Bokelskere.no

Eg har starta på Tatovøren i Auschwitz av Heather Morris.
Ein lesesirkel eg er med i skal lese «Cilkas reise» av same forfattar, så eg tenkte det var best å lese denne først. Nokre meiner visst at det ikkje er nødvendig, då, men…..

Eg har ikkje lese så veldig langt, men til no er ikkje så svært imponert. Det er enkelt språk, og litt springande om eit tungt, mørkt emne - ein mørk epoke i historien vår. Ein ting er eg heilt sikker på- eg skal fullføre, sjølv om eg har mange nye, fristande bøker i bokhylla!

Ei god helg til deg og alle andre som kosar seg med boka si denne helga!

BOKOMTALE: Fjærlett – Landet bortenfor verden. Leseeksemplar fra forfatteren

Da forfatterens barn var små, leste hun godnatt-eventyr for dem. Ofte valgte hun isteden å dikte historier hvor barna hadde hovedrollen. Sønnen Tobias hadde en funksjonshemming, og var avhengig av rullestol. I historiene var han som andre barn, og kunne bevege seg fritt, iallefall når de dro til Fjærlett.

Dette er en helt fortryllende bok som bør finnes i hopetall under juletreet i år. Rørende og nydelig historie, fantastiske illustrasjoner.

Les hele omtalen her

BOKOMTALE: Jul for nybegynnere av Tove Braathen. Leseeksemplar fra Vigmostad & Bjørke

Lillian har flyttet fra Kolbjørn, en prøveseparasjon, som hun kaller det. De er fortsatt gode venner, og datteren Ellinor er bindeleddet som gjør at de har en del kontakt. En av hennes venninner har lenge bodd i Spania, men flytter nå hjem. Hun har ikke penger, og ingen steder å bo. Det nærmer seg jul, hvor skal Rose feire jul?

Som det står bak på boka, er dette en roman om forventninger, forviklinger og fandenivoldske venninner. Det stemmer bra. Jeg synes forfatteren klarer å gi et godt bilde på det. Savner imidlertid litt mer "action".

Les hele omtalen her

Kjekt med å vente på en neste bok, en firer hørtes fint ut å gi også til en bok. Spennende med ny bok og ny Irving bok spennende. Håper du får en god helg og god lesing:)

Ultrasøt feelgood

Denne helgen har jeg tenkt å lese videre i apehuset av Sara Gruen, men jeg liker den ikke så godt egentlig. Jeg trodde den var bedre, den er helt ok, men kan hende jeg avbryter den, skal prøve litt til. Jeg har også fått tak i Dolly Partons bok Run, rose, Run og den har jeg kommet til side 50 cirka og liker den veldig godt faktisk.

Hva leser du denne helgen?

Ønsker alle en god helg med bøker eller uten :)

Jeg hadde med skam å melde ikke hørt om Georges Perec før Stendal forlag gav ut denne boken for et par måneder siden,eller det blir ikke helt riktig å si for når jeg sjekket navnet i «bokhyllen» min inne på bokelskere.no når jeg var i gang med dette innlegget så viser det seg at jeg har en bok av ham stående på vent, og i etterkant har jeg notert meg flere jeg kunne tenke meg for det skal definitivt bli lest mer Perec her i huset for dette var veldig bra. Han har hele fem bøker på 1001-listen så navnet har jeg garantert «hørt om» men ikke lagt spesielt merke til – før nå.

