Nå veit ikke jeg hva som skremmer deg, men jeg er veldig glad i novellesamlingene til Roald Dahl. Vil også tro at du kan få mye igjen av å se nærmere på noen av de klassiske gotiske romanene. Mange av disse er jo heller ikke voldsomt lange. Ellers finnes det en hel mengde ulike novelleantologier som burde fungere ypperlig. Jeg kan f.eks. anbefale Great Tales of Terror and the Supernatural, som er den beste skrekkantologien jeg har vært borti hittil. Den inneholder både navn som Faulkner, Dickens og Hemingway, og klassiske skrekkforfattere som Poe og Lovecraft. Om du ikke har noe imot å lese på engelsk, vil jeg absolutt anbefale deg å ta en titt på denne, men jeg tror også at det vil være rimelig uproblematisk å finne lignende antologier på norsk.
Årets snakkis på barnebokmessen i Bologna er en ny vampyr trilogi. Høres litt ut som Hunger Games med vampyrer ut i fra omtalen. Jeg venter i spenning til bøkene kommer ut våren 2012.
Del din smakebit eller les noen andres. 12 smakebiter er delt så langt i dag :)
Flere bøker lagt inn på listen, den består nå av over 40 bøker.
Jeg lot meg rive med fra første side og leste nesten uten stopp(i den grad det lar seg gjøre når man har to små barn ;)). Jeg levde meg inn i verdenen Ruth Lillegraven her har skapt, man kommer inn under huden til personene i boken og man blir knyttet til dem. Det at Lillegraven klarer den bragden det er å skape mennesker som leseren tenker på lenge etter å ha lagt fra seg boken er for meg et tegn på kvalitet. Jeg leser mye og det er ganske langt i mellom forfatterne som har den egenskapen.
Lillegraven skriver så fint om forholdet mellom mennesker som står hverandre nær, eller mennesker som i teorien burde stå hverandre nære. Alle hemmelighetene som finnes i denne familien gjør båndene mellom de forskjellige personene noe anstrengt. I de fleste familier finnes det vel en og annen hemmelighet, i noen familier finnes det mange, enkelte familier har uskrevne regler om ting som ikke skal snakkes om. Jeg må si at for min del gjør denne romanen meg litt ekstra oppmerksom på at jeg skal være glad og takknemlig for at jeg har et godt forhold til alle i min nærmeste familie. Ingen store hemmeligheter som skaper avstand mellom oss, ikke alle er så heldige.
Min fullstendige anmeldelse finner du i bokbloggen min Flukten fra virkeligheten.
Sleng dere med :)
Jeg glemte visst å nevne Poppy Z. Brite. Vil tro at det er gode sjanser for at du liker henne ettersom du liker Gaiman. Drawing Blood og Exquisite Corpse kan anbefales.
På ingen måte særlig sikre tips siden jeg ikke har lest noe av dette selv enda, men alt sammen står på leselista mi, og jeg ser for meg at noen av disse kanskje kan være i rett gate.
Dessuten må nesten Bret Easton Ellis og Chuck Palahniuk også nevnes. Både American Psycho og Haunted kan kanskje fungere. Choke kan muligens også passe inn.
Til slutt kan jeg nevne Parfymen av Patrick Süskind. Den varierer mellom å være rimelig ekkel og grotesk, og helt ekstremt absurd og vanvittig. Men først og fremst er den en rimelig solid roman.
Den finnes lett tilgjengelig bl.a. på youtube, så det burde være en smal sak å få sett den for de som måtte være interessert. Dessuten finnes den i to utgaver, en fransk- og en engelskspråklig, så språket burde vel ikke være til hinder for de fleste.
Litt gammel liste, men L'homme qui plantait des arbres må uansett nevnes. Noe av det beste jeg har sett av animasjon, og fullstendig nydelig på alle vis. Basert på en novelle av Jean Giono.
De er vel kanskje ikke smale nok, men både Infinite Jest av David Foster Wallace og Naked Lunch av William S. Burroughs skal være rimelig vanskelige å komme seg gjennom. Sistnevnte har jeg flere ganger hørt bli omtalt som direkte uleselig. Kanskje ikke så rart, ettersom den er et resultat av et slags ellevilt klipp-og-lim-prosjekt utført i heroinrus.
No One Belongs Here More Than You hadde jeg helt glemt! Det samme gjelder Eggers A Heartbreaking Work of Staggering Genius som noen nevnte over her. Fantastiske titler begge to. Og når du først nevner Milan Kunderas bok, må jeg nesten nevne One Hundred Years of Solitude av Gabriel García Márquez også. Av en eller annen grunn minner de meg alltid om hverandre.
Aoibheann Sweeneys Among Other Things, I've Taken Up Smoking, Mark Haddons The Curious Incident of the Dog in the Night-Time og Stephen Chboskys The Perks of Being a Wallflower er de beste eksemplene jeg kommer på.
Sant nok, men Animal Farm blir jo etter hvert også navnet på selve gården. Sånn sett ville vel Dyregården vært en bedre norsk tittel enn akkurat Bondegården. Jeg synes førstnevnte klinger mye bedre, samtidig som den rommer mye av det samme som originaltittelen. Men det kan vel godt hende at jeg tenker som jeg gjør fordi jeg har lest boka.
Tja, Bondegården ville vært en ganske snål tittel i grunn. Litt misvisende, kanskje. Får den til å høres ut som en pekebok for små unger eller noe sånt. Jeg er enig med Cynthia. Kamerat Napoleon er en rimelig god tittel, og den kler boka godt. Ofte passer det vel heller dårlig å finne tilnærma direkte oversettelser på titler.
I dag er dagen for å dele din smakebit :)
Den er veldig grei å få tak i på engelsk da, for de som ikke er avhengige av å lese den på norsk. Det er sikkert ikke noe problem å få tak i den på originalspråket heller.
Fin liste, dette her. American Psycho kan kanskje nevnes?
Jeg pleier ikke lese krim i påsken, men jeg har The Complete Sherlock Holmes liggende klar, så det kan vel alltids hende at jeg begynner på den.
Jeg leser selvfølgelig klassikere av de samme grunnene som jeg leser alle andre bøker. De virker interessante, jeg har fått dem anbefalt av folk e.l. Jeg leser ikke bøker som ikke fenger meg, uansett om det måtte dreie seg om en bok som ble utgitt i fjor eller en som ble utgitt i 1853. Så sånn sett kan du vel si at jeg leser dem fordi det er "gøy". Jeg leser dem i alle fall ikke for dannelsens skyld, eller fordi jeg av en eller annen grunn føler at det å lese klassikere er noe jeg trenger å gjøre.