Bare de mennesker som er i stand til virkelig å elske, kan føle virkelig og ekte sorg. Denne samme trang til å elske virker også som et middel mot sorgen og hjelper dem over den. Av denne grunn er også menneskets moralske natur sterkere enn den fysiske. Sorgen alene dreper aldri.
Når jeg nå tenker tilbake på mine inntrykk fra den tiden, ser jeg at den eneste gang jeg følte virkelig sorg, var akkurat i dette øyeblikk av selvforglemmelse.
To justify that evil he had to feel certain that all Poles were rascals, and he considered them to be such and hated them in the proportion to the evil he had done them.
At that season of the year there is a delightful variety of flowers -- red, white and pink scented tufty clover, milk white ox-eye daisies with their bright yellow centers and pleasant spicy smell; yellow honey-scented rape blossoms; tall campanulas with white and lilac bells, tulip-shaped; creeping vetch; yellow, red, and pink scabious; faintly scented, neatly arranged purple plaintains with blossoms slightly tinged with pink; cornflowers, the newly opened blossoms bright blue in the sunshine but growing paler and redder towards evening or when growing old; and delicate almond-scented dodder flowers that withered quickly.
The destiny of art in our time is to transmit from the realm of reason to the realm of feeling the truth that well-being for men consists in being united together, and to set up, in place of the existing reign of force, that kingdom of God -- that is of love.
Art is an organ of human life, transmitting man's reasonable perception into feeling.
Art is not a pleasure, a solace, or an amusement; art is a great matter.
Har det noen gang hendt Dem, kjære leser, på et bestemt tidspunkt i Deres liv, at De plutselig oppdager at Deres tideligere anskuelser er blitt helt forandret, som om alle tingene De har omgitt Dem med plutselig vender en hittil ny og ukjent side mot dem? Det var en slik moralsk forandring som foregikk i meg under reisen, og fra den tid av regner jeg at mine gutteår tar til.
Tar jeg imot hver dag med åpne hender?
Nå ser vi verden få sitt første pust
av sensommer mot slutten av august.
Små dønninger slår stilt mot våre strender.
Luften var helt stille, og det duftet friskt og deilig; bladene på trærne og rugen sto fullstendig urørlig og strålte usedvanlig rent og klart. Det virket som om hvert blad, hvert gresstrå, levde sitt eget individuelle og fullstendig lykkelige liv.
Først da vi var kommet ut av byen med de skitne og glorete gatene, og den uutholdelige duren fra brolegningen vek plassen for åkrenes vidder og den myke og behagelige lyden av hjul som knaset på landeveien, --- da den duftende vårluften og det vide landskapet slo imot meg fra alle kanter, --- først da kom jeg til meg selv igjen og fikk alle de nye inntrykkene fra de siste dagers hendelser og den nye bevisstheten om frihet litt på avstand.
Jeg er overbevist om at med det samme en god intensjon blir uttrykt i ord, blir det enda vanskeligere, kanskje til og med umulig, å gjennomføre den.
Hadde det ikke vært for lærerne, som fremdeles kom i huset og St.-Jerome, som av og til litt uvillig ansporet meg, og hadde det ikke vært for angsten for å gjøre det dårlig til eksamen slik at jeg ikke lenger ville fremstå som en dyktig, ung mann i min venn Nekhljudovs øyne, --- han anså det nemlig som svært viktig at man tok gode eksamener, --- ville våren og friheten ha ført til at jeg glemte alt det jeg hadde visst fra før og aldri hadde fått noen eksamen.
Denne gulaktige prestekjolen med det loslitte foret, disse slitte, sorte lærbindene på bøkene med messingbeslag, disse blek-grønne blomstene med renvaskede blader og en jord som var omhyggelig vannet, og særlig denne ensformige tikkingen fra pendelen som var det eneste som brøt stillheten --- alt dette fortalte meg inngående om en liv som til nå hadde vært helt ukjent for meg, et liv i ensomhet, bønn og stille, rolig lykke. . . .
Art lifts man from his personal life into the universal life.
Og Guds fred vinnes bare når vår vilje finner ro i den uendelige vilje.
"Han sa til ham: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. Dette er det største og første budet. Men et annet er like stort: Du skal elske din neste som deg selv. På disse to budene hviler hele loven og profetene."
Matteus 22:37-40
Takk for svar, Jenny.
Kristendommens etikk, grunnlaget for de etiske verdiene kan ikke endres. Vi kan lese om ufattelige ugjerninger i kristendommens navn, her er kristendommens etikk fraværende, her er det
ønsket om makt (eller frykt for å miste makt) som har kommet over etikken, dette er et brudd med kristendommens etikk.
Takk igjen for svar.
Jeg har nå lest de artiklene som du sendte, artikkelen "Morality Apart From God: Is It Possible?" belyser i aller høyeste grad det jeg opplevde som fraværende i debatten.
Hva er tro uten handling?
Hva er bevis for Guds eksistens verdt uten det som er formet og som strømmer ut fra den kristne etikken?
I denne debatten er den kristne etikken nesten ikke berørt...jeg tror det er her vi må søke svar på Guds eksistens.