Synsfeltet mitt åpnet seg og jeg så tåken som et landskap, ikke som noe som skjulte landskapet. Det som lå under var ikke alltid det sanneste. Det var en vakker og drømmende verden, men idyllen ble ødelagt av lukten av råtten tang. Jeg myste ut i retning av havet og så at tåken samlet seg i et punkt. Noe som kom nærmere og bevegde seg. Et menneske? Det kunne ikke være et menneske. Det hoppet og kravlet om hverandre med voldsomme byks, etterfulgt av tilsynelatende planløs virring. Ting som føletråder kravlet og rant ut av det hvite, noe såvidt fastere enn tåken som omgav det, noe oppsvulmet og sykelig. Hele tåken levde. Den spredte seg, samlet seg igjen uten å komme til syne, som en stim av småfisk under vann. Det var noe som fulgte sine egne lover av eksistens. Det var en eldgammel frykt, ensom hvisking, feilsteg og fortapte tanker. Jeg kunne kjenne feltet som holdt det som var meg sammen gli fra hverandre, bli visket ut. Blikket ble tåke.
«Hele huset virket som om det helst ikke ville ha noen boende i seg. Bortover den dunkle gangen rullet et slitent, rødbrunt teppe seg som en oppsvulmet tunge og en svak eim av mugg steg opp når jeg trådde på det.»
Lesesirkel 2021.
Jeg støtter forslaget om å lese Jon Fosse denne gangen. Selv har jeg flere av bøkene hans i bokhylla, men trenger et puff i ryggen for å komme i gang for alvor. Fordi gruppen har gitt seg bedre tid til lesingen av hver enkelt bok dette året, foreslår jeg Fosses Trilogien som er en samling av tre korte romaner «Andvake» (75 sider}, «Olavs draumar» (80 sider) og «Kveldsvævd» (59 sider) som nå fås i ett bind på 238 sider.
Jeg har heller aldri vært del av en lesesirkel, så dette blir spennende. Jeg sjekket Storytel, og boka finnes der å hvis noen har interesse av det.
Så da er jeg med 15. januar.
Hei alle leseglade.
Du inviteres herved til å delta i en POP-UP lesesirkel, eller en spontan samlesing, som denne gangen vil ta for seg boken Gjenferdet av Alexander Wolf av Gajto Gazdanov.
Det står ikke mye om boken her inne på forumet, så jeg velger å skrive litt fra omslaget hvor den bl.a omtales som «En russisk knallperle» av anmelderen i Morgenbladet.
Boken ble første gang utgitt i 1947. Her er hva som står bak på boken:
Dette er en eksistensiell thriller om mord, skyld og livets tilfeldigheter. Den skildrer en eksilrusser i Paris som tynges ned av et drap han begikk som ung mann, langt ute på den russiske steppen. Én dag kommer han over en novelle der hendelsen på steppen blir beskrevet i detalj, men fra perspektivet til mannen han skjøt. Dermed starter jakten på novellens forfatter, den mystiske Alexander Wolf.
Gajto Gazdanov (1903-1971) ble født i St. Petersburg, men emigrerte til Paris etter å ha kjempet på de hvites side i den russiske borgerkrigen. Dette er hans hovedverk, en moderne klassiker, en perle i 1900-tallets europeiske litteratur som på 2000-tallet er kommet ut i nye oversettelser til en lang rekke språk.
Ifølge anmelderne handler boken om hvordan ethvert menneske former egne erindringer, om følelse av tap, om fornøyelser, atspredelse, kjærlighet, skjebne, skyld, redning, død og tilfeldigheter. Om innholdet bruker de adjektiver som elegant, dyp, trøstende, vakker og ulidelig, forstyrrende, uimotståelig, klok, opprørende og presis. Alt dette bør gi rom for mange spennende observasjoner og innspill om boka.
Jeg har aldri selv vært del av en lesesirkel, uten at det bør være en hindring, tenker bare at det kan være greit for deg å vite i tilfelle du stusser over noe i gjennomføringen :)
Tenker at denne invitasjonen får ligge ute noen dager for å bli sett, slik at det gis tid til å få meldt seg på å eventuelt skaffe til veie boken. Så starter lesingen den 15. januar.
Når det kommer til innspill og samtaler om boken settes det ingen begrensninger, du kan dele det du måtte ønske, stort, smått, langt eller kort. Personlig synes jeg det er interessant og høre om noe som treffer deg, noe som gjør inntrykk, skaper en følelse eller minner om noe.
Boken er ikke spesielt tykk, under 200 sider, noe som gjerne gjør det lett å «hive sæ me» selv om du har en travel hverdag.
Velkommen!
Joda, bra saker, dette. Du får velkjent Indridason-kvalitet. Og velkjent plot, selv om storyen er ny, fengende og uten de vanlige krimheltene til Arnaldur Indridason. Men har du lest mange av Indridasons bøker vil du kjapt nikke humrende gjenkjennende når du leser, Skuggasund. Jeg gir boka en solid firer på terningen:)
Klassiker! Gammel og god. Knaus anbefalte meg denne. Joda, helt ålreit. Jeg koste meg:)
Den boka har jeg lyst å lese, og melder meg på :)
Fine leseopplevelser du har hatt, jeg merker meg Kystkvinner i Norge, den føles som et «must». Jeg har vokst opp blant disse et godt stykke lengre nord enn din slekt og har alltid følt på beundring for disse.
