Bokelskere.no

Jeg anbefaler boka på det varmeste. Jeg har veldig lyst til å se filmen, men vil fordøye boka først:) Som regel er jo bøkene bedre enn filmatiseringene, så jeg tror nok du kommer til å like boka også:)

Ja, De gales hus er en god leseropplevelse. Boka er så varm og lunefull på en spesiell måte og som du sier, så mestrer Fossum alle sjangre. Hun debuterte med en diktsamling. Og hun imponerer stadig måten hun beskriver folk på. Jeg blir så godt kjent med karakterene.Det er derfor jeg liker Fossums bøker så godt. I alle fall de fleste bøkene hennes:)

Når livet blir tøft og vanskelig…

Hajna er en ung og miserabel kvinne. Hun løper gjennom et vindu i et forsøk på å ta livet av seg selv, men mislykkes og dermed blir hun tvangsinnlagt på Varden, et hjem for mennesker som av en eller annen grunn ikke føler seg hjemme i samfunnet. De er outsidere som ikke er helt sikre på hvordan man takler livet eller hva de egentlig vil med det. I mellomtiden er de på Varden for å finne ut av akkurat det.

Etter mislykket selvmordsforsøk, prøver Hajna å sulte seg i hjel. Lenge før selvmordsforsøket har hun sluttet å spise for flere dager siden og på Varden spiser hun heller ikke. Hun vil bare dø, sakte, men sikkert. Samtidig oppdager hun også sakte, men sikkert at hun trives på Varden sammen med disse underfundige menneskene som hun får raskt kontakt med. De bryr seg om hverandre og tar vare på hverandre så godt de kan. En virkelig sammensveiset gruppe. I alle fall for de fleste.

Karin Fossum imponerer meg stadig når hun beskriver mennesker. Derfor liker jeg bøkene hennes veldig godt, spesielt kriminalromanene hennes med fantastiske Konrad Sejer. Som i kriminalromanene hennes, beskriver hun også i denne boka personskildringene ypperlig. Hun har en fremragende psykologisk innsikt. Og måten hun beskriver utseende deres på gjør det veldig lett å se for seg disse personene. Man blir så godt kjent med dem og det er lett å føle sympati for hver enkelt person.

Jeg leste som kommentar på bokelskere.no av ei som listet opp to forfattere hun mente var overvurdert og hun mente at Karin Fossum var en av dem. Fordi hun mente at hvis du har lest en bok av Fossum, har du i det minste lest halvparten. Og min tanke da var: Er det ikke slik med alle forfattere? Alle bøkene til hver forfatter, eller i det minste de fleste bøkene er veldig like og enten så liker du skrivestilen deres eller ikke. Sånn er det bare. Og som kriminalforfatter er hun mye bedre enn Lindell, Läckberg, Larsson osv, som skriver i krimsjangeren. Og her beviser også Fossum at hun er en dyktig romanforfatter. Man blir så godt kjent med personene og miljøet. Man blir fort til en del av det.

De gales hus har i flere år stått ulest på hylla (fy skamme meg). Jeg vet ikke hvorfor den har stått ulest så lenge, men det er dessverre flere bøker som lider med å vente på å bli lest av meg, men jeg er ikke tom for lesestoff heldigvis! De gales hus er en varm og morsom (litt feil å kalle den morsom også, men hvis dere leser den, så skjønner dere hva jeg mener). Den fikk meg flere ganger til å trekke på smilebåndet og selv om det er noen dager siden jeg leste den, så jeg griper meg stadig å tenke på den. Den er fin å tenke tilbake på. Spesielt hvis det er noen ganger man syns livet føles hardt så er det alltid noen som har verre enn deg og da er det kanskje lettere å sette pris på det man har. At man ikke har det så verst likevel. De gales hus er en lunefull bok å lese og en bok som er lett å bli glad i på en sær måte.

Jeg også syns det er spennende å lese litteratur som reiser og prøver seg på forskjellige kulturer (jeg tror du ville ha likt Shantaram!). Om han som flykter fra et fengsel i Australia og ender opp i India. I hvert fall i flere år. Veldig inspirerende lesing.

Og jeg kunne ha tenkt meg å lese flere lignende bøker, men er redd for at slike bøker blir litt damete, bortsett fra Shantaram. Den er stikk motsatt:)

Jeg har lyst til å lese bøker om folk som reiser uten at tonen blir for damete og sytende, hvis du skjønner hva jeg mener. Det var vel derfor jeg likte Shantaram godt. Først og fremst at det var skrevet av en mann og stoffet var veldig røft, men også litt soft uten at det ble for pløsete. (Vanskelig å beskrive:)

"Men å lese om en fraskilt kvinne i 30-årene sin reise for å finne seg selv, stable livet på beina og "våkne opp" åndelig via meditasjon og bønn + + var ikke innertier denne gangen."

Hehe, du sier noe der. Ikke akkurat fristende lesestoff, men har hørt så mange delte meninger om boka og da blir jeg litt nysgjerrig på boka. Er alltid nysgjerrig på om hvilken side jeg kommer på når jeg leser elsk/hat bok (hvis du skjønner hva jeg mener). Kommer muligens til å lese boka en gang. Men filmen kommer jeg antagelivgis til å styre unna. Syns fleste av filmene som Roberts er med i er en smule oppskrytt:)

Har du forresten sett reklamen om han Tom (husker ikke etternavn) som er programleder for 71 grader nord når han ligger i teltet? Han leser denne boka i reklamen. Litt småkomisk:) For det virker ikke som det er hans typiske bok, som også muligens er meningen.

