Bokelskere.no

Har du fått lest den? Er spent på hva du syns. Har et litt bedre inntrykk nå noen måneder etter at jeg leste den, men fremdeles hadde jeg håpt på noe mer.

Denne var bra. BRa fordi den åpner øya for at religionens verden er mer sammensatt enn det jeg først tror den er, fordi den får meg til å innse at det vi tror er unikt hos oss langtfra er det, fordi jeg får møte ni helt forskjellige skjebner hos mennesker som likevel er like i den forstand at de lever og drømmer om livet alle sammen. India - jeg må dit en dag.

Patetisk, og jeg lurer egentlig på hvorfor jeg leser Wilbur Smith. Personskildringene er hinsides god litteratur, dialogen pinlig knotete for å få oss til å tro at vi lever for 200 år siden, men likevel blir jeg som jeg alltid blir av disse drittbøkene fengsla av historien, og det er nesten så jeg blir emosjonell når familien Courtney atter en gang klarer å overvinne alle odds mot seg på det afrikanske kontinent og i Oman. Kommer jeg til å lese den neste boken? Jeg håper inderlig ikke det, men jeg tror ikke jeg klarer å la være.

Mens jeg leste hovedfortellingen i denne boka tenkte jeg på Cormack McCarthy. Da jeg var ferdig med den, leste jeg i etterordet at Vann var inspirert av McCarthy. I diskusjner blant annet her på Bokelskere ser jeg at McCarthy og Veien trekkes fram gjentatte ganger. Jeg forstår poenget, men jeg tror det er uhyre viktig at folk leser denne boken uten å ha referanser til andre enn Vanns egen historie. Den er nemlig knallsterk og ubehagelig, men nokså nødvendig.

Jeg leste denne boka for mange år siden fordi den 1) hadde en unorsk og eksotisk vinkling og 2) fordi jeg likte tittelen. Jeg husker jo ikke alt, men det som sitter igjen var at boka var fengende til å begynne med, men så begynte den å stange, dvs, at jeg syntes den stoppet opp og fortellingen repeterte seg selv. Ergo ble det til slutt en litt skuffende leseopplevelse.

Dette er den viktigste boken jeg har lest siden A Bend in the River av V. S. Naipaul. Hva er en viktig bok? En bok som rister deg såpass at du er villig til å justere ditt syn på virkeligheten. Jeg grein da jeg leste boka, jeg grein da flimen slutta. Jeg griner aldri.

Tyvlån? Såvidt meg bekjent ble denne boken utgitt i 2008, i god tid før Veien eksploderte på markedet. Vann sier selv han er inspirert av McCarthy, men jeg har vanskelig for å se at Veien har hatt noen innflytelse på denne boken. Veien ble skrevet på slutten av et gedigent forfatterskap, Legends er debutverket. For meg er Veien og Legends ulike fortellinger med isolasjon og far/sønn som hovedtema, og hvor språket i begge hovedfortellingene er nakent og rått.

Jeg lurte på om jeg skulle vente med å skrive om den, siden inntrykket av en bok setter seg etter at den har fått litt hviletid. Men hovedinntrykket rett etter lesing var at jeg følte meg litt snytt, selv om leseopplevelsen var behagelig.

Hvordan er det mulig at en bok på 150 sider framstår som bablete og ordgytende? Og hvordan er det mulig at denne boken vant Man Bookerprisen for 2011? Det må være fordi Barnes ikke vant med Flaubert's Parrot. En bok som handler om i hvilken grad vår hukommelse gir et rett bilde av det livet vi har levd. Som alle vet, så gjør den ikke det. Men det går da an å skrive bedre om det enn dette?

Hvordan er det mulig at en bok på 150 sider framstår som bablete og ordgytende? Og hvordan er det mulig at denne boken vant Man Bookerprisen for 2011? Det må være fordi Barnes ikke vant med Flaubert's Parrot. En bok som handler om i hvilken grad vår hukommelse gir et rett bilde av det livet vi har levd. Som alle vet, så gjør den ikke det. Men det går da an å skrive bedre om det enn dette?

Det jeg merket meg var at boken ble litt repetitiv, og det er ganske godt gjort når den er så kort som den er. Dessuten slutter den irriterende nok som ventet, og da mister den det nødvendige løftet som boken må ha for å trå ut av det ordinære.

En farlig bok å lese for kvinner, en smart bok for menn. For kvinner fordi den bekrefter alt det teite man kan få bekreftet om menn, for menn fordi den åpner noen dører til å forstå kvinner.