En krimserie som bare blir sterkere og sterkere, og kanskje også mørkere?

Vanligvis blir man noe lei og kjeder seg når man er et godt stykke inn i en krimserie, men her er det noe omvendt. Minier har egen evne til å holde interessen oppe, og liker balansen mellom det hverdagslige og det ondskapsfulle. Det er en god kontrast.

Brutale hendelser
I Jakten leser man om en ung mann som blir påkjørt. Han kommer løpende ut fra skogen som om han er jaget av noen. Sjåføren har ingen sjans til å stope i tide. Offeret har på et dyrehode som forestiller en hjort og på brystet er ordet rettferdighet brent inn i brystpartiet. Hvem har gjort dette mot ham, og hvis han ble jaget av noen, har de gjort det mot noen andre?

I mellomtiden leser man om stressa Frankrike i opprør, fordi det trues med ny nedstenging på grunn av covid, og mange har ikke råd til å miste jobbene sine. På hjemmebane er Martin Servaz redd for å miste harmonien, da hans partner vurderer om hun skal være med på et viktig oppdrag eller ikke. Blir ting noen gang normalt igjen både for ham og Frankrike?

Fascinerende hovedkarakter
Som vanlig skriver Minier svært godt. Kapitlene er korte, dialogene erfengende, og det dukker også opp en ny karakter. Minier klarer hele tiden å holde på interessen og det er fort gjort å lese noen sider ekstra sider. Liker også at Martin Servaz ikke beskrives som en typisk etterforsker. Han har sin egen stil og gjør ting på sin egen måte, men kan samtidig være myk når det trengs, og han vet hva som er viktig for ham. Føler at han er litt menneskelig i motsetning til mange etterforskere og politifolk man leser om. De fleste andre karakterene er også spennende å bli kjent med, på godt og vondt.

Syntes tematikken var både realistisk og engasjerende å lese om. Det var hele tiden noe som skjedde, og det plaget ikke meg noe å lese om covid. Det er bare ikke et tema jeg synes er noe interessant å lese om. Derfor ble jeg litt smålei av munnbindene som stadig ble nevt underveis i boka. Det var det eneste som la en liten demper på spenningen. Men heldigvis var det ikke så mye nevnt at det overskygget hele handlingen.

Bortsett fra munnbindstyret, var Jakten nok en sterk bok i Martin Servaz serien. Liker mørket og dysterheten denne og de andre bøkene består av. Vet at Minier har begynt på en ny serie, og håper det ikke betyr slutten for Servaz, for leser mer enn gjerne neste bok.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Aschehoug, mot en ærlig anmeldelse

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Send en email til "admin@bokelskere.no" og forklar problemet og admin (André Nesse ) av Bokelskere vil rette opp feilen. For lenge siden kunne brukere av nettstedet gjøre det selv.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Takk for tipset :)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg forsøkte virkelig å få med meg historien, men det ble for springende og uklart. Synd, for dette er jo et viktig tema. Jeg vet at boka har fått mange positive omtaler, men dette ble dessverre ikke mitt inntrykk.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Denne fenget ikke meg helt - det ble en rar "gåbok" - men den var vakkert skrevet, lyrisk og poetisk - jeg spekulerte litt på det psykiske aspektet - trodde kanskje en ulykke hadde skjedd DEN dagen, og at hovedpersonen ikke greide å komme videre - så etter et år er det kommet på avstand, og livet begynner å bli normalt igjen - men partneren? Ble han borte i ulykken? - Er det noen som har andre tolkinger av dette?

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Påska nærmer seg med stormskritt, og da passer det godt med krim og horror. Dette er horror for barn som er nysgjerrig på å lese mer fra denne sjangeren. En bok for nybegynnere.

Ypperlig bok å lese sammen med noen
Det spøker på fjellet er en lettlest bok på bare 109 sider med en god del illustrasjoner. En fin bok for de som har lært seg å lese og som ikke krever noe avansert. Den er også fin å lese sammen med noen. Den er kanskje ikke altfor skummel heller, eller passe skummel for målgruppen boka er beregnet for. Det kommer an på hvor lettskremt man er.

Det spøker på fjellet er om Sanne og Simon som er med foreldrene til hytta siden det er påske. Hytta tilhørte en onkel som bare forsvant. På fjellet føles det ekstra stille og uhyggelig. Det er noe mystisk med fjellstua. De hyggelige eierne er ikke der og fjellstua er helt mørklagt. Inntil en kveld moren til Sanne og Simon oppdager at det lyser i et av vinduene.

Simon og Sanne møter en dag andre barn i området. De er tynnkledde og klærne virker noe gammeldagse. Det rare er at de ikke har med seg mobiltelefoner, men Simon regner med at de tilhører en av hyttene. Ting gjør til at Simon blir mer og mer mistenksom enn Sanne. Det er noe med barna som gjør at Simon føler på et ubehag. Til slutt vil han bare unngå dem. Er det lenger trygt å være sammen med dem?