Jeg husker er en ganske så spesiell bok og helt ulikt noe annet jeg har lest på veldig lenge og er så absolutt ingen erindringsroman slik jeg aller først trodde. Før jeg kommer inn på selve boken så har jeg lyst til å fortelle litt om forfatteren for han har en litt spesiell historie og resten av dette avsnittet har jeg delvis sitert fra etterordet til Miriam Stendal Boulos.
Georges Perec var av polsk-jødisk herkomst og vokste opp sammen med foreldrene i Paris frem til han var fem år. Faren meldte seg til tjeneste for den franske hæren i 1939 og ble skutt og drept ved fronten i 1940. Året etter sendte Georges mor ham med tog til slektninger i frisonen mens hun selv ble deportert til Auschwitz og døde der i 1943. Tapet av foreldrene skulle prege ham resten av livet og var med på å sette sitt preg også på forfatterskapet hans. Det sies at foreldrene er indirekte til stede i alle bøkene hans og i romanen w,eller Barndomsminnet forteller han om hvordan han i mangel på mening forsøkte å sette ord på tapet av foreldrene gjennom å samle på tegn. Tegnene ble noe å holde fast i og leken med former, tegn og puslespillets biter ble et tilholdssted som reddet ham fra oppsmuldring. Akkurat dette med puslespill kommer veldig godt frem i romanen Livet bruksanvisning som Rose-Marie har skrevet en utmerket anmeldelse av her. Så blir han også kalt en lekens og minnenes mester.

Den ferske nobelprisvinneren Annie Ernaux ser i retning av Georges Perec forfatterskap for å finne inspirasjon til bøkene sine og de bruker noen av de samme «virkemidlene» men dette skal jeg komme tilbake til for nå er det på tide å fortelle litt om jeg husker.

Om ikke Jeg husker er en erindringsroman så handler det likevel om erindring og minner for boken er en samling tekster bestående av 480 nummererte enkeltsetninger eller små avsnitt og alle begynner de med ordene jeg husker…. og Georges Perecs bok er både i tittel, form og stemning inspirert av Joe Brainards bok I remember.
Her finnes for det meste erindringer som ikke er direkte personlige men heller små og store hendelser eller begivenheter som har skjedd «på hjørnet» eller ute i den store verden i perioden 1946-1961,mens forfatteren var mellom 10 og 25 år. Noen av begivenhetene fant sted etter nevnte datoer.
Selv om Perec i sin bok har vektlagt såkalte kollektive minner fremfor personlige så vil man i flere av minnene kunne spore tilbake til flere dramatiske hendelser fra barndommen hans.

En skulle kanskje tro at det ble kjedelig å lese «jeg husker…» 480 ganger men til det er svaret et klart nei, så absolutt ikke og fordi det nettopp er ordene «jeg husker» som blir repetert så oppstår det en slags forbindelse mellom forfatteren,minnene som blir delt og meg som leser. Disse gjentakelsene opptrådte som et slags mantra og de mante frem noen av mine egne erindringer og minner lenge før jeg var kommet halvveis gjennom boken. Ganske så fascinerende må jeg si men så er det nettopp dette som var formålet til forfatteren, invitere leseren med seg i en slags felles eller kollektiv erindring. Samlingen av minner avspeiler et liv, i den private og den offentlige sfære,som kommer i berøring med leserens sier Miariam Stendal Boulos et sted i etterordet.
Kult ikke sant? Derfor var ekstra morsomt å oppdage at det var satt av noen blanke sider mot slutten av boken hvor leseren selv kan notere ned noen av sine egne «jeg husker» som (forhåpentligvis) dukket opp under lesingen.
Det er nettopp disse virkemidlene Annie Ernaux bruker i sine bøker, blander kollektive referanser og minner fra eget liv, og på den måten skapes et kollektivt minne.

Georges Perec var en ganske så eksperimentell forfatter og knyttes til den litterære gruppen Oulipo, hvor flere forfattere og matematikere tok i bruk eksperimentelle virkemidler med strenge formale krav og begrensninger for å frembringe nye former for litteratur. Dette ser vi godt i Jeg husker hvor han nummerer hvert minne og begynner hvert minne med jeg husker. I en annen av bøkene hans utelater han en bestemt bokstav i et ord gjennom hele romanen.
Perec delte også forfatterskapet sitt inn i fire kategorier: en sosiologisk,en ludisk,en romanesk og en selvbiografisk. Dette går jeg ikke noe mer innpå her for den som leser får vite og dermed mer kunnskap.

