husker navnet på og en som het Krim&Spenning. Jada … jeg interesserte meg for krimsjangeren veldig tidlig allerede da jeg på midten av barneskolen og leste bedre på egenhånd, leste jeg veldig mye krim og jeg husker at Gerd Nyquists Stille som i graven var en av dem. Den fikk jeg fra Krim&Spenning klubben. Jeg hadde allerede da lest en del Agatha Christie (husker Ti små negerbarn var den første). Så nå var det lenge siden jeg hadde lest noe av denne damen som døde i 1984, året etter at jeg ble født.
For å være ærlig kan jeg ikke huske så mye av innholdet til Stille som i graven siden det er så mange år siden så jeg kan ikke sammenligne. Men boka Avdøde ønsket ikke blomster har stått ulest i hyllene i et par år, og tenkte å blande årets påskekrim med både gammelt og nytt. Tenkte jeg skulle lese en god del i påska, men ikke alle dagene går jo ikke som planlagt så jeg har ikke fått lest så mange bøker som ønsket ennå, men jeg har jo hele påskehelga på meg å gjøre noe med det.
Siden jeg ikke vil røpe særlig mye om boka med tanke på at den er svært kort og forutsigbar, velger jeg å ikke si altfor mye om den i omtalen for ikke å ta vekk spenningen. Den er litt vanskelig å skrive om uten å røpe for mye. Det eneste jeg kan si er at Avdøde ønsket ikke blomster var en underholdende, småspennende og sær kriminalroman fra gamle dager. At den hadde en snerten slutt scorer hos meg. Men ellers syns jeg den var litt vel treg og forutsigbar. Kjenner jeg meg selv rett kommer jeg nok til å lese mer av Nyquist i fremtiden.
Takk for tilbakemelding:) Den høres spennende ut. Skal ta den frem i sommer for da har jeg tenkt å dykke litt og prøve meg litt på diverse fantasyserier som jeg lenge har vært nysgjerrig på for da har jeg bedre tid til å bli kjent med en sjanger jeg har lest altfor lite av. Har visst noe å glede meg til:)
Buffy the vampire slayer var mye bedre. Originalserien til Angel:)
Huff ja, slike personligheter er kjempeslitsomme. Vampyrer og andre heltinner som tror at det er så kjempevanskelig, men så trenger hun ikke å anstrenge seg likevel for å vinne kampen mot det onde.
Mye bedre om heltinner får seg en real knekk og må nesten lappes sammen og psyke seg opp for å komme seg gjennom neste utfordring. Ikke på grunn av at det er mer menneskelig, men realistisk og noe å kjenne til. Og om man taper en kamp, gjør det heller ikke noe.
Jeg likte Angel i serien Buffy the vampire slayer godt for at selv om han skulle være sterk, så søkte han hjelp hos både Buffy og vennene hennes. Søkte om råd og trøst. Og viste hva han kunne mestre og ikke. Det er slike vampyrer, helter og heltinner jeg vil gjerne lese om. Personer som er sårbare, men som kan reise seg opp igjen uten å overdrive.
Ja, for hvem liker vel helter og heltinner som kan og er best i alt? Det er fryktelig irriterende og våsete å lese om. Selv om de er vampyrer.
Jeg gleder meg allerede å høre hva du syns om den:)
Den passer ypperlig som påskekrim:)
Les den, les den, les den, les den. Nevnte jeg at du skulle lese den?:) Gjør det. De dødes tjern er et mesterverk!
Hehe, jeg har sett filmen en del ganger ja. Ikke akkurat den beste jeg har sett, men sjarmerende som gammeldags skrekkfilm da. Anbefaler deg å lese boka. Den er så mye bedre og det er verdt det selv om du skulle få mareritt:)
Hehe, takk. Jeg bare digger De dødes tjern. Har blitt så knyttet til den boka av en eller annen grunn. Jeg anbefaler også gjerne Radioteaterets versjon av boka. Den er glimrende den også!:)
De dødes tjern (noe jeg leser hver påske. Har gjort det siden videregående), Sort messe (har aldri lest den før, men er nysgjerrig og syns det er på tide å ta den frem i påskehelga), Enhjørningen av gode gamle Bjerke. (Jeg elsker krimbøkene hans veldig godt. Enhjørningen er en av de få jeg ikke har lest ennå.) Blacklands av Belinda Bauer (kjøpte den på engelsk i fjor, og siden den har fått så gode anmeldelser må jeg bare lese den snart) og til slutt en bok jeg holder på med: Avdøde ønsket ikke blomster av Gerd Nyquist. Lang liste som jeg forhåpentligvis kommer meg gjennom og for en gangs skyld har jeg tenkt å komme meg gjennom disse bøkene som jeg har planlagt istedet for å legge inn andre.
Hva er det visse innbyggere i Skeleton Creek holder skjult for Ryan og Sarah?
Denne oppfølgeren treffer vi igjen Ryan og Sarah. Bestevennene som ikke får treffe hverandre fordi disse to ikke betyr annet enn trøbbel. Spesielt foreldrene til Ryan er ikke særlig begeistret over Sarah. Grunnen er at Ryan brakk beinet i muddermaskinen som ligger i utkanten av Skeleton Creek, i skogen og på grunn av dette og mye annet, mener de at Sarah ikke gjør annet enn å føre deres sønn i trøbbel. Derfor nektes Ryan av foreldrene å treffe Sarah. For å være helt sikre på at han ikke treffer Sarah på noen måte, sjekker de både datamaskinen hans og mobilen. Men det de ikke vet er at Ryan kan mye mer om teknologi enn det foreldrene hans gjør, og derfor blir det lett å lure foreldrene. Han vet å slette spor på datamaskinen uten at foreldrene hans merker det.
