Fay Weldon har virkelig boltret seg med humor, vidd og ironi i denne historien, dette var den tredje boka etter Huset Dilberne og Leve kongen!, - og jeg har slukt alle tre på ganske få dager.
Dette er god underholdning, med drama, forviklinger og selvsagt romantikk.
Men det er også kvinnehistorie og politikk, og en underliggende og dyp snert i handlingen.
Norah siterer En ny grevinne av Fay Weldon (side 62)
22:02, 10. januar 2021 Ingen har det som favoritt.
Jeg ser ikke fordelen ved å gni det avskyelige inn i ansiktet på folk. Og sannheten er overhodet ikke bra for de brede lag av folket, som din far utmerket godt vet. De har ikke vett på å forstå den. Hele kunsten å styre ligger i å fordreie fakta til beste for nasjonen i sin helhet.
Norah siterer En ny grevinne av Fay Weldon (side 211)
21:54, 10. januar 2021 Ingen har det som favoritt.
Det er foreldres lodd, hvor man enn er. Å sette et barn til verden er å dømme seg selv til et helt liv i engstelse.
Norah siterer En ny grevinne av Fay Weldon (side 105)
21:49, 10. januar 2021* Ingen har det som favoritt.
Å væpne en innfødt stamme mot en annen virket som en innlysende løsning, og den ble da også ofte prøvd; haken var at det som regel endte dårlig.
Fay Weldon skuffer ikke her heller, i den andre boka etter Huset Dilberne.
Her handler det litt mer om politikk og de kongelige, og kongelige personer bør man nok helst omgås med forsiktighet, men det humoristiske skråblikket er her fremdeles, og forviklingene er mange, både for herskap og tjenere.
Morsomt og underholdende.
Jeg har småhumret meg gjennom to bøker på få dager, og det er bare å glede seg til den tredje, En ny grevinne.
Norah siterer Leve kongen! av Fay Weldon (side 270)
20:55, 9. januar 2021 Ingen har det som favoritt.
Rosina, tungen din er så skarp at du kan komme til å skjære deg på den.
Norah siterer Leve kongen! av Fay Weldon (side 309)
20:54, 9. januar 2021 Ingen har det som favoritt.
Hun ville ikke være vitne til Isobels fortvilelse når farens hemmelighet kom ut, slik hemmeligheter bestandig gjorde. Hun håpet bare at skandalen ikke ble offentlig. Det var slikt som kunne få nasjoner til å vakle, i hvert fall hvis piken var den Rosina trodde hun var. Hun ville heller reise til Australia.
Norah siterer Leve kongen! av Fay Weldon (side 132)
20:48, 9. januar 2021 Ingen har det som favoritt.
Det var slikt den engelske overklassen drev med. De kjempet og døde for sitt land, og stod tidlig opp for å skyte fugl. Hvis de ved en feiltagelse skjøt hverandre, var det ingen som klaget.
Fay Weldon skuffer sjelden sine lesere.
Jeg har kost meg gjennom boka, som er fornøyelig fra flere forskjellige perspektiver om både herskap og tjenere. Alle de medvirkende personene blir særdeles levende under hennes skarpe penn. Her er mange humoristiske skråblikk på livets mange viderverdigheter, både til hverdags og fest, og selvsagt gjelder det å finne den rette ektemaken til oppvoksende barn, - og noen ganger fører det til både kjærlighet og arvinger.
Sidesprangene snakker vi ikke så høyt om ...
Handlingene i denne første boka starter i oktober 1899.
Det er bare å glede seg til fortsettelsen i bok nummer to, Leve kongen.
Drastiske hendelser minnet deg på hvor skjør tilværelsen var. Det eneste du var opptatt av, var å få puste.
Norah siterer Huset Dilberne av Fay Weldon (side 193)
19:41, 8. januar 2021 Ingen har det som favoritt.
Jeg har aldri forstått det før, sa hun, at kvinner går med korsett og hvite hansker for å vise verden at de ikke behøver å skure gulv. Men det stemmer. Moten gjør deg hjelpeløs. Høye hæler og tønnebåndskjørt som er trangest nederst, hindrer deg i å løpe, korsettet hindrer deg i å puste, og hattene hindrer deg i å se. Jo mer fornem du er, desto mer hjelpeløs blir du.
Norah siterer Huset Dilberne av Fay Weldon (side 189)
19:34, 8. januar 2021 Ingen har det som favoritt.