Rekker ikke å bli så godt kjent med karakterene
Som nevnt er dette en svært kort bok som er veldig lettlest. Dermed blir man ikke helt kjent med persongalleriet, da tiden er svært begrenset. Men Jøranlid er god på å beskrive den kalde isolasjonen og hvordan det var å være mørkredd i den alderen. Hun er også god på å føle seg alene om noe, slik Simon gjør med sine tanker om barna de nettopp har møtt.

For voksne blir nok denne boka svært så forutstigbar, så ingenting med handlingen overrasker. I boka er det også med en del illustrasjoner som samsvarer med handlingen. Personlig likte jeg handlingen bedre enn illustrasjonene, da illustrasjonene er noe stive. Synes de ble noe stemningsløse. Illustrasjonene er laget av Cathrine Sandmæl.

Derfor passer denne boka for yngre lesere som boka er ment for, og de som vil prøve å lese bøker som kanskje er noe skumlere enn de er vant til. Noe som passer fint til påska som kommer, da mange har mer tid til å kose seg med en bok eller to. Er også sikker på at barn vil mene at denne er småskummel i motsetning til voksne lesere.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse

Godt sagt! (0) Varsle Svar

For tiden strikker jeg dobbelt strikk (rettside på begge sider & ingen langetråder på baksiden) sitteunderlag. Prøver å finne rette fargekombinasjon til et sjal jeg ønsker å strikke. Hater å strikke vanlig flerfarget strikk. Er elendig med å sette sammen farger (kalde farger, varme farger ser jeg syk ut i)

PS! Sjalet er strikket i mosaikk teknikk, dvs en farge om gangen frem & tilbake.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Nå har jeg plukket ut Dragsug av Yrsa Sigurdardottir. Det er ikke alltid jeg er i lese modus og da blir det noe andre sysler f.eks strikking etter design kjøpt på Ravelry. Der har jeg tilgang til Designeren og gruppe, god plass til å spørre om råd. Trodde jeg visste alt om strikking før jeg ble medlem av Ravelry - o'boy tok jeg feil, har lært mange nyttige teknikker.

Har kjøp noen lydbøker på nett på mammutsalget. Er litt treg når det gjelder dette. Har jeg forstått det riktig at man kan kun høre lydbøker på mobilen. I så fall hva er det beste nettstedet å bli medlem. For mange år siden lånte jeg kassetter på biblioteket som jeg lyttet til mens jeg gjorde andre ting i førjulstid.

PS! Gratulerer med vel overstått kvinnedag

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Denne syntes jeg at jeg lærte mye av - den ga et godt innblikk i en kultur og en oppvekst jeg kanskje ikke hadde nok kunnskaper om - nyttig lesing og godt skrevet.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

"Dette er en sylskarp bok som går rett til kjernen av USAs viktigste utfordringer."
Denne har jeg satt på ønskelisten min, Harald

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Leser for tiden Spansk pepper av Lone Elisabeth Hansen. Småmorsom og jeg flirer godt, men har ingen forventing til at blir annet enn det. Det passer meg, en rolig bok nå og da er helt greit.

Ellers så klarte jeg alle 14 gåtene på Librarything, med litt hjelp/hint da.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Dette ble ingen god "gåbok" - mange navn, mye hopping frem og tilbake i tid, rotete - men velskrevet var den - ellers falt den nok ikke så mye i min smak som hos deg Tine.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Debutant og tidligere bokblogger bak Read All About It, har kommet med første bok i en ny krimserie.

I første bok i Silja Frost serien, får man mye inntrykk av politietterforsker Silja. Hun kommer fra et sted utenfor Hønefoss, men hun har de siste årene bodd i Oslo. Nå kommer hun tilbake til hjemstedet for å hjelpe bestefaren sin, siden bestemoren hennes begynner å bli dement. Noe som er sårt for Silja, da det er dem som har oppdratt henne mest, og som hun har hatt nærmest forhold til.

Et grusomt funn
Hun grugleder seg til å komme tilbake til småstedet. Hun tviler på at mye har forandret seg, og det er enkelte hun kanskje ikke vil møte på av ulike grunner. Da Silja var tenåring, forsvant bestevenninnen Ann. De var ikke så nære tiden før hun forsvant, da de begynte å skli fra hverandre, men likevel opplevdes det som tungt, og ingen har fått vite hva som skjedde med henne. Ikke før hun tilfeldigvis blir funnet i en tønne bare noen dager etter at Silja kom tilbake. Hvem har gjort dette mot henne? Er det noen Silja kjenner sonm står bak, eller en gjennomreisende?

