Bokelskere.no

Her er min anmeldelse av Gerhardsens testamente (ekstern lenke)

Denne debatten har jeg registrert, og siden jeg er også er bokblogger er jo dette veldig interessant for meg. Nå bor jeg dessverre langt unna Trondheim, så jeg kommer meg ikke dit selv. Men jeg håper virkelig at det blir laget er referat eller et sammendrag av debatten som kan publiseres etter...

Dette er en spennende roman, med bra driv og mye fremdrift. Jeg brukte litt energi på å pønske ut hva det egentlig er som skjer med den parallelle historien, og hva det i kursiv skulle bety. Egentlig liker jeg ikke å måtte sitte å lure når jeg leser, for å evt. skjønne det helt på slutten. Men, historien om Johanne utgjorde en så stor og selvstendig del av handlingen, at jeg så gjennom fingrene med det jeg ikke skjønte.
Karakteren Johanne er utrolig naiv og har ingen evne til å stå opp for seg selv. Hun blir jaget gjennom gatene og klarer så vidt å redde seg inn i leiligheten sin. Senere blir hun slått ned inne i leiligheten sin, og får en utrolig kraftig hjernerystelse. Hadde dette skjedd med meg, hadde jeg blitt et nervevrak. Hun sa det ikke til kjæresten sin en gang. Når hun etter noen dager får tutlet seg til legen, blir hun sykemeldt i 14 dager, men går straks på jobb igjen, fordi hun er redd for sjefen sin. Dette er vel ikke reelt i Norge i dag? Kanskje det er sånn det er å jobbe i advokatfirma, men i andre bransjer respekterer alle en sykemelding.
Som du sikkert skjønner synes jeg at detaljer i handlingen er ganske virkelighetsfjern, men boken er spennende og underholdende så det rekker.

Med mange bøker på vent, ble denne litt for treg til at jeg orket å fortsette. Jeg pleier å presse meg gjennom, men her tok det aldri av, og etter 200 sider ga jeg etter for fristelsen, og la vekk boken. Siden det var en biblioteksbok gikk jeg rett tilbake med den, sånn at andre som står i den lange køen skal få gleden.

[Historien utspiller seg i Spania på 1700 tallet. Når den tidligere slavinnen Caridad ankommer Spania fra Cuba, er eieren hennes død, og han har gitt henne fribrev.
Det er ikke lett for Caridad å forstå at hun er fri, og hun møter mye motgang når hun først setter sine ben på spansk jord. Bestefar Melchor er den som tar henne med hjem til sigøynerstrøket, mens barnebarnet Milagros, er den som tar seg av henne, og blir hennes venn. Det viser seg at Caridad sine kunnskaper om tobakk og sigarrulling er gode nyheter for Melchor, som driver med smugling, så hun blir blandet inn i et barskt miljø.
Den spanske gitano-befolkningen kom opprinnelig fra India. De spredde seg, og i det 14. århundre nådde dette eksotiske nomadefolket Spania. De ble først tatt godt imot, men de nektet å innordne seg kongens lover og i løpet av noen hundre år, ble de stadig oftere forsøkt utryddet.
I denne historien, som finner sted fra 1749 og 5-6 år fremover, blir vi tilskuere til en av disse utryddningene. På samme dag over hele Spania gikk myndighetene til aksjon, og over 12000 gitanoer ble tatt til fange og sendt i arbeidsleir. Midt i kaoset som oppstår befinner Milagros og Caridad seg, og de unngår å bli tatt til fange. Sammen med gamle Maria vil de forsøke å finne igjen Melchor, som de heller ikke fikk fatt på.
Historien blir tredelt, når Milagros, Caridad og Melchor kommer bort fra hverandre.
Milagros synger og danser flamenco, begge deler like lidenskapelig utført, og denne kunsten fører Milagros, sammen med mann og barn til Madrid. Her blir hun tvunget til å arbeide i et teater, og etter hun har lært å beherske sanseligheten sin, blir hun en suksess. Men medaljen har en bakside, for hennes elskede mann Pedro, drikker og horer opp alle pengene hun tjener. Hun aner heller ikke hvor i verden hennes kjære familie befinner seg, og det volder henne stor smerte.

