Spennende innspill, også kjekt å høre at du tar deg tid til å slå det opp. Håper det gav mening til innholdet i avsnittet.
Det skulle ikke forundre meg om svaret på dine undringer er, begge deler, at oversetteren har gjort en god jobb og at forfatteren vil poengtere at personen er språkkyndig.
Skulle jeg begi meg ut på en gjetning, for det er det det blir, er det mulig at det i det russiske språket er vanligere å referere til språket og handlinger på denne måten, de to første ordene handler jo om grammatikk. Så vidt jeg vet har russisk en enklere grammatikk enn norsk. Verb for eksempel, har kun tre tider, fortid, nåtid og fremtid.
Ordet kontemplativ er både flott og beskrivende. Kanskje vi alle fra nå av skal prøve og implementere ordet i vår daglige tale.
Norsk har mange spennende og gode ord som brukes for sjelden, men det er kult å se at bruk av ord «smitter». For eksempel tror jeg langt flere nå, enn for ti år siden bruker ordet «prokrastinere». En liten digresjon der, altså :)
Jeg merker meg veldig lange setninger, med avstikkere i flere retninger, og et nydelig poetisk språk, bare hør må denne beskrivelsen:
«I stillheten som inntrådte var det bare musikken fra etasjen over som nådde meg, det var noen som spilte piano, svært markert og langsomt, det ga et inntrykk av enorme lyddråper som falt, en etter en, på flytende glass.»
Jeg ser det for meg og opplever det som nydelig.
Takk for datoer og steder! Det gjør historien enda mer levende!
Ujevn, hastverkspreget, men med verdifull informasjon.
Tro det eller ei, men borgerkrigen i Syria er ikke slutt. Hellestveits bok fra 2017 gir fortsatt god og omfattende kunnskap om en konflikt som nå får liten oppmerksomhet i vestlige medier.
Første del består av nokså uavhengige artikler om utviklingen i Syria fra 2011 til 2016, fra de tidlige demonstrasjonene til full borgerkrig og framveksten av Den islamske staten, IS. Vi får et godt bilde av hvordan opprøret endret seg og hvordan president Bashar al-Assad klarte å beholde makten over det meste av landet. Overraskende nok mener forfatteren at avtalen om å fjerne kjemiske våpen fra Syria, bidro til å styrke regimet.
Krigen kostet etterhvert over en halv million mennsker livet og førte til flere millioner flyktninger.
Bokas annen del: «Verden i Syria» virker mer gjennomarbeidet. Her får vi en oversikt over utviklingen i Midt-Østen (utenom Israel) med vekt på USAs skiftende rolle i forhold til Iran, Irak og Saudi-Arabia. Vi får også gode beskrivelser av de ulike retningene innen islam som bidrar til å fyre opp under konfliktene i området.
Boka mangler dessverre register og en fullstendig litteraturliste.
Har lest til og med side 72
Takk for dette innspillet Lillevi. Veldig greit å få tidfestet dette og oppklart hva det innebar at han kjempet på de «hvites» side. Det betyr også at han er tidlig i 30-årene når han møter Vladimir, siden han var 16 år da han skjøt.
Min nekrologskrivende periode var ellers minneverdig for meg, fordi jeg fikk den siste nekrologen, den sjette i rekken, i retur fra redaksjonen med krav om i større grad å betone avdødes positive sider. Noe jeg fant desto vanskeligere, ettersom det dreide seg om en politiker som var død av fremskreden paralyse. Hele livet hadde han utmerket seg med en forunderlig nidkjærhet: en uavbrutt rekke av mørke affærer, forfalskede banktransaksjoner, hyppige svik mot partiet, videre var det banketter, besøk på de mest notoriske kabareter og de dyreste bordeller, og, avslutningsvis, død som følge av venerisk sykdom.
Flott innspill. Virker som du har fått med deg mye som du kan bidra mer med i fortsettelsen. Det er så kult at du hiver deg ut i dette, og bidrar, selv om du kjenner på usikkerhet. Bare følg med i tråden og hiv deg med i andres innspill og kommentarer. Når sluttstreken for lesingen blir satt - ønsker «jaffal» jeg å høre så mye analyse som mulig 😊
Stemmer, det var flere som hadde denne som lydbok. Tror ikke det er så nøye med sidetall, å referere til handlingen fungere nok like bra. God tur videre i historien.
