I disse tider er dette en viktig bok.
Kjetil Braut Simonsen er historiker og jobber som forsker ved Jødisk museum i Oslo. Boken er den første samlede analysen av antisemittismens historie i Norge etter annen verdenskrig. Dette er en nøktern historiefaglig sakprosa som er analytisk og respektfull. Det er omfattende kilder og jeg opplevde den ikke som polemisk. Boken ble utgitt sommeren 2023, altså før angrepet på Israel i oktober, så jeg antar at han fortsetter forskningen på bakgrunn av den kraftige oppblomstringen av antisemittisme som vi har i Norge nå.
Harald Stanghelle skrev nylig en kommentar i Aftenposten: "Den venstreorienterte og sterkt Netanyahu-kritiske israelske avisen Haaretz har vært på norgesbesøk. Oppdraget var å finne ut hvordan det står til med de rundt 1500 norske jødene. Konklusjonen er skremmende. For selv om jødiske samfunn verden over vakler etter år der fiendtlighetene mot dem stadig øker, kan "sannsynligvis ingenting sammenlignes med hva det vesle jødiske samfunn i Norge har holdt ut".
Dette er en bok for tiden vi lever i nå. Les den for å få perspektiver. Du vil lære noe nytt og du vil kjenne igjen at ytringer har lange historiske røtter.
”Skjermtid” tar for seg skjermbruk i hverdagen og de problemer det fort skaper i forskjellige sammenhenger som familie, vennegrupper osv. Hva er for mye skjermtid, hva er passe, finnes det noe som er positivt med skjerm, og hva er det som kan være negativt med dette? Magnus Hoem Iversen skriver ut fra en viss innsikt i forskningen som er gjort på området og det viser seg at den ikke er helt klar og gir litt sprikende resultater, et perspektiv som boken også bærer preg av. Når skjerm går ut over det sosiale, spesielt øye til øye og ansikt til ansikt kontakt så er det fare på ferde. Kort sagt så bør ikke små barn utsettes for skjerm, de er i en fase der den sosiale kompetansen og kontakten med andre er i rivende utvikling, og skjerm kan være en bremser for dette. Det er flere ting å være obs på, men som Hoem Iversen sier så skal man ikke tro at skjerm og sosiale medier kun er et onde. Det finnes mye positivt med det og så kommer det litt an på hva og hvordan vi bruker skjermen.
Hoem Iversen fokuserer veldig på det psykologiske og pedagogiske med skjermbruk, men ser ut til å mangle innsikten i alle skadene som stadig utsettelse for blått lys vil kunne føre til. Det samme gjelder all den strålingen man utsettes for når man bruker skjermen, noe som er godt dokumentert at vi som biologiske vesener kan ta helsemessig skade av utover det psykologiske. Det forfatteren er inne på at for mye skjermbruk kan gå utover fysisk aktivitet er et viktig element i dette. Vi vet at det å være fysisk aktiv er viktig for god helse. Det samme gjelder at appetitten øker og kan føre til usunne spisevaner.
Innimellom er forfatteren noe tvetydig, et sted kan han ta fram tydelig advarsel mot at barn under to år bruker skjerm og så plutselig går han litt rundt grøten og hevder at det allikevel ikke er direkte farlig eller skadelig for dem. Ja, det kommer kanskje an på hva man legger i farlig og skadelig. Boken hevder å holde seg til forskning og da synes jeg de stadige henvisningene til myndigheter som helsedirektoratet er litt pussig. Jeg sier ikke at Helsedirektoratet bare har ufornuftig retningslinjer rundt skjermbruk, men at man videre burde vist til forskningen, for det er ingen selvfølge at Helsedirektoratet holder seg til det forskningen virkelig sier.
I det store og hele er dette en helt greit bok om skjermbruk, mest med tanke på barn og unge, men også oss voksne som gode rollemodeller og forbilder. Ja, den er tvetydig på mye og prøver å presse fram det positive, og det er jo bra, men innimellom føles det som Iversen går litt rundt grøten for å please foreldre, for innimellom kan det være godt med litt dårlig samvittighet for å få gjort noe med et eventuelt tydelig skjermproblem, enten hos seg selv eller barna.
Du døde, og det føles som alt forsvinner fra meg.
Du døde, det er alt.