Jeg har delt noen av disse minnene og andre minner kunne være kjente personer fra kinolerretet,eller fra musikkens verden og etter det jeg kunne se var det en del referanser til jazzmusikk her. Ting som rørte seg på den tiden han noterte ned disse, og noen så seint som på slutten av 70-tallet. Noen av minnene fremstår som ørsmå glimt mens andre forteller en mer dramatisk historie.

Oversetter Elin Beate Tobiassen har skrevet noen anmerkninger og forklaringer til noen av disse minnene for innimellom er det slik at han har husket litt feil eller blandet sammen flere hendelser eller personer, så akkurat disse var veldig kjærkomment. Etterordet fra Miriam Stendal Boulos var veldig interessant å lese for her blir vi ganske så godt kjent med hvem Georges Perec var og hva han har betydd for mange andre franske forfattere. Jeg er veldig glad for at jeg ble invitert med på denne delingen av minner og utrolig morsomt at det mens jeg leste kom frem et par minner fra min egen ungdomstid hvor jeg var på dans for aller første gang og hadde lyseblå øyenskygge fra merket «Debbie».
Kom over en artikkel (blogginnlegg?) hvor det står noe om et essay Annie Ernaux har skrevet om nettopp Georges Perec og som skal bli gitt ut nå i 2022,om så er tilfelle så håper jeg at dette blir oversatt til norsk ganske snart. Annie Ernaux er allerede en favoritt hos meg, det skal ikke forundre meg om Georges Perec kommer til å bli det en gang også, jeg er i hvert fall veldig nysgjerrig på ham etter å ha lest denne fascinerende og fine erindringsboken.
Det er flere dager siden jeg leste ferdig denne boken men fremdeles surrer den rundt i hodet mitt så det er ingen tvil om at den har gjort inntrykk på meg. Jeg har ikke googlet så mange av hendelsene som det ikke står forklaring på men det er heldigvis fullt mulig å gjøre det nå i ettertid og på den måten deler Perec enda mer med leseren. Uten at jeg har lest flere bøker av ham så sitter jeg med en følelse av at nettopp denne boken kan være en fin introduksjon til resten av forfatterskapet hans og det er en veldig fascinerende bok.

Dette er sakset fra innlegget mitt på bloggen

Hele omtalen finner du her.

Tør du å ta spranget inn i et kunstverk? Jeg lover deg, du kommer levende ut igjen, kanskje endret og mer levende enn du var før ☺

BOKOMTALE: Ekte gjenferd av Camilla Otterlei. Leseeksemplar fra Vigmostad & Bjørke

Uansett hva du tror og tenker om temaet, så er dette en fin bok med historier om "kjente" spøkelser, krydret med flotte illustrasjoner. Det er mange steder, alt fra hoteller, herregårder, uteområder, kirkegårder og festninger som eksempel hvor flere mener å ha observert uforklarlige ting.

Om du tror på det eller ikke, får være opp til deg. Spennnede og interessante historier er det uansett. Jeg tenker at boka passer både store og uredde barn, ungdom og voksne.

Les hele omtalen her

Tidligere i høst leste jeg Dunkle fortellinger. En liten novellesamling med grøssere for store og små som nylig ble utgitt.

Jeg er nok ikke i målgruppa, men jeg er jo helt syk etter horror eller skrekk som det heter på norsk, og da bryr jeg meg ikke så mye om målgruppe. Dessuten gjør slike bøker meg veldig nostalgisk. Jeg likte horror allerede som liten. Leste både horror for voksne og slike novellesamlinger som denne. Så Dunkle fortellinger gjør meg litt nostalgisk da jeg alltid var på jakt etter slike bøker som liten.

God balanse med tekst og stemningsfulle illustrasjoner
Har hørt om Wexelsen, men har ikke lest noe av henne tidligere og i samarbeid med illustratør Jens Kristensen har de laget en koselig og morbid liten samling med tankefulle grøsserfortellinger. Dunkle fortellinger består av sju fortellinger i forskjellige lengder, og Kristensen bidrar med stemingsfulle og fargeløse illustrasjoner som beskriver disse historiene veldig godt.

