Bokelskere.no

Høres ut som en opplevelse av stor verdi å ha i baggasjen.

Har du lest biografien om Munch, den virker interessant?

Oh, her var det mye å ønske seg. Jeg har kun lest en av de på lista, og den anbefaler jeg gjerne. Sølvstrupen er andre bok i en trilogi, så en bør i så fall lese Jernulven først. Siri Pettersen sin første serie, om Ravneringene, likte jeg nok hakket bedre. Det er maleriske beskrivelser som jeg lett ser for meg og gjerne er det en fordel å like eventyr.
Jeg håper flere bokelskere finner tid til å skrive en anbefaling, det gjør det litt lettere å orientere seg i jungelen av litteratur. Det er for mange bøker og for liten tid.

Dette er som å lese et dikt på 160 sider. Et poetiske språk, som fengsler meg, samtidig som det til tider svever langt over min umiddelbare forståelse.
Møtet med teksten kan jeg best beskrive som å stå ansikt til ansikt med en person, med overdreven mimikk, jeg blir så opphengt av det jeg ser at jeg mister sammenhengen i samtalen.
Her er det vakre beskrivelser, formuleringer og metaforer som ta oppmerksomheten vekk fra historien.
Det er nydelig, men jeg blir ikke grepet, og lurer selv på hva som mangler. Blir interessant å se om «Dette er ikke farvel» av samme forfatter, føles litt mindre gresk.

Her er jo hele litteraturhistorien! Overveldende, men også nyttig.

Vegetarianeren fant jeg nylig på hylla, ulest. Har satt den frem nå og den skal definitivt leses i løpet av de neste månedene. Ellers ble jeg nettopp ferdig med bind nr fem i "Utregning av romfang"-serien til Solvej Balle og i kveld er planen å begynne på Kyrre Andreassen sin "Ikke mennesker jeg kan regne med". (Men vurderer nesten å utsette den for heller å lese en "hjernedød" chick -lit, fordi trøtt i hodet og har lest en god del "dypere" og mer krevende bøker de siste ukene. Men samtidig er det bare en ukes tid til denne må leveres tilbake til biblioteket (#luksusproblem))

For dere bokglade vil jeg forresten tipse om litteratur-rebus -kalenderen min på Instagram/Facebook @Lill3MyL3ser . En rebus per dag, løsningsordet er en forfatter eller boktittel som har vært aktuelle det siste året :)

En ganske middels god bok om partneres tendens til å skylde på hverandre, men hvems feil er det egentlig? Dette prøver psykolog Scott Wetzler å gi svar på iløpet av denne boken som innholder mange pasienthistorier fra hans eget virke.

For å si det sånn, mesteparten av boken omhanlder pasienthistorier, og ja, flere av dem er gankse bra og interessant skrevet, men til tider blir det litt mye av det og litt lite av det å gå i dybden av forskningen og hvorfor det er slik. Vi får jo svar, og hovedsvaret er hvordan vi prosisjerer våre negative opplevelser og erfaringer fra vår egen barndom over på vår ektefelle eller partner, noe som ser ut til å bli en gift som er vanskelig å bli kvitt. Wetzler prøver ihvretfall å hjelpe par å løse flokene og forstå hvorfor de reagerer slik de gjør, noe som har sett ut til å hjelpe.

Nå er mange av historiene ikke så relevante for min del, ikke fordi jeg skulle hatt et perfekt ekteskap, men for at forfatterens pasienthistorier er såpass polariserte at det er vanskelig og kjenne seg igjen. Men det er ikke å legge skjul på at mange sliter i forholdene sine, og de som virkelig sliter kan ha nytte av denne boken, som kanskje kan gi det lille ekstra for å redde forholdet. Boken er til tider noe kjedelig og klisjé, når man er vant til å lese lignende pasienthistorier i andre psykologirelaterte bøker, men noen er greie, samtidig som de er oppsiktsvekkende og forfatteren klarer til tider å fenge og gi leseren noen gode poenger å ta med seg. Det er allikevel greit å være bevisst budskapet i denne i sitt eget ekteskap.

Jeg var visst som Laila, jeg avsluttet en bok i går kveld. Det var en fra min laaange og velfylte leseliste, Patrick Gale «Notater fra en utstilling» om noen lurer…
Jeg kom på for noen dager siden at jeg ikke har lest så mye av svenskenes store P.O Enquist, bare «nedstörtad ängel» så jeg skal begynne på «Magnetisörens femte vinter.» i dag og etterhvert lese meg opp på ham, jeg tror nok han passer meg bra!
Da må alle nyte denne tiden…nå er de i gang med julemusikk i alle kanaler og det er herlig!
God helg!

Ja, nå er den første helgen i advent her. Jeg har, tradisjonen tro, fullført en bok på en fredag, og har ingen klare planer for hva jeg skal lese i helgen. Tiden skal brukes på julemarked, stor familiesamling og kanskje blir det pyntet til advent. Får jeg noe tid til å lese, så har jeg tenkt å starte på Yrsa Sigurdardottir sin bok, Syndsforlatelse. Det er hennes tredje krimbok i denne serien. De to første bøkene i serien var veldig bra. Jeg har også fått i hus boka Juleroser 2024. Den skal bli liggende framme og leses i litt nå og da. Boka som ble lest ut i dag, var Søsterklokkene, av Lars Mytting. Den overrasket meg positivt. Boka hadde litt mystikk, historie, kjærlighet - det var en fin fortelling.