Problemene står i kø for Silja, både på jobb og hjemmebane. Hun føler seg ikke trygg hjemme, da det føles ut som om hun blir observert. Hun føler også et nag til at hun ikke fikk bli kjent med faren hennes. På jobb er det ikke alle som er like glad for at hun er tilbake. Var det dumt av henne å forlate Oslo?

Mange følelser i sving
Det er mange krimserier for tiden og man lurer på om er det nødvendig med flere? Ikke godt å si. Med så mange krimserier, skal det godt gjøres å skille seg ut. Dette er ikke en spesielt mørk krim som jeg foretrekker, men heller en hverdagskrim, med gamle følelser som blusser opp, og en del intriger. Handlingen hopper fra 1990 da Silja var tenåring og 2009, som er nåtiden i boka. Det er gjort på en oversiktelig og ryddig måte. Personlig foretrakk jeg å lese fra tidslinjen i 2009. For min del ble det en del mye om følelser, spesielt frar Silja som ofte lett får følelser for andre, også når hun ikke vil det skal skje. Ble litt lei av den biten. Foretrekker nok mer hardbarket krim.

Men Øen skildrer hverdagskrim fra et småsted på en ypperlig måte. Det er enkelte ting man ikke kan rømme fra, som den ølelsen av at noen vet mye om deg, mer enn du kanskje ønsker. Gamle konflikter som kanskje oppstår på nytt, og noen som tar mer plass enn andre. Når jeg tenker på Ann som ble funnet i en tønne, tenker jeg på filmen Megan is Missing som er en svært grusom film. Boka og filmen har ingen likheter, men det var det med den tønna som fikk meg til å tenke på den.

Ingen tvil om at Øen er god til å skrive. Hun beskriver både sted og fleste karakterer på en realistisk måte, og det er hele tiden noe som skjer. Ble bare en smule lei av diverse intriger som gikk noe frem og tilbake underveis. Likevel er jeg interessert i å følge videre med på forfatterens utvikling, og se hvilken retning bok to tar. Få et enda større bilde av Silja Frost, siden jeg ikke ble godt nok kjent med henne i den første boka. Vet at hun har sterk personlighet, men hun må vise enda mer av seg selv.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Gyldendal, mot en ærlig anmeldelse

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Lykke

Hva lykke er?
Gå på en gressgrodd setervei
i tynne, tynne sommerklær,
klø sine ferske myggstikk
med doven ettertenksomhet
og være ung og meget rik
på uopplevet kjærlighet.
Å få et florlett spindelvev
som kjærtegn over munn og kinn
og tenke litt på vær og vind.
Be prestekravene om råd
og kanskje ja – og kanskje nei –
han elsker – elsker ikke meg.

Men ennå ikke kjenne deg.

Inger Hagerup (1905–1985) , Ren poesi, 2015

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Vaaren kommer, Alt er Glæde

Vaaren kommer, Alt er Glæde,
Vintrens Nød er gjemt;
O, men Harpen i mit Indre
Klinger dog vemodig stemt.

Tryller Dig Naturens Blomstren,
Saftfuld, farverig?
Ak, det er et luftigt Teppe
Over Millioner Lig.

Kan Du glemme, hvad Du tabte,
Over denne unge Pragt?
Husk, med hver af dine Roser
Er en Orm af Søvne vakt.

Se, af Dagens Gløden stiger
Aftnens drømmerige Luft,
Blomstens hemmelige Vemod
Løser sig i Dug og Duft.

Lad det Svundnes dunkle Skygger
Blandes med din Foraars-Lyst,
Og bevar det hele Billed
I dit minderige Bryst.

Da skal intet Haab Dig skuffe,
Ingen Vinter skrække Dig;
Da er Vaaren i dit Indre
Fager og uvisnelig.

Johan Sebastian Welhaven

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Denne uken har jeg bestilt :

Forfølgelsen av Julian Assange : eller kunsten å kneble en brysom budbringer av Gisle Selnes
Når du kjenner at det begynner å ta slutt av Stig Larsson
+
Stefans lille svarte av Stefan Sundström
Det glemte århundre - historier fra 1600-tallet av Atle Næss

De to siste har jeg bestilt hos Ark som jeg skal hente i neste uke. Så jeg har forsynt av Mammutfatet. Det var fordi i dag morges så våknet jeg opp med sludd og hvit dekke og var ikke lysten til å reise til byen. Heldigvis så forsvant sluddet i løpet av dagen og marken rundt omkring begynner å bli grønn.

Utenom det så er jeg med på 2024 Valentine Hunt på Librarything og har løst 11 gåter utav 14. I desember i fjor var det Treasure Hunt 2023 der jeg klarte alle 12 gåtene.

PS! Har løst alle 14 gåtene.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Hvorfor har du skrevet omtale om en annen bok & forfatter her på Maria Navarro Skaranger's bokside?