Dunkle fortellinger er som nevnt en bok som består av sju fortellinger og jeg leste en for hver dag for å bruke litt tid på den. Noen av de samme karakterene dukker opp i forskjellige historier, fordi historiene foregår på samme sted, nemlig i Dunkel. Historiene er veldig fargerike og varierte. Historiene er blant annet om en forsvunnet katt, mystiske epler, tannlegeskrekk og mye mer. Liker at disse fortellingene er en blanding av hverdagsliglivet og det surrealistiske. Det er ingenting som er helt trygt.

Passer fint som Halloweenlesing
Wexelsen skriver godt og presist, spesielt med tanke på hvor korte disse fortellinge er, og illustrasjonene av Kristensen er med på å bidra det visuelle og det dystre. Som voksen leser er ikke disse fortellingene skumle eller overraskende, men det er snart Halloween og Halloween som er min favoritttid i året, er jo kjent for å være forutsigbar. Det er det som er sjarmen med denne feiringen. Så det gjorde ikke noe at fortellingene var forutsigbare. Som voksen syntes jeg de var underholdende, mørke og nostalgiske. Denne boka passer godt å lese i denne mørke og kalde årstiden enten alene eller som høytlesing før noen skal sove, eller lese den sammen som familie. Likte også godt at illustrasjonene var fargeløse og detaljerte. Det løftet opp historiene et hakk.

Dette er en smal bok med mye steming og morbide historier, som kan hjelpe å få unge lesere til å komme i den rette Halloween stemningen. Det er også en fin bok for de unge som er nysgjerrige på å lese noe og lære mer om denne sjangeren. Terningkast fire for fortellingene og terningkast fem for illustrasjonene.

Mine tre favoritthistorier er: Nereida, Sørgefuglene og En helt vanlig gutt.

Fra min blogg: I Bokhylla

(Eksemplar fra Vigmostad&Bjørke, mot en ærlig anmeldelse)

BOKOMTALE: Dronningland av Eva Fretheim. Leseeksemplar fra Tiden

Historien starter med at May-Britt dør i en bilulykke. Politietterforsker Vigdis Malmstrøm jobber med saken, og oppdager at det er noe som ser merkelig ut. Er det virkelig en ulykke? Vi blir også kjent med Unn Hansen. Hun bor på en gård hjemme hos de to brødrene Jonny og Jarle, hvor guttene driver et bilverksted. Unn er birøkter og har flere bikuber inne i skogen ved gården. Og jammen dukker det ikke opp et lik også.

Forfriskende debutbok som får pluss for å skille seg ut blant de "vanlige" krimbøkene, en slags "bygdekrim".

Les hele omtalen her

For en historieforteller, denne må du lese!

Velskrevet og godt komponert (lege)roman hvor forfatteren har en unik evne til å gi leserne et godt portrett av et menneskesinn som er i ferd med å møte veggen.

BOKOMTALE: Din Vilma av Gudrun Skretting. Leseeksemplar fra Aschehoug

Vilma er ikke helt A4, men en veldig trivelig dame. Hun har vokst opp hos grandtanten, siden moren døde da Vilma var liten. Og så er hun forelsket i Robert. Robert som har verbal tourettes. Da følelsene blir gjengjeldt, kan ikke Vilma tro at det er sant, og det er ikke bare lett når det dukker opp en ekskjæreste i svømmehallen.

Utrolig morsom bok, som byr på masse underholdning. Anbefales!

Les hele omtalen her

Godt med tips her inne, jeg synes man får veldige mange gode tips her inne, håper du får en fin søndag og har hatt en fin helg :)

Kjekt med forskjellige bøker, Lunde sin bok har fått varierende tilbake på den siste boken, spennende takk for anbefaling :)

Elling er kjekke bøker, håper du har en god helg :)

Det hørtes spennende det du skriver og, 19 bøker er en del, håper du har en fin helg :)