Alt som trues av fare og ødeleggelse og som trenger beskyttelse, finner sin plass i diktet. Sangene gir liv til det foreldede, usedvanlige, ualminnelige og fremmedartete. Eksil blir stedet der alle disse ting kan vises frem og beskyttes mot glemsel, likegyldighet og utslettelse.
(Etterord)
Med stor forsiktighet tar språket plass i diktets rom. Langsomt gis landflyktigheten en form, mens dens historie skrives varsomt og flyktig inn som spor i sanden.
(Etterord)
Nesten alle tekstene mine har blitt til i løpet av de timene. I påvente av lyset. Deler av året setter fuglene utenfor huset vårt i gang før solen, andre morgener er det stille, foruten vinden som suser gjennom kronen på det gamle almetreet.
I en annen av Bibelens salmer har soloppgangen vinger, som om vi kunne fly avgårde med den og lande et sted der problemene er løst. Det er jo dessverre ikke mulig, men språkbruken antyder noe som er mulig; å kjenne lysets bæreevne.
"Tenk om det er en del av den menneskelige natur, det at vi ikke strekker til? Og at det ligger en tanke bak det; nemlig at vi skal søke sammen, nekte å begrense ressursene kun til sine egne og nekte å begrense tilværelsen til det materielle."
(Sitat fra boken, samme kapittel)
Så i stedet for en blomst, hvorfor ikke gi bort litt hvile?
Når man innser at man ikke strekker til, åpner man livet sitt for de hjelpende kreftene som er tilgjengelige.
I sensommerlyset
over siste kveld ved havet
i avklaret lys
over mitt utsatte liv
går jeg igjen i sanden
og lytter til uret i havet
som tikker med en større tid
enn min
For i min begrepsverden er ikke evigheten noe som kommer etter det vanlige livet, men noe som allerede er i gang.
For månen vasket
hestenes brannsår med vann
Der, under røttene og i luftens marg,
forstår man sannheten i alt som ikke stemmer.
Når klokkene i Säve kirke ringer inn helgen presis 18.00, tar jeg av meg armbåndsuret, slår av lyden på mobiltelefonen og bruker den deretter ikke for andre enn familien og de nærmeste vennene våre. Dette av én eneste grunn -- jeg vet at jeg ellers ikke har viljestyrke til å avstå fra den. Datamaskinen må også gi tapt. Jeg ser for meg at jeg skjærer et riss mellom denne uken og den påfølgende, og et snitt mot evigheten.
På samme måte som skapelsen ikke tok slutt etter skapelsesuken, trenger også sjelslivet, sjelsevnene og tankene våre å bli nyskapt og gjenskapt, igjen og igjen.
OVERFALL
Død ble han liggende igjen på gaten
med en dolk i brystet.
Ingen dro kjensel på ham.
Mor.
Hvordan den skalv den lille lykten
i gaten!
Det var i grålysningen. Ingen
turde nærme seg hans øyne,
vidåpne mot den barske vind.
For død ble han liggende i gaten
med en dolk i brystet
og ingen dro kjensel på ham.
Vel fremme ved kirkegården ble Garcia Lorca banket gul og blå med geværkolber før han ble skutt og kastet i en umerket grav. Umiddelbart etterpå ble hans bøker brent på Plaza del Carmen i Granada. Etter fascistenes maktovertagelse, ble hans verker bannlyst fra Francos Spania for alltid.
Hvor nå tjenesten til å høre, til å hjelpe og til å bære blir utført med troskap, kan også det siste og høyeste skje, nemlig tjenesten med Guds ord.
Den som selv bærer, vet at han selv blir båret, og bare i denne kraften kan han selv bære.
Slik står det musikalske helt i Ordets tjeneste. Det forklarer Ordet i dets uforklarlighet.
I det åndelige fellesskapet er all makt, ære og herredømme overgitt Den hellige ånd, i det menneskelige søker og pleier man personlig makt og innflytelse.
I stillheten finnes en vidunderlig kraft til klarhet, renselse og samling om det vesentlige.