Riktig god helg til alle :)

I disse tider er dette en viktig bok.
Kjetil Braut Simonsen er historiker og jobber som forsker ved Jødisk museum i Oslo. Boken er den første samlede analysen av antisemittismens historie i Norge etter annen verdenskrig. Dette er en nøktern historiefaglig sakprosa som er analytisk og respektfull. Det er omfattende kilder og jeg opplevde den ikke som polemisk. Boken ble utgitt sommeren 2023, altså før angrepet på Israel i oktober, så jeg antar at han fortsetter forskningen på bakgrunn av den kraftige oppblomstringen av antisemittisme som vi har i Norge nå. 

Harald Stanghelle skrev nylig en kommentar i Aftenposten: "Den venstreorienterte og sterkt Netanyahu-kritiske israelske avisen Haaretz har vært på norgesbesøk. Oppdraget var å finne ut hvordan det står til med de rundt 1500 norske jødene. Konklusjonen er skremmende. For selv om jødiske samfunn verden over vakler etter år der fiendtlighetene mot dem stadig øker, kan "sannsynligvis ingenting sammenlignes med hva det vesle jødiske samfunn i Norge har holdt ut".  
Dette er en bok for tiden vi lever i nå. Les den for å få perspektiver. Du vil lære noe nytt og du vil kjenne igjen at ytringer har lange historiske røtter.

”Skjermtid” tar for seg skjermbruk i hverdagen og de problemer det fort skaper i forskjellige sammenhenger som familie, vennegrupper osv. Hva er for mye skjermtid, hva er passe, finnes det noe som er positivt med skjerm, og hva er det som kan være negativt med dette? Magnus Hoem Iversen skriver ut fra en viss innsikt i forskningen som er gjort på området og det viser seg at den ikke er helt klar og gir litt sprikende resultater, et perspektiv som boken også bærer preg av. Når skjerm går ut over det sosiale, spesielt øye til øye og ansikt til ansikt kontakt så er det fare på ferde. Kort sagt så bør ikke små barn utsettes for skjerm, de er i en fase der den sosiale kompetansen og kontakten med andre er i rivende utvikling, og skjerm kan være en bremser for dette. Det er flere ting å være obs på, men som Hoem Iversen sier så skal man ikke tro at skjerm og sosiale medier kun er et onde. Det finnes mye positivt med det og så kommer det litt an på hva og hvordan vi bruker skjermen.

Hoem Iversen fokuserer veldig på det psykologiske og pedagogiske med skjermbruk, men ser ut til å mangle innsikten i alle skadene som stadig utsettelse for blått lys vil kunne føre til. Det samme gjelder all den strålingen man utsettes for når man bruker skjermen, noe som er godt dokumentert at vi som biologiske vesener kan ta helsemessig skade av utover det psykologiske. Det forfatteren er inne på at for mye skjermbruk kan gå utover fysisk aktivitet er et viktig element i dette. Vi vet at det å være fysisk aktiv er viktig for god helse. Det samme gjelder at appetitten øker og kan føre til usunne spisevaner.
Innimellom er forfatteren noe tvetydig, et sted kan han ta fram tydelig advarsel mot at barn under to år bruker skjerm og så plutselig går han litt rundt grøten og hevder at det allikevel ikke er direkte farlig eller skadelig for dem. Ja, det kommer kanskje an på hva man legger i farlig og skadelig. Boken hevder å holde seg til forskning og da synes jeg de stadige henvisningene til myndigheter som helsedirektoratet er litt pussig. Jeg sier ikke at Helsedirektoratet bare har ufornuftig retningslinjer rundt skjermbruk, men at man videre burde vist til forskningen, for det er ingen selvfølge at Helsedirektoratet holder seg til det forskningen virkelig sier.

I det store og hele er dette en helt greit bok om skjermbruk, mest med tanke på barn og unge, men også oss voksne som gode rollemodeller og forbilder. Ja, den er tvetydig på mye og prøver å presse fram det positive, og det er jo bra, men innimellom føles det som Iversen går litt rundt grøten for å please foreldre, for innimellom kan det være godt med litt dårlig samvittighet for å få gjort noe med et eventuelt tydelig skjermproblem, enten hos seg selv eller barna.

Jeg må ærlig innrømme at jeg hadde forventet litt mer EVIL, men synes bok ble litt for søt for min smak.

Litt nysgjerrig, hvorfor ikke en sekser da? :)

Yhyre velskrevet. Spekket med sylskarpe obsevasjoner, sårhet, ironi, humor. Tvers igjennom menneskelig.
Har lest flere av bøkene til Kyrre Andreassen. Dette er kanskje hans beste til nå, synes jeg!
Jeg ble svært grepet og betatt. Og lo høyt gjentatte ganger.
Jeg kjenner igjen mange, og kanskje meg sev, også!

Dette er en litt bedre pensumbok i matematikk en "Matematikk for lærere 1". Denne er noe enklere og konkret og har ikke så altfor mange oppgaver å forvirre seg i. Selvom denne har sine svake sider sett fra en som ikke er så veldig glad i matematikk, så kan den ihvertfall burkes som en slags oppslagsbok etter endt studie, noe jeg ikke anser overnevnte bok brukbar nok til etter min smak. Alt i alt en helt grei bok, men allikevel ikke det helt store. Elsker du matematikk, ja da kan denne falle enda bedre i smak.

Sjekk ut The Greatest Books of All Time.