En fin og godvond bok om identitet og sorg.
George (eller Georgia som hun egentlig heter) har nettopp mistet sin mor og hun vet ikke helt hvordan hun skal bearbeide sorgen. Hun tenker ofte på henne og hun tenker også mye på en kunstner som hennes mor ofte nevnte. I mellomtiden prøver hun så godt hun kan å holde resten av familien samlet i denne vonde tiden.
I den andre delen av boka er om kunstneren Francesco del Cossa, som moren til George var så fascinert av. Dette er en type bok som består av to deler. I den ene delen møter vi George som bor i England (tiden hun befinner seg i er 60-tallet), og som ofte ser tilbake deres siste ferietur. Hun prøver å forstå hvorfor moren hennes var begeistret for denne Francesco del Cossa, en italiensk kunster fra 1400 - tallet. Denne kunstneren er ikke voldsomt kjent, ingen vet så mye om henne og George har lyst til å lære seg å forstå hvorfor moren hennes var så opptatt denne kunstneren. Det er som om Geroge prøver å finne helhet i noe.
Annerledes skrivemåte
Dette kan være noe komplisert og vanskelig bok å komme seg inn i med det første for forfatteren har en veldig annerledes måte å skrive på. Teksten er på en måte ukonstruert og kan oppleves som svevende, derfor kan det bli uvant å komme seg inn i teksten, men så fort man venner seg til denne fortellermåten går det som en lek. I begynnelsen var jeg ikke helt sikker på om jeg likte denne skrivemåten fordi da virket det noe rotete og man blir uengasjert underveis. Det rare var at da jeg endelig ble vant til denne skrivemåten gikk lesingen av seg selv, og skjønte ikke hvorfor jeg strevde med å få til flyten i begynnelsen. Det er ingen tvil om at Ali Smith skriver på en spesiell måte. Noen liker denne stilen og andre ikke. Jeg likte det ikke med det første, men etter at jeg kjempet meg gjennom noen sider så ble det både en underlig og fascinerende skrivemåte å lese. Den opplevdes som noe rotete i begynnelsen, men så åpnet det seg etter hvert. Det er ingen tvil om at Ali Smith er kreativ for det er ikke bare måten hun skriver på som gjør at hun skiller seg ut som forfatter, men også måten hun deler opp boka, og hvordan de etter hvert snører seg sammen til en helhet. Dette er ingen typisk fra A til B bok.
Liker at forfattere tar seg kunstneriske friheter
Personlig likte jeg del to bedre enn den første delen. Kanskje fordi jeg er kunstinteressert selv, og har vært tidligere kunstelev. Uansett, var den delen mer interessant å lese enn den første. Jeg liker George og hennes sære humor, men del to ga meg så mye mer. Man vet jo fra før hvor hardt det var å få seg utdannelse og jobb før i tden, og hvor mye likestilling har forandret seg med årene, men likevel er det litt fort å glemme at det var hardere kår før i tiden på mange måter siden vi har det så godt den dag i dag. Da er det greit med en slik påminnelse om at det har ikke alltid vært slik. At kunstneren Francesco del Cossa måtte kle seg ut som mann for å studere kunst forteller en hel del om hennes kunstlidenskap og hva hun var villig til å gjøre for det hun brenner for. At hun kledde seg ut som en mann for å få utdannelse er en kunstnerisk frihet fra forfatteren side for som nevnt er kunstneren veldig ukjent og ingen vet noe særlig om henne. Forfatteren lager en versjon av henne som er både spennende og lesverdig. Det er en karakter som gjør inntrykk og det har jeg sansen for.
Hvis du har tenkt å lese denne, så husk å ha tunga rett i munnen de første sidene da det kan være noe forvirrende og når man først kommer over kneika er det verdt det. How to Be Both ville ha fått høyere score av meg hvis den ene delen var like engasjerende som den andre.
Fra min blogg: I Bokhylla
Bjørn Bakken siterer The good liar av Nicholas Searle
18:13, 9. mars 2017 Ingen har det som favoritt.
Gutter i videregående-alder er ikke annet enn skrålende neshorn som bæres fram på en strøm av hormonelle brottsjøer som de er hjelpeløse ofre for og fullstendig uvitende om.
Under linker jeg til et kort innlegg på bloggen min om årets nominasjon til Rivertonprisen. Min absolutte favoritt blant norske krimbøker i 2016 var En femte årstid, og er til min store glede nominert. Hviskeren var også en av mine favoritter som er nominert.
Link til innlegg på bloggen min med de nominerte.
Jeg liker å lese om vikingtiden og trodde derfor dette ville bli en bok for meg, men det er ikke alltid man går helt overens med bøkene.
Det er ikke det at jeg ikke likte den. Det ble bare ikke den boka jeg hadde forventet meg. I Kvinnen ved jordas kant som er basert på Frøydis Eiriksdatter med noen friheter fra forfatterens side. Frøydis er en veldig eventyrlysten kvinne og vil heller reise enn å være bundet til et sted. Hun vil helst være selvstendig og være sjefen over sitt eget liv, men det er ikke alltid sånn. Hun er stormforelsket i en mann hun ikke kan få og må dessverre gifte seg med en som hun ikke har valgt selv. Hun prøver å gjøre det beste ut av det til tross for at hun har helt andre drømmer. Hun drømmer om å bli som sin far og en av brødrene sine (en halvbror) som hun ser veldig opp til, som ofte har dratt ut på mange eventyr og oppdaget nye steder. Klarer hun å leve opp til egne forventninger og bli til den kvinnen og eventyreren hun drømmer om å være?
