Her er min anmeldelse av Linnès dystre lærdom (ekstern lenke)
Jeg så noen enkle brettede bøker som pynt på Litteraturfestivalen på Lillehammer, og begynte egentlig med det. Uten mønster, bare en type vifteformer. Så begynte jeg å søke på nettet, og fant en del oppskrifter på mønster, brettet dette en stund før jeg startet med å lage helt nye mønstre selv også :-)
Gjenbruk er cluet her - jeg bruker jo ikke bøker som betyr noe for meg. Men er du klar over hvor mange tonn bøker som kasseres hvert år? Fra biblioteker og forlag? Disse får man gjerne kastet etter seg hvis man spør :-)
Grøss, faktisk :-)
Her er min anmeldelse av "Blodskrift" (ekstern lenke)
Her er min anmeldelse av "Dødens Codex" (ekstern lenke)
Tine Sundal som svar til Cato Haugen :
21:25, 16. september 2014 Diskusjon: Tine Sundal om Six years av Harlan Coben av Harlan Coben
Skal si du har større problem med lagring enn meg :) Hva skal jeg si til ditt spørsmål... Kan faktisk ikke huske at slutten voldte meg særlig hodebry. Nå skal det sies at jeg knapt husker boken, sier mer om min husk (lesehastighet og antall bøker på rappen) enn om boken.
Noen som kan tenke seg en slik liten sak, kanskje?
ritaleser.com
Her er min anmeldelse av Av jord er du kommet (ekstern lenke)
Her er min anmeldelse av Jegerdukken (ekstern lenke)
En bombe går av under en forlagsfest på Farris Bad i Larvik. Comet Forlags stjerneforfatter Tanber Thyve forsvinner.
Han våkner opp – ør og forvirret – på et fremmed hotellrom og husker ingenting fra det siste døgnet.
Politimannen Eddi Stubb får ansvaret for etterforskningen av det som snart viser seg å være en meget utspekulert morder. Og flere lik følger i kjølvannet av morderen. Eddi får som vanlig også litt uortodoks hjelp fra Jessica og Oskar, som nå venter barn – uten at det legger noen demper på Jessicas interesse for mysterier.
Med sin fjerde kriminalroman befester Frode Eie Larsen sin stilling som en av Norges beste krim/spenningsforfattere.
Dette er en krimbok med spenning hele veien, ingen dødpunkter, ingen dveling ved unødvendige, intetsigende og skakkjørte privatliv. Kapitlene er korte og kompakte, og handlingen er mettet med hendelser og ledetråder, spor og små framskritt mot løsningen.
Bakgrunnen og motivet for handlingene er godt presentert, logisk og dyptgripende. (Jeg liker ikke avslutninger uten en forklaring, en god forklaring – ikke bare en «han var gal så derfor gjorde han det»).
Fortid og nåtid flettes elegant sammen, og gir meg en tilfredsstillende løsning.
Tilsammen gjør dette boken til en page-turner av de sjeldne! HERLIG, HERLIG, HERLIG!!!
Jeg har skrytt mye av Engers tidligere bøker, Skinndød, Fantomsmerte og Blodtåke, og derfor skjønner jeg ikke helt hva som har skjedd denne gangen. Det er kanskje dette som er problemet når en forfatter på forhånd har bestemt seg for hvor mange bøker som skal gis ut før man får svaret på mysteriet som ligger i bunn hos hovedpersonen – i dette tilfellet hvem som står bak brannen som tok livet av Henning Juuls seks år gamle sønn, Jonas – det må være en handling som holder på spenningen gjennom alle bøkene, ikke bare fyllmasse…
Denne boka kom nemlig aldri over middelmådig. Saken som etterforskes i denne boken, er av «god», gammeldags oppskrift – familiehemmeligheter, utroskap, masse penger og folk som gjør alt for å holde på fasaden.
Dessverre står ikke bokas krimgåte fint på egenhånd, slik vi har sett i de andre bøkene hans… det blir forutsigbart og for lite spennende. Til tider er det til og med en smule kjedelig, da det kan virke som om forfatteren har gjort det han kan for å få litt lengde på boka:
Nora tok av ved avkjøring 48 og fortsatte gjennom en rekke
rundkjøringer, både til venstre og høyre og rett frem. En time og åtte
minutter etter at hun startet fra Tønsberg, var hun fremme i
Håvundvegen 17, en rød kloss av en murbygning som så akkurat like
sykehjemsaktig ut som Nora hadde forestilt seg. Vinduene ut mot
parkeringsplassen var dekket av gardiner og i noen tilfeller grønne
persienner, som sikkert ble slått ned for å dempe lyset, men som nå
virket malplassert med tanke på himmelen som hadde fått en gråsvart
tone i horisonten.
Men så var det brannen da, og dødsfallet til Jonas. Hvem var det egentlig som sto bak dette, og hvorfor. Dette er den røde tråden i alle bøkene om Henning Juul, og akkurat de delene som direkte omhandler Juuls søken etter svar er interessante.
Og slutten har den nå så velkjente cliffhangeren – så igjen blir det en lang ventetid på femte og siste bok – hvor vi får svaret. Håper Enger til den gang også har klart å komme opp med en bedre krimgåte…
Og gjennom hele boka irriterer jeg meg over at jeg har blitt fortalt at vi befinner oss i 2011 – samtidig som vi også blir fortalt at vi befinner oss 2 år etter den fatale brannen i 2007… det skulle da virkelig bli i 2009?
En tidlig morgen i oktober møtes et jaktlag før de går til sine standplasser. Et skudd høres, men ingen melder fra om at det er de som har skutt. Noen timer senere blir en av elgjegerne funnet død og hans fjortenårige datter er sporløst forsvunnet.
Den nye politisjefen i Hagfors, Petra Wilander tilhører jaktlaget og blir dermed også en av de mistenkte. Hun kan derfor ikke utføre jobben, og det kompliserer ting.
Som i Schulmans tidligere bøker, møter vi også journalisten Magdalena Hansson, som har flyttet tilbake til barndommens trakter på bygda og som for tiden har barselpermisjon. Men når alvorlige ting skjer i bygda, samtidig som innsparingsspøkelset lurer i bakgrunnen og truer arbeidsplassen hennes, klarer hun ikke å la være å undersøke saken om den døde jegeren.
Det er stillferdig krim dette her, det tar seg liksom aldri opp til de store høyder innen spenning og overraskelsesmomenter. Her er det bygda og dens innbyggere som skildres, til tider veldig godt – med innfløkte relasjoner, hemmeligheter og bygdedyr. Tildels interessant og tildels litt kjedelig innimellom, jeg synes godt boka kunne vært strammet til noe – det dro litt for mye ut der en stund.
Men ellers koser jeg meg med bøkene til Ninni Schulman mens jeg leser dem, jeg altså – men det er kanskje ikke de bøkene som sitter igjen best i bevisstheten etter at de er lest ferdig…
Sist sett
