Kunsten å være død i Wales

av (forfatter) og Tone Wasbak Melbye (illustratør).

Elasmotherium forl. 2017 Innbundet

Gjennomsnittlig terningkast: 5.00 (1 terningkast.)

1 bokelsker følger dette verket.

Kjøp boken hos

Kjøp boka hos Akademika Kjøp boka hos ark.no

Omtale fra forlaget

Bli med paret Mari og Petter på tur i Wales for å skrive en reiseguide for den moderne livsnyter. Et oppdrag som går stadig dårligere etter hvert som gamle sagn og fortidens gjenferd sniker seg innpå.

Boken handler om grensene mellom det virkelige og det nesten-virkelige og handlingen beveger seg frem og tilbake over denne grensen.

Bokdetaljer

Forlag Elasmotherium forl.

Utgivelsesår 2017

Format Innbundet

ISBN13 9788293239055

EAN 9788293239055

Omtalt sted Wales

Språk Bokmål

Sider 219

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!


Bokelskeres terningkastfordeling

0 1 0 0 0 0

Bokomtaler

Utdrag fra min anmeldelse av boken for Nye NOVA:

Fra innledning:

Melbyes bøker kan kjøpes fra det lille forlaget Elasmotherium forlag, og basert på beskrivelsene av dem virker de rett og slett litt som uvanlige bøker utenfor etablerte sjangere. Jeg har planer om å lese flere av bøkene hennes i fremtiden, for her fikk jeg mersmak, og det har garantert noe å gjøre med at dette er et eksempel på nyere norsk weird fiction!

I korte trekk handler boken om Petter og Mari, et par som reiser til Wales i forbindelse med et bokprosjekt. Mari skal skrive en reiseguide for moderne livsnytere, og da får de to samtidig muligheten til å utforske Wales og pleie et vaklende parforhold. Etter hvert blir dette oppholdet preget av merkelige overnaturlige hendelser innenfor virkelighetens gråsoner.

Smakebiter fra hoveddelen:

Jeg føler av og til at jeg lar meg drive med av en slags grenseoverskridende og poetisk understrøm mot det Mari kaller «en rift i verden», for her kan «hva som helst komme til å finnes».

(...)

Denne underliggende følelsen går igjen gjennom hele boken. Det er en følelse av å være «ute av takt med virkeligheten», og fremkallingen av den følelsen er bokens mest innbydende egenskap.

(...)

Det er jo noe vakkert og fascinerende i de underlige skildringene. Jeg føler at de er som dansende skyggedemoner som får en urgammel flamme til å flakke under en skulende fullmåne. Jo flere slike antydninger til det skjulte under overflaten, jo flere skildringer av underlighet jeg leser, jo mer overbevist blir jeg om at boken kommer til å smuldre opp i hendene på meg.

Utdrag fra konklusjon:

Når Melbye sier at hun vil «utvide grensene for hvordan vi ser verden og hva vi tror vi kan fortelle om», blir jeg overbevist. Når hun skriver med sitt lyriske, reiseglade, naturbevisste og (u)(nær)virkelighetsfølsomme jeg, blir jeg enda mer overbevist. I det store og det hele vil jeg trygt si at jeg fikk en tilfredsstillende leseopplevelse.

Lenke til anmeldelsen:

https://www.nyenova.no/kunsten-a-vaere-dod-i-wales-anmeldt-av-nicolai-a-styve/

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

«Hele huset virket som om det helst ikke ville ha noen boende i seg. Bortover den dunkle gangen rullet et slitent, rødbrunt teppe seg som en oppsvulmet tunge og en svak eim av mugg steg opp når jeg trådde på det.»

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Synsfeltet mitt åpnet seg og jeg så tåken som et landskap, ikke som noe som skjulte landskapet. Det som lå under var ikke alltid det sanneste. Det var en vakker og drømmende verden, men idyllen ble ødelagt av lukten av råtten tang. Jeg myste ut i retning av havet og så at tåken samlet seg i et punkt. Noe som kom nærmere og bevegde seg. Et menneske? Det kunne ikke være et menneske. Det hoppet og kravlet om hverandre med voldsomme byks, etterfulgt av tilsynelatende planløs virring. Ting som føletråder kravlet og rant ut av det hvite, noe såvidt fastere enn tåken som omgav det, noe oppsvulmet og sykelig. Hele tåken levde. Den spredte seg, samlet seg igjen uten å komme til syne, som en stim av småfisk under vann. Det var noe som fulgte sine egne lover av eksistens. Det var en eldgammel frykt, ensom hvisking, feilsteg og fortapte tanker. Jeg kunne kjenne feltet som holdt det som var meg sammen gli fra hverandre, bli visket ut. Blikket ble tåke.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Ting som ikke var helt virkelige, ble solide, og virkelige ting som befant seg i utkanten, svant hen. Det var ikke bare noe som påvirket meg. Noe tok virkelighet fra utkantene og dro det til seg. Noe var i ferd med å spre seg, ta form.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket

Bokelskere som følger boka

1 bokelsker følger dette verket.

Se alle bokelskere som følger dette verket