Men luksuslivet imponerte henne ikke, hun ble rastløs og kjedet seg i stedet. En springmadrass kunne ikke bli bløtere enn bløt, lintøyet hvitere enn hvitt, og aprikossyltetøy deiligere enn deilig. Det måtte da være noe mer enn denne fråtsingen? Og hvordan greide egentlig late, rike mennesker å trives så godt når de nesten ikke gjorde annet enn å kvitte seg med penger?
Norah siterer Huset Dilberne av Fay Weldon (side 12)
19:26, 8. januar 2021 Ingen har det som favoritt.
Isobel var egentlig mye mer av en viking enn sin mann. Hun kom fra Newcastle i nordøst, der nordmennene hadde klort seg fast med vold og makt.
Norah siterer Ut av skyggene av Shazia Majid (side 94)
15:09, 2. desember 2020 Ingen har det som favoritt.
De norske var gode mot oss. Jeg hadde aldri noen problemer med dem, sier Nasim.
Nei, problemet var hennes egen familie i Norge.
Norah siterer Ut av skyggene av Shazia Majid (side 91)
15:08, 2. desember 2020 Ingen har det som favoritt.
Hele hennes storfamilie er jordeiere. Bestefaren var landsbyoverhode, forteller hun stolt. Nasim vokste opp i en sammensveiset familie. Slik det må være, i et samfunn uten en velferdsstat. Livet var enkelt, men det manglet ikke på rikdom.
Norah som svar til Morten Jensen :
08:15, 1. desember 2020 Diskusjon: Morten Jensen om Hva visste hjemmefronten? holocaust i Norge: varslene, unnvikelsene, hemmeligholdet av Marte Michelet av Marte Michelet
Langt på vei enig i dine betraktninger om innholdet i denne boka.
Nå ser det ut til at det kan bli litt "oppvask" om innholdet og påstandene hennes også. Familiene til grenselosene og medlemmer av hjemmefronten, og de få som er igjen av de som var med på los-trafikken, liker selvsagt ikke å bli mistenkeliggjort og hengt ut som krigsprofitører og jødehatere.
Jeg leste for ikke så lenge sida Grenselosene av Hege Kofstad, som jeg syns gir et veldig godt innblikk i hvor slitsomt og vanskelig los-arbeidet virkelig var under krigen.
Hvis du ikke har lest den, kan jeg varmt anbefale boka.
Lars Mytting skriver så jeg ønsker at boka aldri skal ta slutt. Han har virkelig ordene i sin makt og er en fabelaktig god historieforteller, menneskene han skriver om blir så levende, og han fletter inn virkelige historiske begivenheter på en svært overbevisende måte.
Denne gangen ble det en sekser fra meg, etter at jeg vakla mye og nesten gikk opp på en sekser for Søsterklokkene, som kom før denne.
Her handler det mye om reinsdyrjakt, fiske og friluftsliv, - og første verdenskrig, men mest om livet blant menneskene på Butangen i Gudbrandsdalen,
- med tilbakeblikk på de myteomspunnende Heknesøstrene og Søsterklokkene som fremdeles befinner seg hver for seg, den ene i Norge og den andre i Dresden i Tyskland.
Presten Kai Schweigaard står fram som en mer og mer reflektert, innsiktsfull og klokere mann jo eldre han blir.
- Og klarer presten Kai Schweigaard å finne Hekneveven?
Det røper jeg ikke.
Kunne ha skrevet mange superlativer her, men nøyer meg med å si:
Gleder meg til neste bok og fortsettelsen. Håper på mange flere bøker fra Lars Mytting.
Les! Les! Les!
Norah siterer Hekneveven av Lars Mytting (side 11)
18:15, 11. november 2020 Ingen har det som favoritt.
Men hva som ble ment andre steder angikk dem mindre enn det som skjedde på månen, og dersom noen hadde hatt innvendinger, ville de fått merke at en kvinne fra Gudbrandsdalen, fattig som rik, ikke hadde noen tradisjon for underdanighet, og at hun kunne stelle i stand et sant helvete for selv den mest tålmodige mann.
Norah siterer Hekneveven av Lars Mytting (side 312)
10:28, 11. november 2020 Ingen har det som favoritt.
(...) nemlig at det uforklarlige ikke var i strid med naturlovene - de var bare i strid med de naturlovene som til nå var kjent.
Norah siterer Hekneveven av Lars Mytting (side 449)
10:22, 11. november 2020 2 har det som favoritt.
Han kjente ingenting, og det å kjenne ingenting var, visste han, det verste krigen kunne gjøre med en mann.
Sist sett