Ryan og Sarah kommuniserer med leseren på hver deres måte. Ryan fører dagbok (som vi leser), og underveis følger det med illustrasjoner og passord. Hver gang vi får et passord må vi gå inn på sarahfincher.com og der skriver vi inn passord for å se video. På disse videoene får vi se Sarah som snakker til Ryan. Enten snakker hun til ham og lufter sine tanker om det mystiske i Skeleton Creek ellers så filmer hun steder hvor hun utforsker ting. På denne måten beholder de kontakten. Og alle mail Ryan får fra henne og videoer, sørger han for å slette så ikke foreldrene hans får se sporene. Ryan og Sarah må løse forskjellige mysterier som foregår på hjemstedet deres og får å gjøre det er dette den eneste måten å gjøre det på.
For det første foregår det noe mystisk angående den nedlagte muddermaskinen. Noe holdes skjult der, men hva og hvorfor? De vet også at det spøker der av gamle Joe Bush som ble drept ved et uhell for mange år siden. Dessuten foregår det mange andre merkelige ting i Skeleton Creek. Spesielt skiltet med den kråka som henger over hovedinngangen til biblioteket. Det hender den peker i forskjellige retningene og disse to ungdommene er helt sikre på at det har en eller annen betydning etter et funn de har gjort. Og Ryan sliter med å stole på foreldrene hans, spesielt faren. For Ryan og Sarah har oppdaget at det også finnes et hemmelig samfunn i Skeleton Creek som kaller seg Crossbones. Han tror kanskje faren hans er medlem i det samfunnet, men er ikke helt sikker. Han føler han må være ekstra på vakt når det gjelder ham.
Hva er det som egentlig skjer i Skeleton Creek og hva er det medlemmene i Crossbones holder skjult?
Helt siden oktober har jeg ventet på oppfølgeren for jeg falt pladask for dette konseptet. Jeg var ærlig talt litt skeptisk i begynnelsen, men det tok ikke lang tid før jeg ble hekta. Jeg liker denne kombinasjonen mellom lesing og bruk av datamaskin. Jeg syns det er en kreativ måte å lese mysterier på. Hadde dette vært les boka og bruk mobilen din konsept hadde jeg nok ikke brydd meg om dette konseptet for jeg er ingen ivrig mobilbruker. Bruker den som regel som alarmklokke og resten av dagen ligger den enten i skolesekken eller i veska. Jeg liker ikke å snakke i telefon, så derfor er mobilen min pent brukt. Sender nesten aldri sms heller for det blir jo gitt og fås beskjeder gjennom nettet stort sett likevel. Men datamaskin eller latop som jeg har, bruker jeg ofte eller så å si hele tiden. Så jeg er glad dette er bok og data konsept. Det faller i smak hos meg. Jeg gledet meg hver gang til et nytt passord kom og hva som ville skje videre.
Denne gangen syntes jeg ting var litt forutsigbart med tanke på at jeg var gjennom dette konseptet i forrige bok og storyen hadde ikke like stor tempo som den forrige, men er likevel kjempefornøyd med fortsettelsen. Jeg storkoste meg, og selv om det var litt forutsigbart enkelte ganger og ble ikke særlig overrasket på slutten, så holdt boka interessen min hele tiden. Jeg brukte tid for å nyte boka i stedet for å rushe meg gjennom den med tanke på at jeg ventet en del måneder på at denne oppfølgeren skulle komme. Så jeg tok meg god tid og ville nyte denne.
Som sagt i omtalen av forrige bok, mener jeg fremdeles at dette er et godt konsept også for ungdommer som ikke er spesielt glade i å lese. Bruken av dagbokform og snutter vil kanskje vekke og gi leselyst? Hadde jeg vært lærer ville jeg ha gjort et lite prosjekt med klassen jeg underviste i og se hvor godt dette ville fungere for målgruppen denne boka egentlig er beregnet for. Tror det hadde vært spennende. Men så er jeg ikke lærer, og for dere som er lærere, gjerne prøv det. Kanskje elevene dine vil få større leseglede av å lese Skeleton Creek og Ånden i maskinen hvor de kan både lese og bruke datamaskin. Kanskje det er en kombinasjon som vil falle i smak?
Selv om jeg er noe eldre enn bokas målgruppe, så storkoste jeg meg hele veien og gleder meg allerede til neste bok i serien og klarer ikke å vente til å være med videre i dette mysteriet. Jeg er spent på som kommer til å skje i neste bok!
Jeg elsker krim som er annerledes og skiller seg ut i mengden. Skal se å få lest den i løpet av året.
Har kommet over denne mange ganger og vurdert å kjøpe den, men alltid har noe holdt meg tilbake uten at jeg vet noe om det. Den virker jo spennende.
Syns det er morsomt med kallenavn. Fikk kallenavnet Rufsetufsa da jeg gikk på folkehøgskole. Fordi jeg har hår på hodet som lever sitt eget liv.
Hva er normalt?;) Du er veldig koselig du også, da, Gretemor.