En fascinerende tid
Vikingtiden er en fascinerende tid jeg gjerne vil lese mer om. Var flinkere til å lese bøker fra den tiden da jeg gikk på ungdomsskolen. Da leste jeg en del vikingbøker ved siden av all lesingen av Stephen King, Dean Koontz og R.L. Stine. Sånn sett ble denne boka noe nostalgisk, men den bød ikke på særlig mye mer enn det. Jeg hadde forventet meg en del hardbarkede partier og få se vikingenes mørke sider, men i stedet var det en hel del om sex og følelser. Det var ikke bare det som irriterte meg. Jeg klarte ikke helt å ta Frøydis alvorlig. Hun ser på seg selv som en svært viktig person i grunn og digger seg selv litt vel mye, noe som er en smule kvalmende. Hun blir litt for mye av "det gode". Noen karakterer får man dessverre langt oppi halsen og da settes resten av lesingen på prøve. Hun viser jo heldigvis andre sider av seg selv, blant annet at hun er omsorgsfull og ser de andre rundt seg, men likevel klarer jeg ikke helt å like henne. Når man ikke liker hovedrollen i en bok, kan det bli noe traurig å komme seg gjennom boka.
Kvinnen ved jordas kant handlet dog ikke bare om sex og følelser til tross for at det var en stor grad av det, men det var noen hardbarkede partier også. Det ble bare ikke så mye av det som jeg hadde håpet på. Etter omslaget å dømme så tror man jo at dette vil bli en bok full av action. Det ble det ikke. Jeg savnet å lese mer om plyndring og vikingenes makt på sitt verste. Se deres mørkeste side som man har sett på film og i tv-serier, men her får man ikke brøkdelen av det.
Gode karakterbeskrivelser
Det boka skal ha skryt for er gode karakterbeskrivelser. Man blir godt kjent med de fleste og får vite hva slags karakter de består av. Forfatteren klarer å få oss til å like og "hate" de og de karakterene, og det er også lett å se for seg stedene karakterene befinner seg. Hun klarer å skape levende bilder, noe som er veldig viktig. Så sånn sett var det ikke "bortkastet" å lese Kvinnen ved jordas kant. Igjen så sier jeg ikke at dette er en dårlig bok. Det er den virkelig ikke og helt klart verdt å få med seg, spesielt for oss som liker lesestoff fra denne tiden.
Ønsker å lese en bok fra vikingtiden om plyndring og drap, som forteller om den aller mørkeste og brutale siden av vikingene. Det hadde vært noe.
Fra min blogg: I Bokhylla
Bokens hovedperson, Mevlut, vokser opp i en fattig landsby i Tyrkia. Han har alltid hatt store forventninger til livet, og de blir ikke mindre da han flytter med faren til Istanbul som tolvåring. Drømmen er å bli rik, og mens han venter på det, blir han gateselger som faren.
Det går ikke helt som Melvut håper.
Etter et bryllup forelsker han seg i brudens søster, og skriver kjærlighetsbrev til henne i 3 år. Ved en feiltakelse, gifter han seg med den tredje av søstrene.
Også karrieremessig går det trått, helt til skjebnen en dag gir Melvut en ny sjanse.
Interessant å lese om Tyrkias historie fra 50-tallet og fram til våre dager, men synes boken er litt tung. Kunne med fordel vært kortet ned noe for min del.
Riktig! Dette er bøker som står på lista mi over dei eg skal lese. Det aller beste er at desse bøkene også finst som lydbøker. Herleg å høyre på!
Han labbet avgårde langs hovedgata mot tre kommunale blokker som raget over alt annet innen synsvidde, velsignet uvitende om at de var en skamplett og en plage for resten av befolkningen, som ville ha revet dem om de fikk sjansen til det. Om ikke annet hadde arkitektene bak uhyrlighetene valgt å male dem i en farge som sto perfekt til den "nitriste, forurensede, regnvåte, grå himmelen over London", noe som gjorde dem bortimot usynlige nitti prosent av året.
"Så langt har vi sju døde, og som de eneste drapsvåpnene; en inhalator, blomster og en fisk." Simmons ristet vantro på hodet. "Du husker de gode gamle dager, da folk hadde anstendighet nok til bare å gå bort og skyte jævelen?
"Ja, det var tider," sa Wolf.....
Bjørn Bakken som svar til Geir Tangen :
12:14, 1. mars 2017 Diskusjon: Geir Tangen om Selfies av Jussi Adler-Olsen av Jussi Adler-Olsen
Fin omtale - artig å lese - ser du har mange av de samme ankepunktene jeg også hadde mot boka.
Duneen er en liten, irsk landsby. Da det dukker opp benrester på en av de tidligere bondegårdene, får landsbyens eneste politibetjent, J.P. Collins, sin første kriminalsak i hendene.
Det skal etterhvert vise seg at flere av Duneens beboere har skjulte hemmeligheter som ikke tåler dagens lys.
"Koselig" krim med mange interessante medvirkende.
Dette er den berømte talkshow-vertens debutbok, og den har allerede vunnet Irish Book Award 2016.
Dette er historien om den legendariske Mata Hari, fra tidlige ungdomsår, til den fatale slutten foran eksekusjonspelotongen.
Til tider interessant, men litt for "lett".
Dina er syerske, og da øynene svikter, ansetter hun to skreddere. Produksjonen av klær foregår ulovlig i Dinas lille leilighet.
Samtidig får hun også en ung leieboer, som er sønnen til en gammel skolevenninne.
Litt etter litt avsløres familiefortellingene til de fire, og samtidig Indias nære og blodige historie.
En fantastisk bok! Livene til de fire er som en berg-og-dalbane. Fullstappet med både lykkelige og grusomme hendelser. Vel verdt å bruke til på :-)
Sist sett
