Med en boksamling på rundt 1000-1100 skjønnlitterære verker, pluss en mengde andre bøker i en leilighet på ca. 50 m², sier det seg selv at bøkene tar mye plass her hjemme. Dessverre er det få vegger i leiligheten, så jeg har måttet benytte veggplassen der den finnes. Størstedelen av bøkene mine er derfor plassert i alfabetisk rekkefølge, inndelt i sjangre, i bokhyller ute i gangen. En bokhylle har funnet veien til soverommet, mens bøker som leses/snart skal leses er å finne mer eller mindre overalt.
Kan hende det høres litt trist ut med bokhyller i gangen, men jeg blir i alle fall veldig glad hver gang jeg åpner ytterdøra her hjemme og straks får øye på skattene mine.
Det er deilig å lese noe som føles som nytelse Trond! Den fikk meg til å tenke litt på klassetilhørigheten min dog - ser at enkelte mener det er en bok om middelklassen for middelklassen. På den ene siden kan jeg se at den handler om klasse, på den andre føler jeg at enkelte av de eksistensielle problemstillingene som stilles ikke er så klasseavhengige.
Ja, syntes igrunn hele sitatet var ganske så ironisk..
Så bra at du er i gang igjen ;) Jeg har kommet til fjerde akt og koser meg som vanlig. Men; er ikke helt enig i din vurdering av Shakespeare på nynorsk. Jeg er bokmålsbruker, men ofte fortrekker jeg å lese bøker på nynorsk, også Shakespeare.... Synes rett og slett det er en vakker og svært passende målform for vår kjære dikters tekster.
Tror du iallfall kan finne noko av nytte i Moderne Litteraturteori (Kittang m.flere) og kanskje òg i Romanens teori (Lukàcs) og The Dialogic Imagination (Bakhtin). Lukke til ;)
LANCE
To be slow in words is a woman's only virtue.
Act 3, scene 1
Jeg leste Naustet i sommer og ble svært begeistret. Denne beretningen om en ung mann som på mange måter har stoppet helt opp i sin utvikling gjorde dypt inntrykk; han kommer liksom ikke videre med livet sitt. Jeg blir stadig fasinert over Fosses språklige rytme; det er som om den drar leseren framover i teksten. Likte også hvordan hovedpersonens fortid bit for bit blir avdekket. En av mine absolutte favoritter!
PROTEUS:
Upon some book I love I'll pray for thee.
Act 1, scene 1
Rett og slett utrolig bra. Nok snakka.
Ja, Fedras skjebne og sjølvtukt kan gå inn på ein kvar! Takka vere Shakespeare-prosjektet no i haust, har eg òg fått lest dette fantastiske stykket. Det er nettopp dette som er så fint å oppleve når ein les; inspirasjon til å søke enno vidare inn i litteraturens verd!
Her er mine tanker: for at den mest banale hendelse skal bli et eventyr, er det nødvendig og tilstrekkelig at man gir seg til å berette om den. Det er det som narrer folk: en mann er bestandig en beretter av historier, han lever omgitt av sine egne og andres historier, alt som hender ser han gjennom dem; og han prøver å leve sitt liv som om han fortalte dem.
Men man må velge: leve eller berette.
Ja la det være slik som på FB, YouTube osv så vil det ikke oppstå en slike ting som det som skjedde med deg.
Vårt eneste 'problem' ville da kun ha være ett eller annet besøk av et 'nett-troll'. Men det kan vi sikkert leve med ;)
PØH ja, brukte å si det en gang i verden. Men i dag sier jeg 'sikkert' ;-)
"Men jeg har respekt for at du snakker rett ut og ikke er redd for å snakke direkte til de det gjelder."
hmmm snakke direkte til de det gjelder??? Det gjør han da vitterlig ikke.
Så du har respekt for at noen snakker rett ut bare de ikke snakker om deg.
Jeg for min del ville ha foretrukket at personen sendte meg en mail eller bare glemt det hele.
Må bare lufte min misstro!!
Du sier du er 42 år og har blitt bøllet ut av dette forumet - nå følger jeg ikke med på alt som foregår her inne til en hver tid men har vært her inne lenge nok og lest nok innlegg fra de nevnte personene til å betvile dine påstander.
Må innrømme at jeg er litt lat til tider er glad at det finnes 'godt sagt', men det burde være alt etter min mening. Dette med å samle på seg stjerner er helt unødvendig.
Hvor ble Rose-Marie av hehe merkelig hvor vant man blir med bilder ;-)
Nei det har jeg ikke desverre. Men det skal jeg.
Takk for anbefalingen :)
Hadde same problem sjølv, måtte kike gjennom boksamlinga og fann ut at dei fleste bøkene eg har lest handlar om menn; her er få sterke kvinner å spore.. Kanskje med eitt unntak; Herbjørg Wassmos Dina. No er det rett lenge sidan eg las desse bøkene, men eg husker godt at denne sterke kvinneskikkelsen gjorde inntrykk!
Jeg har lest mange sterke kjærlighetshistorier, men den siste jeg leste som virkelig gjorde inntrykk er Norwegian Wood av Haruki Murakami. Hjerteskjærende trist å lese Toru Watanabes tilbakeblikk på hans tragiske kjærlighetshistorie med den psykisk ustabile Naoko, hans vennskap med Reiko og hans gryende forhold til den robuste og impulsive Midori..
Blant hundre døde historier finnes der tross alt et par levende. Dem vekker jeg til live med forsiktighet, ikke for ofte, av frykt for å slite dem ut.