Men det føles som om alle minnene jeg har, blør, og lager flekker. Ruster og knuses.
Jeg respekterer mennesket for det det må gjennomgå i løpet av sitt liv, og noen ganger for måten det gjør det på, men det har forandret seg lite siden det begynte å late som om det var sivilisert, og det samme kan sies om samfunnet.
Litt nysgjerrig, hvorfor ikke en sekser da? :)
Yhyre velskrevet. Spekket med sylskarpe obsevasjoner, sårhet, ironi, humor. Tvers igjennom menneskelig.
Har lest flere av bøkene til Kyrre Andreassen. Dette er kanskje hans beste til nå, synes jeg!
Jeg ble svært grepet og betatt. Og lo høyt gjentatte ganger.
Jeg kjenner igjen mange, og kanskje meg sev, også!
Dette er en litt bedre pensumbok i matematikk en "Matematikk for lærere 1". Denne er noe enklere og konkret og har ikke så altfor mange oppgaver å forvirre seg i. Selvom denne har sine svake sider sett fra en som ikke er så veldig glad i matematikk, så kan den ihvertfall burkes som en slags oppslagsbok etter endt studie, noe jeg ikke anser overnevnte bok brukbar nok til etter min smak. Alt i alt en helt grei bok, men allikevel ikke det helt store. Elsker du matematikk, ja da kan denne falle enda bedre i smak.
Ah, da er vi stort sett enige. Ja, det er sant at Ariel i det minste var annerledes, og det er positivt. Flott at du likte Vinternoveller. Da skal jeg ikke gi opp forfatteren helt ennå før jeg i det minste har fått lest den samlingen også :)
Spørsmålet er aldri «Hva kommer avhengigheten av?» Men «Hvor kommer smerten fra?».
The 52 Book Club 2025 Challenge
A Pun In The Title
A Character With Red Hair
Title Starts With Letter "M"
Title Starts With Letter "N"
Plot Includes A Heist
Genre 1: Set In Spring
Genre 2: Set In Summer
Genre 3: Set In Autumn
Genre 4: Set In Winter
Author's Last Name Is Also A First Name
A Prequel
Has A Moon On The Cover
Title Is Ten Letters Or Less
Climate Fiction
Includes Latin American History
Author Has Won An Edgar Award
Told In Verse
A Character Who Can Fly - Disney Villains The Essential Guide
Has Short Chapters
A Fairy Tale Retelling
Character's Name In The Title
Found Family Trope - Pinocchio DK Classics
A Sprayed Edge
Title Is A Spoiler
Breaks The Fourth Wall
More Than A Million Copies Sold
Features A Magician
A Crossover (Set In A Shared Universe)
Shares A Universe With Prompt 28
In The Public Domain
Audiobook Has Multiple Narrators
Includes A Diary Entry - Slaget vid Poltava - Sveriges dramatiska historia
A Standalone Novel
Direction In The Title
Written In Third Person
Final Sentence Is Less Than 6 Words Long - The Secret Lives of the Elements
Genre Chosen For You By Someone Else
An Adventure Story
Has An Epigraph
Stream Of Consciousness Narrative
Cover Font Is In A Primary Color
Non-Human Antagonist
Explores Social Class
A Celebrity On The Cover
Author Releases More Than One Book A Year - The Three Musketeers (DK Eyewitness Classics)
Read In A "-Ber" Month
"I Think It Was Blue"
Related To The Word Puzzle
Set In A Country With An Active Volcano
Set In The 1940's - Includes WWII
Set In The 1940's - Not Including WWII
A Book With 300-400 Pages
Published in 2025
Natten ble kald og i lengste laget.
Det var et fint bilde av adventstiden du malte der :) Det fikk meg til å tenke på min egen julekalender som jeg brukte i mange år. Det er et brodert teppebilde som henges opp hver jul. Min mormor sydde det, og det har 24 knapper hvor man kan feste små gaver.
