Bokelskere.no

A Person in Northern Ireland

Sends me a message with a quote
from Rainer Maria Rilke, a German
poet:

“And now let us believe
in a long year that is given to us, new,
untouched, full of
things that have never been.”

That’s sort of what I’m afraid of.

Naomi Shihab Nye

The Tiny Journalist, Poems
American Poets Continuum Series, No. 170

Muligens et skudd i blinde, men Sven Moren (1871-1938) var forfatter og er far til Haldis Moren Vesaas (1907-1995).

Dette er det man i utlandet kaller en "wild ride". Allerede samtids-rammefortellingen er morsom i seg selv, men det historiske, egentlige plottet er ellevilt. Jeg lo høyt flere ganger, noe jeg sjelden gjør av romaner. Vekslingen mellom tider, stiler, sjangre og lynner er eksepsjonell. Ibsen selv (?) er akkurat som man kunne forestilt seg.

En viss interesse for Ibsen og hans tid hjelper nok på opplevelsen av boka. Så er man jo avhengig av å bli truffet av alt fjaset og alle påfunnene - humor er humor og folk er forskjellige. Meg traff det midt i hjertet.

Det er noen titalls sider til slutt som er fullstendig bortkasta og hvor jeg nok savner en strengere redaktør. Når jeg anbefaler boka til andre, så er det med råd om å hoppe over dette partiet. At jeg likevel gir maks skår kan virke selvmotsigende, men jeg kan ikke annet når så store deler av boka traff helt og fullstendig perfekt.

Takk for at du laget denne tråden, det er alltid veldig fint å kunne kikke over og reflektere over leseåret!

2023 har vært et bra år. Målet er å få lest ca. 40 bøker i året, og i år har det blitt 61 (62 i fjor, så ganske jevnt). Av disse er 20 krim, ca 25 er romaner, noen noveller, noen biografiske bøker, noen skuespill og noen barnebøker. 20 av bøkene er skrevet av norske forfattere, ellers ble det forfattere fra 15 forskjellige nasjoner totalt. Flere verdensdeler er dekket: Europa, Nord-Amerika, Asia, og Australia. Den eldste datoen på noe jeg har lest i år er Shakespeare En Midsommernatts Drøm fra 1595. Ellers er det noen bøker på 1920-30-tallet. Du nevner Fosse. Her har jeg lest 3 bøker i år. Jeg har også lest bøker fra Nobelprisvinnerne Annie Ernaux og Kazuo Ishiguro.

Årets beste bøker:
Ny oppdagelse for meg:
Elisabeth Strout. Hennes bok Jeg heter Lucy Barton fikk terningkast 6, og jeg leste to andre bøker om Lucy Barton i samme åndedrag. Neste år skal jeg lese den foreløpig siste boka om Lucy Barton, pluss Olive Kitteridge.
Hjertevarm og hjerteskjærende:
Tirsdager med Morrie, av Mitch Albom. Også terningkast 6.

Krim:
Her har det blitt mange gode i år, med terningkast 5. Jeg oppdaget en norsk forfatter jeg ikke hadde lest noe av før, Trude Teige. Jeg leste hennes tre første bøker om Kajsa Coren så og si i en jafs, og gleder meg til å kjøpe og lese de neste fire!

Dette var min litterære selvangivelse for 2023. Det kan hende jeg redigerer inn noe mer hvis jeg kommer på noe som burde vært med.

Kiellands siste roman minnet meg om thrilleren Den talentfulle mr. Ripley: Underklasse-outsider brøyter seg vei blant de rike (som også er nokså naive), og tar det han vil ved hjelp av smarte og umoralske planer.

Bonden Tørres Snørtevold er fryktelig glad i penger, og drar til byen for å gjøre karriere. Der må han takle fornærmelser pluss både synlige og usynlige klassemarkører, før han til slutt knuser alle som har stått i veien for ham. MO-HA-HA-HA!

Kielland har utstyrt hovedpersonen med bittelitt menneskelighet, men ikke så mye at det går an å bli sjarmert av denne iskalde pengetelleren. Men boka er absolutt verd å lese!

Hvorfor boka heter Jacob, når den handler om en mann som heter Tørres? Les og lær.

Reisen til nattens ende.
Ganske riktig, en ny dag varsles på siste side. Kanskje den blir bedre enn de mange andre dagene vi har fulgt Ferdinand, Robinson og de andre karakterene på sin strevsomme reise 1914-1934? Glad for å ha lest boka, selv om den ikke var lett å komme seg gjennom.

Da er årets andaktsbok ferdiglest. Dette året vare det Rosenius lille husandaktsbok som gav meg et andaktsord hver dag gjennom året. Stort sett var andaktene greie, med et noe luthersk preg og man kan merke seg at boken er satt sammen som en andaktsbok uten at stykkene i utgangspunktet var ment som andakter. Jeg synes flere av stykkene mangler originalitet, og mange kan synes å være noenlunde like, selvom det også var noen andakter som skilte seg positivt ut. En andaktsbok du ikke tar skade av å lese, men allikevel ikke den som gav meg aller mest utbytte. Kanksje fordi jeg ikke er lutheraner?

