Bokelskere.no

Tempelets stillhet er tegnet på Guds hellige nærvær i sitt Ord.

Det finnes en likegyldig, ja, til og med en avvisende holdning til stillheten. Den viser seg ved forakt for Guds åpenbaring i Ordet. Her blir stillheten feiltolket til å være et høytidelig påfunn, et mystisk ønske om å komme hinsides Ordet. Stillheten blir da ikke lenger forstått ut fra sitt avgjørende forhold til Ordet. Stillheten er ganske enkelt at enhver blir stille innunder Guds ord.

FORSONING

Ord over alle, vakkert som himmelen,
Ord som sier at krig og alle dens blodsdåder må bli helt borte en
gang,
At Døden og Natten, de to søstrene, ustanselig vasker, igjen og igjen,
denne tilskitnede verdenen med sine myke hender;
For min fiende er død, en mann guddommelig som meg selv er død,
Jeg ser ham ligge i kisten, stille, med hvitt ansikt -- jeg går frem til
ham,
Bøyer meg ned og rører det hvite ansiktet i kisten lett med leppene.

Ingenting ekisterer for sin egen skyld, '
Jeg sier at hele kloden og alle stjernene på himmelen eksisterer for
religionens skyld.

Jeg vil skrive om min kropp, og om dødelighet,
For jeg tror det er slik jeg best kan skape dikt om sjelen og udødeligheten.

Jeg kommer fra krigen, og har laget en bok,
Ordene i den er ingenting, retningen i den alt.

Something it swings on more than the earth I swing on,
To it the creation is the friend whose embracing awakes me.

All music is what awakens from you when you are reminded by the instruments.

Peace is always beautiful,
The myth of heaven indicates peace and night.

Whatever satisfies the soul is truth.

Justice is not settled by legislators and laws...it is in the soul.

This thou perceiv'st which makes thy love more strong,
To love that well which thou must leave ere long.

Der Herder hadde sammenlignet Shakespeares polyfoni med lysrefleksjoner i en vanndråpe, snakker Schlegel om det magiske lyset i Shakespeares dramatikk.

TILLSAMMANS MED TIDEN

En dag stängdes dörren till mitt rum
och ödet sa mig: var stilla.
Det var då jag upptäckte tiden.
Den hade legat gömd under ett lock
av händelser och brådskande beslut.
Det var då jag lyfte på locket.
Så märkligt! Där låg ju tiden
helt obegagnad, helt sig själv
slät og frisk, som i vila.
Jag såg på tiden med vördnad.
Jag såg mig ny, jag sjönk i
en underbar händelselöshet
tillsammans med tiden
lyssnade till att jag lever:
ett knappt förnimbart sorl.

(Solveig von Schoultz)

Den største faren i et samfunn på høygir er likegyldighet.

Kan Aandens Kilder, Tankens Flugt
da taale Tvang?

Se nøje, skal du øjne
det Store i det Smaa.
Sig Guddomstanker højne
paa Græssets veke Straa,
Dets Blegnen er et Minde;
og paa det faldne Blad
Moralen vil du finde
af Somrens Jubelkvad.