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Har lest både Terapeuten og Elskeren, som var noe slappe, men endelig glimter hun til med Enken. Den siste boka i trilogien som kan leses som enkeltstående.

Likte nok Terapeuten minst av henne så langt som kanskje var hennes mest populære bok. Syntes det var helt ok lesing, men ikke noe mer enn det. Etter de to første bøkene av henne, var jeg usikker på om jeg skulle lese mer av dette forfatterskapet eller ikke, og er glad jeg ga det en sjanse til.

En rolig psykologisk thriller
Enken er en psykologisk thriller, og syntes ikke den var heseblesende eller overraskende, så det var ikke derfor jeg likte den. Jeg likte kontrasten i boka, balansen mellom det stillferdige og det paranoide. Hvordan paranoide tankene kommer krypende til hovedkarakteren Evy. Syntes det var gjort på en elegant måte.

Evy får vite av en av nabofruene at hennes mann har segnet om på vei til en miljøvernorganisasjon med sykkel. Etter hans død, vandrer handlingen i boka dagene før og etter hans dødsfall. Hun liker ikke hvordan hennes voksne barn diskuterer om henne når de treffes, og de ikke tror at hun merker det. Da Evy får besøk av politiet, er det kanskje en mistanke om at Erling kanskje ikke døde naturlig likevel? Etter hvert dukker det også en gammel venn av Erling. Hva vil han og og hvorfor dukker han opp nå?

Etter hvert snører det seg et slags nett rundt Evy, og ting hender som gjør til at hun tviler på både folk seg selv. Hva er det som egentlig foregår, og hvorfor er hun sånn i tvil om alt?

Krypende uro
Handlingen kan kanskje virke noe typisk og noe man har lest om før, delvis er det også nettopp det. Men likte måten handlingen ble fortalt på. En blanding av fåmælt, paraoid og panisk måte uten å overdrive. Forfatteren beskriver realistisk hvor alene Evy er i alt, om hun er redd for å miste fatningen eller om folk virkelig jobber mot henne. Følelsen av å miste seg selv på en måte.

Kapitlene var svært korte og engasjerende. Ofte leste jeg litt mer enn planlagt på grunn av en mystiske fortellerstemmen. Det gjorde meg ikke noe at denne psykologiske thrilleren ikke var heseblesende som de ellers bruker å gjøre, og ikke overraskende. Det var lett å gjette hvem eller hva som egentlig sto bak det hele, men likevel ødela det ikke intensiteten i boka for min del. Karakterene var temmelig sære, og spennende å bli kjent med. Det var de som holdt på drivet i boka. Det var også interessant å lese om Evys plutselige ensomhet etter førtifem år langt ekteskap. Må jo være rart å bo sammen med noen som plutselig ikke kommer hjem igjen, og man er mutters alene. Man må tilvenne seg en helt ny hverdag. Likte at denne psykologiske thrilleren besto av flere lag, og som samtidig var menneskelig. Det er jo mer vanlig å lese psykologiske thrillere som er litt over the top, men denne var mer nøytral.

Enken er god lesing hvis man vil ha en mer hverdagslig thriller med vanlige karakterer, som tviler på sin egen realitet.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Aschehoug, mot en ærlig anmeldelse.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Høyst aktuelt i dag - er blitt en politisk fange slik jeg ser det.
At han i det hele tatt kan bli utlevert til USA sjokkerer meg. Man har egne domstoler i Europa. Assange er australier ikke amerikansk. Ville USA utlevere en av deres til Europa i samme situasjon - NEI.
Nå risikerer journalister strenge straffer å gjøre jobben sin hvis ikke myndighetene ikke liker det.

NRK
"Tidligere The Guardian-redaktør reagerer på spionasje-anklage
Siste runde i kampen mellom Julian Assange og britiske domstoler er i gang. Wikileaks-grunnleggeren kan bli utlevert til USA, der han risikerer 175 års fengselsstraff."

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Hehe du også. Plutselig så er der bøker som man ikke har sett før og fanger interesse. Når det gjelder lydbøker hører du de på mobilen eller på PC'en ?

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Malinn HjortlandAnne-Stine Ruud HusevågAkima MontgomeryBjørg  FrøysaaHeidi HoltanBente L.Ellen E. MartolKrishHanneTine VictoriaKine Selbekk OttersenPiippokattaHeidiLinda NyrudTheaIngvild STone SundlandStine SevilhaugMonaBLVariosaHarald KTorFlettietteMonica CarlsenHilde Merete GjessingReadninggirl30DemeterPacosiljehusmorgretemorBjørg RistvedtHilde H HelsethStig TJarleLeseberta_23BenedikteHelena EGrete AastorpEileen Børresensomniferum