Jeg har også lest Gjenferdet av Alexander Wolf i år, og leser den gjerne igjen sammen med deg (og andre) om du ønsker. Jeg legger inn et forslag om å lage en POP-UP lesesirkel, som kun tar for seg denne boken, kanskje noen flere hiver seg på :)
Jo. Å tro på norsk media er det lett å få det synet du har. Ensidig og demoniserende slik at Israel blir fremstilt som overgriperen.
Så hyggelig! Jeg henter også tips her og der blant bokelskerne :)
En stor takk til deg, Lillevi, som fortalte hvor jeg kunne få tak i boka. Jeg fikk bestilt den fra «Natur og fritid», og tror det var det siste eksemplaret de hadde. Det ble en svært populær julegave til kailln. Ekstra stas ble det da jeg oppdaget at han kjenner forfatteren :-)
Hjertelig takk for tipset, Ingunn. Jeg har ikke greid å glede meg med en bok på flere måneder, men nå satt den endelig. Gikk rett inn på BookBites og til min store overraskelse kunne jeg laste ned boka med en gang. Har alltid hatt sansen for Ingvar Ambjørnsen. Nå koser jeg meg med en bok for første gang på altfor lenge.
Mitt forslag er Ønsk meg heller god tur av Alf van der Hagen. Forfatterskapet hans er helt ukjent for meg og jeg ønsker å lese om Ingvar Ambjørnsen. Jeg har i det siste lest noen historier fra det virkelige liv og det har vært en god avveksling fra fiksjonen.
To søstre og en mor flytter, uvillig, fra Østlandet til et ørlite sted i nærheten av Åndalsnes. Faren blir igjen østpå, men skal visstnok flytte etter. Det er uvant å komme fra et urbant miljø til et sted der alle kjenner alle. Diddi og Hedda har ingen mulighet for å gli ubemerket inn i mengden, for det er ingen mengde å snakke om. Hedda dras etterhvert mot guttene når hun litt etter litt blir fryst ut av jentene. Diddis problemer tårner seg opp ettersom ukene går.
En sår historie om en barndom der voksne sviktet på flere områder. Leseren får også et innblikk i nåtiden hvor gamle sår får en mulighet til og leges, men er det i det hele tatt mulig?
Dette var kjekk lesing, masse gode anbefalinger fra flere her, som kanskje havner på min Selvangivelse for neste år. Jeg er litt som Ellen, bruker tid og dveler endel rundt det jeg leser, derfor overrasket jeg meg selv i antall bøker dette året.
Det er mye forskjellig på lista mi og utvelgelsen kan vel beskrives som planlagt spontan :)
Som årets beste bok utenfor allfarvei, vil jeg trekke fram Afrikanske Fortellinger av Tomm Kristiansen.
Årets positive overraskelse ble Madonna i pels av den tyrkiske forfatteren Sabahattin Ali. Boken rørte meg veldig, den gav meg nydelige bilder og den fikk meg til å tenke på alle skjebner og fabelaktige historier som finnes, og at om vi bare er nysgjerrige nok på andre mennesker kan få oss fine overraskelser. Denne mannen fikk utgitt sin fortelling, og bra er det.
Herunder må jeg også trekke fram Sandra Lillebø sin bok Tingenes tilstand, hun mener jeg representerer noe sjeldent.
Av bøker som lærte meg mye, vil jeg trekke fram Skjermhjernen og Ekko
Det er likevel 2 som topper min liste over gode leseopplevelser i år, den ene er den samme som Lillvi trekker frem og av samme grunn, Slaktehus-5. Vonnegut blir nok også den forfatteren jeg vil lese mer av.
Den andre er Narsiss og Gullmunn av Hermann Hesse. Når det gjelder denne boken, har jeg egentlig ikke helt klart for meg hva som traff så inderlig, men jeg har forsøkt å gjøre rede for det i en omtale.
Til sist vil jeg bare takke for ditt initiativ Randi og for andres innspill, og ønske alle et godt leseår.
Du mener vel at vi bruker denne uken til å komme med våre forslag til årets første felles bok?
Herlighet. Nesten ti år siden sist jeg leste den første og den andre boken! Toern var ikke like morsom som enern, dessverre. Det var jo flere ting som fikk meg til å gapskratte, for det er rett og slett ikke til å unngå med Zofies verden. Det er en naturlov. Men enkelte typer vitser ble kleint nok gjentatt fra første bok, og det merket jeg litt for tydelig. Det var også enda flere vitser her inne som jeg ikke skjønte heller. Men denne boken kommer jeg fremdeles til å beholde, sammen med første bok. Og så får vi se, da, om ti år igjen, om jeg ler enda mer neste gang. Humor endrer seg jo gjerne med alderen. Så man vet aldri!
I've been following the Gatewatch members for years through Magic story, and I really enjoyed some of the artistry on full display in this book. I'm not sure what I initially expected, but I have mixed feelings about this because I have most of the cards in here, so I have, you could say, physical access to the art already, and I didn't get that sense of novelty or discovery. Flipping through the pages was simply like looking at my own card collection. There also wasn't much lore to be found in here either; only a few pages worth of text for each planeswalker. Other than that, I don't have much to say about it. It was okay and will oddly enough probably be better for someone new to the characters. Although not by a lot. They would be better off looking at some cards and reading character summaries online. So, I regrettably think I'm gonna sell my copy.
Takk for at du holder så stødig i lesesirkelens tømmer. Godt nytt år!