Omtalen er også publisert på ritaleser.com
Det er alltid hyggelig å hilse på Kurt Wallander i Mankells bøker, spesielt nå som vi trodde det var slutt. Handlingen i denne boken er lagt til 2002 og er derfor ikke en fortsettelse fra Den urolige mannen. Heldigvis – det hadde ikke vært riktig om Mankell skulle ha tatt opp igjen tråden om Wallander, etter at vi trodde det var slutt.
Likevel synes jeg kortromaner og noveller om Kurt Wallander ikke er like bra som romanene – det er ikke plass nok til Mankells gode språk og samfunnsmessige betraktninger. Og det er nettopp det som gjør Mankell til en av de beste krimforfatterne jeg vet om.
Men for all del, jeg koste meg veldig med boka. Henning Mankell skriver bestandig godt – og denne boken er spennende fordi politiet må drive det de kaller «arkeologisk politiarbeid» idet det viser seg av skjelettet de har funnet er gammelt. Løsningen gir seg ikke selv, og jeg som leser forsto ikke sammenhengen før jeg ble presentert for den.
Så alt i alt et meget hyggelig møte med Henning Mankells Kurt Wallander.
Dette er en oppskriftsmessig nåtids-fortids-roman, ikke noe nyskapende. Men jeg liker disse historiene da - så jeg koste meg med denne boka jeg.
Les hele min omtale på ritaleser.com
Dante hørte jeg på lydbok, og det var selvfølgelig en utrolig hjelp. Tror ikke jeg hadde kommet meg gjennom hele hvis ikke :)
Utrolig bra skrevet. Du viser oss ved eksempel at bakgrunnen vår når vi leser en bok har alt å si, for om vi liker den eller ikke. Jeg venter på "Over det kinesiske hav", og skal med den boken lese forfatteren for første gang. Nå gleder jeg meg. Han skal forøvrig snakke om boken på Litteraturhuset i Bergen i høst, så da skal det bli kjekt å høre om hans bakgrunn for å ha skrevet boken. Igjen, takk for et flott innlegg!
Er det en god historie lar jeg meg ikke forstyrre av et par skrivefeil :)
Jeg ser at til og med forlaget ikke lenger har innbundne utgaver i sitt sortiment - så da må man vel over på det private markedet eller bruktbutikker? Hva med å etterlyse på Facebook?
Jeg avbryter bøker som ikke fenger meg, og har satt som mål at 100 sider er grensen for når jeg kan ta denne avgjørelsen. Muligvis skumleser jeg resten bare for å få med meg slutten - eller evnt oppdage at boka tar seg opp.
Siden jeg har bokblogg og skriver om alle bøkene jeg leser (også avbrutte) er jeg nøye med å presisere det hvis jeg har avbrutt en bok. Da skriver jeg ingen anmeldelse på den, men en liten forklaring på hvorfor boka ikke fenget meg...
Jeg er litt usikker på hva jeg egentlig mener om boken, alt i alt sitter jeg igjen med et inntrykk av at jeg likte den. Men underveis hadde jeg noen opplevelser av at dette kanskje ble litt mye – litt overdrevent i forhold til bildet som tegnes av Carmen Zita, jeg sliter litt med troverdigheten til henne. Les hele min omtale på ritaleser.com
Tre bøker kommer nok på min liste for beste bøker i juli:
Bienes død av Lisa O'Donnell
Ildmannen av Torkil Damhaug
Forsvinningspunktet av Val McDermid