Dette er begynnelsen på en spennende og hjerteskjærende historie, som bare ble sterkere og bedre etterhvert som jeg leste. Det er en historisk korrekt roman som gir innblikk i en verden som jeg aldri kunne forestilt meg. Vi er i Spania med de stormende følelsene som hersker, blant et sigøynerfolk som setter ære og frihet høyere enn alt.]1

Boken er delt inn i 12 kapitler, et for hver måned. Det var i januar Irina selv tok utfordringen fra to venninner, og vi følger dem i deres streben for å holde seg vekke fra uvettig pengebruk.
Med kapitalistiske øyne, var det jappetiden (1983-1987) som tok rotta på Norge. I denne boken lærer en mye om psykologien bak mange av våre valg, når det kommer til pengebruk. Hvilken shopper er du? Tilbudsshopper? Trofèshopper? Bulemisk shopper? Samleshopper? Det er mange gode grunner til å åpne lommeboken, og de fleste av oss vet kanskje ikke hvorfor vi velger å betale for det vi gjør.
Boken gir oss mye fakta om hvordan ting henger sammen. At full sysselsetting er noe vi ønsker oss, men at dette avhenger av høyt forbruk, noe vi egentlig ikke streber etter. Vi har 237.000 studenter ved universitetet men kun 17.000 mennesker som studerer yrkesfag. Muligens det burde vært omvendt?
Mitt private forbruk er faktisk ikke så ille. Jeg er flink å lage lister, og ha kontrollspørsmål som: "Har du en fra før"? og "Har du noe annet du kan bruke"? Det har fått meg fra å kjøpe aspargespanne, vindusvaskebøtte, og en masse annet som bare fyller opp i skapene. Allikevel har dette vært en nyttig bok å lese, og jeg kjenner at det er viktig å sette fokus på hvor pengene forsvinner, siden jeg helst vil ha sprengfull konto når jeg skal planlegge ferieturer. Boken var fantastisk inspirerende, og sammen med Erik B. Larssens Helvetesuka skal jeg nok få skikk på uvanene mine.

Les denne og flere anmeldelser på ritaleser.com

Alternativ behandling engasjerer mange i dette landet, enten de er tvilende og avvisende til at det har noen helseeffekt, eller de mener det er løsningen på alle våre helseproblemer. Sosiale medier har bidratt til at pasienterfaringer i mye større grad enn før blir synliggjort. Diskusjonsfora, Facebook og blogger fylles av norske kvinner og menn som forteller om hvordan de har blitt kurert for alskens sykdommer og plager gjennom ulike alternative behandlingsformer. Samtidig slår medisinsk forskning ettertrykkelig fast at disse behandlingsmetodene i det store og hele ikke virker. Hvordan kan vi forklare denne tilsynelatende konflikten? Hvordan kan det ha seg at så mange mennesker mener at homeopati, akupunktur og healing virker for dem, når det strider både mot vitenskapelig kunnskap og forskning?

Det er dette Gunnar R. Tjomlid forsøker å gi oss et svar på i denne boka. Og jeg synes det er et meget vellykket forsøk. Boka er lettlest, med et språk som den «vanlige mann i gata» kan forstå, selv om det er mye henvisning til forskningsresultater og annen vitenskapelig beskrivelse. Jeg følte ikke at jeg falt ut av tankerekkene en eneste gang…

Nå er kanskje ikke jeg midt i målgruppen, siden jeg er skeptiker i utgangspunktet – men likevel gir forfatteren av denne boka gode argumenter og logiske konklusjoner på hvordan ting henger sammen, og ikke minst hvordan ting IKKE kan henge sammen. Jeg synes også at han forsøker å se ting fra begge (alle) sider, men konkluderer til slutt ut fra etiske og menneskelige hensyn, og det liker jeg.

Dette er en bok alle bør lese, også de som allerede er skeptikere – jeg har i hvert fall plukket opp en del nye argumenter til neste diskusjon omkring alternativ medisin. En god og fengende interessant bok, der altså:-)

For en flott omtale! Jeg kjente meg godt igjen i tankene om boken :)

Noen dreper norske krimforfattere! Og putter buser i nesa deres…. Busemannen har bare såvidt begynt når de finner krimforfatteren Nelly Lundin død på hytta, drept med en Fjordlandmiddag.
Og selv om Willy Wakum er alkoholiker, kranglete og en konstant fra for seg selv om andre… og dessuten død… er han den beste politiet har og den eneste som kan løse seriemord i Norge!

Dette er selvfølgelig en parodi over Jo Nesbøs bøker om Harry Hole – som i kjent stil har disse forfatterne truffet spikeren på hodet både når det gjelder dette, samt andre forhold innen bokbransjen i Norge. Det var mange lett gjenkjennelige momenter her. Og ikke minst er den veldig morsom…

Likevel syntes jeg den ble litt for lang, den har lengden til en normal kriminalroman (ca 350 sider) – og det kan faktisk bli LITT mye, litt for detaljert parodisk og satirisk. Det virker som om forfattere ville ta med hver minste ting i alle HH-bøkene, og det har jo ikke blitt lite med årene…

Men totalt sett likte jeg boka godt, jeg lo og humret og noterte meg navn som speilet virkelige personer (bl.a. Dan Elgemont, Hall Olav Hamsun, Bjørn Asker Fritz, Staale Gunnarsen, for ikke å snakke om forlaget Brandthomt).
Dessuten hadde denne boka den løsningen jeg lenge trodde kanskje (eller muligens håpet) at de originale Harry Hole-bøkene skulle ha :-)
Så en underholdende, morsom og leseverdig krimparodi, men som sagt… bittelitt for lang.