Ja, det er Brightly shining som er Stargate :)
I denne meget opplysende boken får vi innsikt i den elektromagnetiske strålingens verden (EMF), en stårling som kommer i mange slags former. Boken tar for seg mange av helserisikoene vi blir utsatt på med tanke på den menneskeskapte strålingen vi omgir oss med. Ann Louise Gittleman gir oss gode vitenskapelige argumenter på at nEMF er mer skadelig for oss og barna våre enn myndighetene vil ha det til. Gittleman viser hvordan vitenskapen er klar på at biologiske skader kan skje på langt lavere strålingsnivåer enn dagens offisielt fastsatte nivåer som kun grenser seg til tilløp av varme. Spesielt barn er utsatt.
Boken maler ikke bare et negativt bilde av dette og hva dette kan føre til hos oss som biologiske og elektriske skapninger, men også mange tiltak som kan igangsettes for å beskytte seg mot dette i en verden der vi overalt er omgitt av nEMF. Med tanke på at boken kom i 2011 så har det skjedd mye på strålingsfronten, spesielt med tanke på mengden av stråling som har økt betraktelig siden den tid. Dermed er boken ekstra aktuell, selvom det også har kommet bøker i den senere tid som omhandler dette fenomenet.
God helg Readninggirl30 og alle andre bokelskere!
Jeg håper alle trosser noen forventninger i denne tiden, senker skuldrene og tar kalendere, bakst, gaver, vask og julenisser til et levelig nivå.
Det nærmer seg høytiden, der vi har kommet fram til at dette er måneden for super innsats på flere felt.
Jeg føler meg 150 år gammel, når jeg tenker tilbake på egen oppvekst.
Der ble den samme kalenderen, med fargerike bilder, satt frem år etter år.
For en rivende utvikling det har vært også på «nedtellingsfronten» i adventen.
Vi hadde altså en kalender i papp, med et fint bilde og noen vennlige ord bak hver luke. Med årene bleknet fargene, og den ble etterhvert både skjør og slitt, men den varte hele min barndom. Når den ble hentet ned fra loftet, var det som å treffe en gammel venn.
Jeg husker gjensynsgleden og forsøkene på å huske hva som skjulte seg bak tallene.
Den kalenderen var unik, den luktet også spesielt og er et kjært minne.
Dette viser at det ikke nødvendigvis er kostnaden og innsatsen bak som er avgjørende for hvordan vi ser tilbake på ting - nyttig å ha i bakhodet både for liten og stor i desember.
Vel, hvorfor denne historien og nostalgien tenker du kanskje?
Jo, det slo meg da jeg ble oppslukt av en bok, med en handling som beveger seg ufattelig sakte og kravene til lykke ikke koster en kopek. Jeg har begitt meg ut på de tre bind om Brødrene Karamazov. Alt i først bind står i sterk kontrast til tiden vi går inn i nå.
Her nytter det ikke å skynde seg, dette er et verk som krever både konsentrasjon og tålmodighet, og det meste av handlingen er et godt stykke unna det samfunnet vi har skapt oss.
Det betyr imidlertid ikke at historien er utdatert. Her er det snakk om mye av det julen bør inneholde - gode samtaler, nestekjærlighet, ettertanke, samhold, tilgivelse og ord og handlinger som varmer. Dostojevskij forteller også om ensomhet, isolasjon, trange kår og konsekvensen av et samfunn med store skiller.
Jeg kjenner på stor takknemlighet, som i fredfulle og trygge omgivelser kan nyte god gammel litteratur i slow motion, akkurat det unner jeg alle.
Ønsker alle en finfin og lesevennlig adventstid!
Stargate, nå anbefalt av New York Times!
En helt ok bok som tar for seg kritikk som kristendommen til tider møter fra ateister og skeptikere. Rebecca McLaughlin svarer ganske greit på disse mer eller mindre vanlige spørsmålene, men samtidig synes jeg hun ikke alltid holder seg til kjernen i spørsmålene, men beveger seg kanskje litt rundt grøten og utenom det hun egentlig skal svare på, selvom hun også får svart for seg.
Bl.a. så kunne kapitlet "om vitenskapen ikke har motbevist kristendommen" vært enda mer komprimert og tydeligere utlagt, det samme med de to siste kapitlene som tar for seg lidelse og spørsmålet om helvete. Selvom jeg synes disse kapitlene var helt greie, så manglet de noe mer. Det merkes godt at forfatteren er av den mer akademiske sorten når det kommer til apologetikk, noe som ikke er feil, men der man fort kan miste den mer jordnære tilnærmingen til flere av spørsmålene.