Hei. Da har jeg lest boka, og er litt usikker på hva jeg gjør nå :) Som sagt så er dette første gang jeg deltar i en lesesirkel. Hvis jeg skal røpe hva jeg mener om boka så var den for meg en bok som tar opp noen tema som traumer, rett og galt, livet i eksil og fremmedgjøring for å nevne det viktigste. Selve handlingen var tidvis spennende. Jeg venter litt med å trille terning til dere andre har lest den. Hvis meningen er å analysere boka, vil etterordet hjelpe veldig for de som ønsker det.
Jeg har allerede hørt igjennom boka som lydbok, nå leser jeg om igjen, saktere, og koser meg med stemningen og språket. Allerede en av de innledende setningen synes jeg setter stemningen og gir en smakebit på språket:
«..i den allmenne strømmen av hendelser på den tiden kunne det lett fortone seg som en ubetydelig detalj, særlig fordi det i de få minuttene og sekundene forut for episoden, bare var vi to som var interessert i utfallet – jeg og en til, et for meg ukjent menneske. Så var det bare meg igjen.»
ROMMET
Vi tror vi kjenner hverandre
Men plutselig og uforvarende
gjennom en dør på klem, får jeg se deg
slik du bare kjenner deg selv
Du sitter bakoverlent, sliten
med lukkede øyne, i ditt eget rom
Mens lyset siver ut av deg.
Hei alle POP-UP-lesere.
I dag går startskuddet for samlesingen av «Gjenferdet av Alexander Wolf»
Nå er det opp til oss hvordan fortsettelsen på denne «tråden» blir. Jeg gleder meg og håper alle bidrar med innspill om innholdet.
Dersom noen velger å komme med betraktninger eller annet underveis, tenker jeg det er flott om det refereres til sidetall.
Ønsker alle en strålende uke med russisk litteratur i fanget.
Verden ville aldri redde Syria. Hvem skulle redde Syria da?
Takk, nå gjenstår det å se hvordan deltagelsen blir i fortsettelsen. Jeg gleder meg i alle fall til å høre dine og de andres synspunkter.
Jeg ser også fram til å lese den igjen, jeg husker hvordan det går, men ikke veien dit. Så i likhet med deg vil jeg ta meg god tid og lese med større oppmerksomhet. Husker at det var flere relasjoner som krysser hverandre - tror jeg :)
Lykke til, til oss!
Kampanjene på sosiale medier for å redde syrerne fra usigelige forbrytelser gjennom å mobilisere verden til å gripe inn, bidro til å gjøre den syriske krigen grenseløs i sitt barbari. [ . . . ]. Sosiale medier beredte grunnen for en uthalingskrig.
Stor litteratur, synes jeg.
Original, spennende, poetisk.
Veldig sjelden jeg gir en sekser...
Nå har jeg lest hele trilogien.
Med interesse og glede.
Veldig original.
Ble litt vel Lisbeth Sallander, etterhvert kanskje.
Men jeg sitter igjen med "ja, hva skjer nå?"
Og bare det er ikke dårlig!
Har kommet meg et lite stykke inn i Demokratiets Langsomme Død (Den nye intoleransen) av Janne Haaland Matlary. Hun frykter at demokratiet spises opp innenfra, både i Norge og andre demokratier. Starten er hyperinteressant!
Det blir nok den boka jeg vil holde på med ei tid framover. Mye å gripe fatt i, mye å tenke på.
Gode lesedager ønskes godtfolket. Helg som ukedager :-)
Tollak til Ingeborg er ei god bok. Boka har også blitt til et teaterstykke - til strålende kritikker.
Han trodde det var ensomheten han forsøkte å undgå. Han skjønte ikke at det var sig selv han flyktet fra. Men veien gikk videre: han var som et vandrende rovdyr, det ene stedet var like godt som det annet for ham, men han kunde ikke holde sig i ro noe sted. Veien gikk videre som det kunde falle sig, men den var alltid øde og tom. Hadde han kunnet se sig selv vilde han ha sett at han lignet en av de utallige fredløse sjeler som søker nye inkarnasjoner, i taushet, dømt til å flykte fra sted til sted, fylt av et utrettelig fortvilelsens mot; fortvilelsens mot som måtte forsøke alt.