Den nye fisken av Simen Sætre og Kjetil Østli. En utrolig god bok om oppdrettsnæringen og hvordan bransjen drives. Her har forfatterne gravd dypt, og avslører de tette båndene mellom statlige instanser, forskning og oppdrettsnæringa. Fakta om massedød av laks, rømningsproblemene og det enorme forbruket av giftige kjemikalier i krigen mot lus. Løgnene om hvor sunn fisken er, løgnene om hvor miljøvennlige de er. Alt forsvart fra toppen i politikken. Man lærer om hvordan kritiske forskere og andre røster blir kneblet i aviser og utsatt for karakterdrap i forskningsmiljøer. Gjerne med betegnelsen aktivist. Man lærer at rødfargen er syntetisk fremstilt. Man lærer at norske fiskerimyndigheter har insistert på høyere grenseverdier for miljøgifter i laksens fôr, og mye mer. En næring der profitt betyr alt, og med velsignelse fra toppen. En bransje som har nok makt til å gi forskere med kritisk mening munnkurv. Dette skjer i land vi ikke liker å sammenligne oss med, men det skjer også her i landet. Denne boka bør alle som spiser oppdrettslaks lese. Denne boka avslører rett og slett oppdrettsnæringens mange skyggesider. Og det er ikke få.

Jeg er akkurat ferdig med Den nye fisken av Simen Sætre og Kjetil Østli. En utrolig god bok om oppdrettsnæringen og hvordan bransjen drives. Her har forfatterne grav dypt, og avslører de tette båndene mellom statlige instanser, forskning og oppdrettsnæringa. Fakta om massedød av laks, rømningsproblemene og det enorme forbruket av giftige kjemikalier i krigen mot lus. Løgnene om hvor sunn fisken er, løgnene om hvor miljøvennlige de er. Alt forsvart fra toppen i politikken. Man lærer om hvordan kritiske forskere og andre røster blir kneblet i aviser og utsatt for karakterdrap i forskningsmiljøer. Gjerne med betegnelsen aktivist. En næring der profitt betyr alt, og med velsignelse fra toppen. En bransje som har nok makt til å gi forskere med kritisk mening munnkurv. Dette skjer i land vi ikke liker å sammenligne oss med, men det skjer også her i landet. Denne boka bør alle som spiser oppdrettslaks lese. Denne boka avslører rett og slett oppdrettsnæringens mange skyggesider. Og det er ikke få.

Godt nyttår :)

Denne helgen har jeg såvidt startet på Lars Saabye Christensen sin bok En tilfeldig nordmann, så det er vanskelig å si noe om den foreløpig.

Leseåret 2023 ble bra. Målet er å få lest ca. 40 bøker i året, og i år har det blitt 61 (62 i fjor, så ganske jevnt). Av disse er 20 krim, ca 25 er romaner, noen noveller, noen biografiske bøker, noen skuespill og noen barnebøker. 20 av bøkene er skrevet av norske forfattere, og det er 15 forskjellige nasjonaliteter totalt. Lydbøker har jeg aldri fått dreisen på, jeg må lese bøkene rent fysisk, på papir.

Neste år tenker jeg at jeg har samme målet; å få lest ca 40 bøker. Dette for å ikke skape noe lesepress, men bare lese for at det er hyggelig :) Jeg tror jeg skal være mer bevisst på variasjon: lese bøker av forfattere fra alle verdensdeler (gjerne enda flere land), lese romaner, krim, noveller, biografisk litteratur, barnebøker - og være åpen for nye eller ukjente sjangere. Jeg bruker leseutfordringen til The 52 Book Club som utgangspunkt for lesingen min, kombinert med de bøkene jeg allerede har, eller har på ønskelista.

Riktig godt nyttår til alle bokelskere!

Dette er en god bok om de fremskritt kristendommen har hatt for samfunn som har blitt påvirket av Jesus og den kristne troen. Boken tar også frem hvordan tilstanden i store deler av verden var før Jesus kom på banen og hvordan mye av det ble forvandlet til det positive etter at Jesus kom og rørte ved samfunnskjernen.
I korte trekk så gir forfatterne et interessant innblikk i hvordan verden kunne ha sett ut hvis Jesus ikke hadde blitt født, men ikke bare det, vi får også se hvilken enorm betydning det at Jesus ble født har hatt siden den gang. Vi får også innblikk i hvordan et samfunn i ateismens klør ville ha sett ut sammenlignet med et samfunn der kristendommen får råde. Boken tar også for seg noen vanlige myter som man får levert fra ateister rundt negative ting som er blitt gjort i Jesu navn.
Jeg leste den norske oversettelsen som jeg aner kanskje var noe dårlig oversatt, men innholdet var tross det spennende og fengende. En god bok å lese i julen!

Den dårligste Mehlum boka jeg har lest, her går det på tomgang hele veien.
Tror dette var mitt farvel med Svend Foyn.