Denne likte jeg veldig godt :)

Jeg er nok ikke like dyrevenn som Ina, og jeg er kjempeglad for at ikke alle dyrevenner er som hovedpersonen i denne boken.
Dette var en bok som forbauset meg. Jeg var ikke forberedt på handlingen. Romanen starter mykt og behagelig med flotte, stemningsfulle bilder, hvor jeg ønsket meg på besøk til Julius, med fyr i peisen, masse varm te og bøker på alle kanter.
Når det etterhvert går opp for meg at han går ut og skyter alle som han tror har skutt hunden, blir det hele bare teit. Jeg leser videre med øyne som tinntallerkener og tror egentlig ikke mine egne øyne. Dette er for meg lite troverdig og helt vanvittig. Jeg humrer faktisk litt innimellom, men det er sånn latter som ufrivillig detter ut når du opplever noe som er for dumt.
Det fine språket kan ikke veie opp for handlingen, men han skriver godt, så jeg leser gjerne noe annet han har skrevet.

Som det står bakpå boken, dette er ikke historien om et selvmord, men om alt det andre. Det er den nettopp voksne datteren som har hovedrollen, selv om både mor, tanter, mormor og farmor krever sin plass. Mennene i denne boken sitter i baksetet alle som en.
Handlingen starter da hun finner sin far, til begravelsen er over, så det er en kort uke vi følger livet i huset til moren, hvor alt foregår. Det er ingen hopping i tid og alt foregår kronologisk, så det er en lett bok å følge med i. Historien er fin, og selv om jeg ikke akkurat lo, så nikket jeg smilende til enkelte strofer. Jeg likte godt måten hun får frem de litt ubehjelpelige følelsene mellom datteren (navnløs?) og den ganske ferske kjæresten Anders, som villig stiller opp for henne.
Boken dømmer ingen, og dikterer ikke hvordan vi skal føle i forhold til å begrave en som har tatt livet av seg.

Ja, jeg synes de blir bedre, ikke minst fordi dette er en serie og man får flere og flere svar i bøkene utover i serien.

Boken er en frittstående oppfølger de to første bøkene, og til tross for at det er en godt sammendrag av de tidligere hendelsene, er det en fordel å å ha lest de to første. Det har jeg gjort, og liker de alle veldig godt.

Handlingen i denne er actionfylt og spennende stort sett hele veien, språket er fengende og lett – og med handlingen som driver leseren framover, gjorde at jeg leste boka temmelig raskt. Slutten er et fyrverkeri, der man ikke helt vet hvem som er på hvilken side – og alt faller på plass til slutt. Likevel er det en åpning der som gir hint om at det kan komme flere bøker om Vectis-biblioteket… Og det synes jeg ikke gjør noe :-)

Les alle mine anmeldelser på ritaleser.com

Tusen takk for kjempefin tilbakemelding. Boken var lang, og jeg satt mye med rynket nese :) Kanskje det er alderen min, eller en beskyttet oppvekst, men jeg fant boken temmelig urealistisk.

Mors gaver er en nydelig historie. Intet mindre! Alle som har en mor, eller er datter av en, vil ha glede av denne boken. Cecilie Engers mor har hatt en fantastisk holdning til jul og julegaver. Jeg skjønner at jeg har mye å lære, og siden jeg er så gammel som jeg er, er det dessverre noen tog som er gått. I begynnelsen av boken reagerte jeg litt på oppramsingen av julegaver fra listene til mor, men etterhvert skjønte jeg at det er i detaljene historien ligger gjemt. Julegavelistene er en fin rød tråd, som knytter sammen minner fra Cecilies barndom og ungdom.
Det er Cecilie Enger selv som leser, og dette gjør at historien blir ekstra hjertegod.

Fantastisk bra krim!!

Her ble det for mye drittspråk for mine ører

Spennende, interessant og aktuell. Les hele min omtale på ritaleser.com

Dette er boka for meg – står det på omslaget… «En chick lit-roman for deg som hater chic-lit»… så jeg gjøv på med stor iver. Og jada, det var mange lattervekkende situasjoner og kvikke replikker, endel betraktninger på livet som har noe for seg… men om jeg liker den? Njai – jeg liker ikke Magnhild… Jeg synes det er like irriterende med mennesker som absolutt vil være ulik alle andre, og gjør det til et mål i livet, som de menneskene som bare følger flokken og ikke gidder å ha sin egen mening. Det blir litt for krampeaktig. Men nå er jo Magnhild en oppdiktet person, og som jeg har forstått – oppdiktet nettopp for å tale disse mainstream-kvinnene og holdningene til dem midt imot. Og slik treffer jo boken. Og så lenge jeg lar meg irritere av en bokkarakter, så har jo boken gjort noe med meg – det verste er jo likegyldighet. Da har det ikke noe for seg.

Les hele min omtale på ritaleser.com