Har litt lyst til å lese den boka, men er redd den kanskje er litt for mye chick lit? Også vet jeg at det er Julia Roberts som spiller i filmen, og jeg vet ikke om jeg holder ut å lese en bok og forestille meg hovedpersonen som henne for jeg er ingen fan av Roberts.

Likte du ikke de to første, liker du sikkert ikke denne heller. Jeg tror det er fordi man falt pladask for Potensgiverne, at man leser hennes andre bøker, og liker dem. Jeg storkoser meg med bøkene, og blir glad i hovedpersonene for deres ektehet - minner meg om mange jeg kjente og kjenner, fra oppveksten på bygda. Plot'ene, samtalene, språket og beskrivelsene i bøkene er som menneskene: enkle, naive, ærlige og ekte. Ser man etter andre kvaliteter, bør man nok velge andre bøker å lese!

Jeg fikk 6 av 12. Godt gjort siden jeg ikke hadde lest noen av bøkene og ikke hørt om alle heller. Har lest svært lite norsk litteratur i de siste årene. På tide å gjøre noe med det kanskje?:)

Ja, tror du det? Jeg håpa litt på at det skulle bli de to... :-)

Steinansikt. Under hele boka har jeg alltid det samme steinansiktet, som jeg kaller det. Er vel for konsentrert til å skjære grimaser da. Har også steinansikt når jeg ser komedier? Hvorfor? Det er sjelden jeg ler av komedier. Men husker svært godt at læreren vår tok med klassen for å se The Lion King på kino da jeg gikk på barneskolen og gråt og gråt da faren til Simba døde. Da var jeg svært takknemlig over at det var mørkt i salen:)Men ellers både når jeg leser en bok og ser film så har jeg bare et ansiktsuttrykk som jeg kaller for steinansiktet:)

Hehe, ingen årsak:)

Og nå har du 101 som i 101 dalmatinere ;)

Leser mange serier jeg også. (Det er jo så mange å velge mellom). Så det er ikke alltid lett å holde seg til bare en:) Men jeg er enig i at de enkeltstående av Coben er bedre og jeg anbefaler virkelig at du leser Hold Tett hvis du likte I den skogen. Det er de to beste jeg har lest av ham så langt:)

Ja, tiden strekker ikke alltid til;) Selv har jeg hatt boka Caught (Tilgi meg) stående siden januar. Men skal lese den før året er omme. Har som tradisjon å lese minst en Coben bok i året. Kan jo ikke bryte den:)

Jeg har lest, I den skogen, Hold Tett, Når noen bare forsvinner, Ikke et ord og noen Myron Bolitar bøker jeg ikke husker titlene på, men de enkeltstående bøkene av Coben er selvsagt best. Så anbefaler at du gjerne leser flere. Bøkene hans er stort sett underholdende på en positiv og god måte:) Gleder meg alltid til å ta fatt på en Coben-bok.

Hei og beklager for at jeg ikke svarte med en gang. Jeg glemte det helt.

Ja, jeg er enig med deg i at The Woods (I den skogen) er mye bedre enn Når noen bare forsvinner. Når noen bare forsvinner syns jeg var en smule kjedelig og jeg likte ikke ”husmortonen” helt.

Jeg anbefaler virkelig Hold tight (Hold Tight) hvis du ikke har lest den. Virkelig spennende bok og er nesten på samme nivå som I den skogen.

Jeg har lest noen bøker fra serien hans, Myron Bolitar-serien, men må si at jeg liker de enkeltstående bøkene hans mye bedre. De er det mer fart i. Jeg gleder meg til å lese Caught (Tilgi meg) som også er enkeltstående. Jeg gleder meg til hver enkeltstående bok av Coben fordi de er så underholdende og engasjerende. Selv om fleste bøkene hans er av bestemt ”oppskrift” er det likevel noen twists and turns som forbauser meg. Og det liker jeg godt med Coben. Jeg vet ikke alltid hvor jeg har ham (eller hvordan jeg skal forklare det hehe…) Han skriver lekende thriller med mye fart og spenning. Derfor er han min favoritt innen thrillersjangeren.

Har aldri slitt med det problemet. Har ikke så mange at jeg må slette de;)

Ja huff, her var det mye kjent!! Flaut og veldig underholdende på samme tid. Men du - hva skjedde egentlig til slutt? Siste setningen er en tekstmelding fra bestekompisen Øystein, som skriver noe sånt som: Sweeeet! NÅ skjønner jeg hva du mente med "sommerfugler". Han hadde åpnet pakken med maleriet, som hun fikk fra Buddhisten. Men hva tror du han mente? Hva har jeg gått glipp av?

Hva med noe av Maria Gripe?

Leste den ferdig i forrige uke, og jeg har lest bedre av King, men denne er heller ikke den verste. Jeg er veldig enig med deg om barndommer og minner bryter mye av illusjonen. Det irriterte meg litt. Stor fan av King, men som sagt så er ikke Dreamcatcher den beste han har skrevet. Likevel er boka verdt å få med seg:)

Ja, det blir jo litt som Stephen King filmen, Children of The Corn hvor de kvitter seg med alle voksne. En skremmemde tanke;)