Sannsynligvis ikke.

Det tok mange år før jeg endelig fikk lest denne omdiskuterte boka. Bokhandleren selv så jeg for ikke så mange dagene siden på TV, han greier tydeligvis ikke å gi slipp. Og jeg kan forstå til en viss grad at han føler seg ærekrenket, uansett hva som er sant og hva som er oppspinn av innholdet. Spekulativt, var det ordet som traff meg hardest, når jeg lukket igjen boka.

Etter å ha lest flere bøker av Bjørnstad, står jeg ikke lenger for dette forslaget. På det beste er han god, men etter min mening er forfatterskapet hans altfor ujevnt. Det tør jeg si etter å ha lest åtte av bøkene hans.

Det er faktisk samfunnet som legger grunnlaget for hva som er lovlig eller blir lovlig. Den enkelte over en viss alder har ansvar overfor seg selv og sin gjøren. Faller den utenfor loven blir man straffet. Det vil alltid være gråsoner. Man vet at selvmoderere som opererer i media har en smitteeffekt på likesinnede - så her må alarmapparatet trå i kraft av sin stilling og sette ut mottiltak.

Tenker du da på det som er åpent for alle. Dvs lett tilgjengelig.

Nasjonalbiblioteket (nb.no) har digitale bøker / strikkebøker. nb.no

Facebook har en gruppe som tar opp medlemmer "Strikkesida". Har vært nevnt i media flere ganger. Her får du alle de råd du kommer med til gruppa. Alltid noen som svarer.

September

Det ruslar ein stillferdig vind
i hagelauvet,
det er ein orm over tankane våre.
Yr, yr over himmelen,
yr mot dei kvitmåla veggane.
Og natta full av tunge eple.
Slik eg no formar hendene
over kroppen din,
slik eg no kjenner ein langsam angst
spire.

Forfatter: Arne Ruset
Utgitt: Frå samlinga «Kunsten å stupe seg inn i ein by», Samlaget 1982

Ikke alle dikt finner fram

Dette lille diktet mitt
vet ikke hvor det skal,
vet ikke hvor det er,
vet ikke hvor det har vært.
Det løper tvikroket
gjennom buskene,
bøyer seg under en grein og forsvinner.
Hvor ble du av,
lille dikt?
Bare sporene dine
står igjen på arket,
bokstaver i en sti
ord for ord
som fottrinn
hvor du har vært.
Jeg kan finne deg
så lett som bare det.

Forfatter: Gro Dahle
Utgitt: Spesielt for e-diktet

Da kan man like godt forby all media-tilgang. Man søker etter det som interessere den enkelte. Har man vonde hensikter så finner man det man leter etter vs gode hensikter.

Sist uke lynte og tordnet det utrolig. Da sa modemet mitt takk for seg (5 mnd). Fikk nytt i posten, men plundret med å kunne logge meg på igjen for jeg hadde fått nytt navn. For dere som kanskje har opplevd det samme. Gå inn på Mine sider hos Telenor der finner man nytt nettverksnøkkel til å koble seg opp på trådløs igjen. :)

Kanskje sit du på ein benk i parken.

Kanskje sit du på ein benk i parken
når universet fell i hovudet på deg
liksom ein ball du ikkje har sjansar
til å heade bort; du er fødd her mellom
alle desse kvintilliardane med stjerner
og endå finst det ikkje ein einaste
som kan svare på kva som er
vitsen, anna enn at vi skal halde fram
endå fleire millionar av år, då stjerner
skal fødast og dø, liksom menneska.
Og du tenkjer, kva om ho som går forbi
akkurat nå, med den snertne rumpa,
sette seg på benken og såg vekk
frå deg, men plutseleg tok deg i handa,
som var det ein merkeleg kode.
Og så skjøna du den koden med ein gong.

Forfatter: Finn Øglænd, Utgitt: Frå samlinga: Dei penaste jentene på tv (Samlaget forlag).

Innrykket tekst var uten den tykke streken og i samme skriftstørrelse som teksten ellers.

Her finner du to artikler hvor det nevnes at filosofene Herman Tønnesen og Arne Næss opponerte mot Zappfes menneskesyn.

På den tiden har jeg inntrykk av at det ikke skulle så veldig mye til for at en forfatter eller filmskaper ble stemplet for å ha kommunistiske sympatier. Det er ikke så lenge siden jeg leste om hvordan Charles Chaplin strevde mot disse "paranoide" synspunktene, og hvordan det holdt på å ruinere ham.

Nå har jeg endelig lest boka ferdig, og jeg hadde spørsmålet om helbrødre/halvbrødre i minnet når jeg leste. Arnold forteller om den skadede hånden et par ganger i boka, og da sier han at sprengte den på en mine i Finnmark under krigen. Pekefingeren på høyre hånd fikk vi vite tidlig i boka at han skar av seg under sløying av fisk i ungdomsåra.

Men når Peder Miil kommer på middag første gangen til familien i Kirkeveien, så røper han seg på side 329. Han forteller da at han skadet hånda under minerydding i Finnmark etter krigen. Voldtekten skjedde jo på frigjøringsdagen 8.mai 1945.

LSC gir oss også mange hint underveis, men denne løgnen fjerner min tvil om at de har samme far.

At Fred kan være far til Vivians barn er en spennende tanke som ikke slo meg mens jeg leste, men den tanken er jeg med på.

Denne gangen koste jeg meg med boka, og det forteller meg mye om at bøker treffer oss forskjellig etter hvor vi er i livet.

Ja, ikke sant.

For The Foxes

don't feel sorry for me.
I am a competent,
satisfied human being.

be sorry for the others
who
fidget
complain

who
constantly
rearrange their
lives
like
furniture.

juggling mates
and
attitudes

their
confusion is
constant

and it will
touch
whoever they
deal with.

beware of them:
one of their
key words is
"love."

and beware those who
only take
instructions from their
God

for they have
failed completely to live their own
lives.

don't feel sorry for me
because I am alone

for even
at the most terrible
moments
humor
is my
companion.

I am a dog walking
backwards

I am a broken
banjo

I am a telephone wire
strung up in
Toledo, Ohio

I am a man
eating a meal
this night
in the month of
September.

put your sympathy
aside.
they say
water held up
Christ:
to come
through
you better be
nearly as
lucky.

Charles Bukowski