Bokelskere.no

Velskrevet og virkelig spennende (bok nummer 3)

Den ser spennende ut! Skal flere foreslå noe her eller vil da lage en egen «underkommentar» på det?

Det går så fint så! Man har jo et liv ved siden av bøker også. Tror jeg… :)

Ja, derfor det skrives åpent i gruppen så hun også leser det og kan komme med innsigelser! Fra tidligere vet jeg hun har hatt mye å gjøre og dermed ikke fått holdt boksirkelen i gang, så derfor jeg tenker hun kanskje syns det er greit at vi foreslår litt på egenhånd nå som det har gått så lang tid. Jeg sender henne likevel en privat melding så kanskje hun ser det raskere :)

Regner med at Ajiniakra synes det er greit med litt hjelp her inne?
Vi kunne godt si at folk kan foreslå en dystopisk bok innen 3/4 feks. Eller er det altfor kort tid? Evnt søndagen etter, den 10/4.

Det ble stille her inne. Flere som er sugen på å lese og snakke om dystopisk bok igjen snart?

Grugledet meg litt til å lese Jomfruene, da Den tause pasienten ikke ble særlig likt for to år siden, men denne hadde en mer spennende tematikk
.
Jomfruene er ingen fast oppfølger til Den tause paisenten. Den inneholder bare noen få refereanser til den forrige boka, men ikke mye og ikke noe som er avslørende, så sånn sett har disse to bøkene lite med hverandre å gjøre. Michaelides skrev denne i leiligheten sin da det var nedstegning. Hvorfor det var nedstegning, trenger jeg vel ikke å forklare?

Hva gjør man ikke for å beskytte sine nærmeste?
Michaelides andre bok er om fortidens spøkelser og nye farer. Psykoterapeut Mariana, har mange utfordringer i kø. Hun er leder for gruppeterapi i London, som hun må utsette på ubestemt tid, for hun er nødt til å dra til Cambridge hvor Zoe studerer. Zoe er tantebarnet hennes, men hun og Sebastian hadde ansvaret for henne, etter at Zoes foreldre døde i en bilulykke. Nå er Mariana alene etter at Sebastian døde i en drukningsulykke for en god stund siden, men hun lever fremdeles med sorgen, og hun har ansvaret for Zoe alene. Zoe har ringt henne fordi en student er funnet drept, og Mariana bestemmer seg for å bli der noen dager. Hun blir fascinert og på vakt når det gjelder professor Edward Fosca. Han er svært populær blant studentene og Jomfruene, som er en kollokvium bestående av en gruppe kvinner som han er leder for. Disse kvinnene blir fort lagt merke til, da de er overlegne, vakre og de har en fordel av å ha profilerte foreldre.

Da et drap til skjer, blir Mariana værende for å beskytte Zoe av gammel vane, og samtidig er hun fast bestemt på å finne den skyldige, noe politiet selvfølgelig ikke liker. Mariana har sine mistanker, men kan en psykoterapeut ta feil?

Har sansen for akademiske thrillere
I likhet med forrige bok, er hovedkarakteren også denne gang terapeut, men det jeg likte bedre med i Jomfruene var den akademiske settingen. Det er noe gammeldags og uhyggelig med det. Jeg likte ikke Jomfruene fordi den er suveren eller byr på noe nytt, men mellom andre tyngre bøker, trenger man noe lett, og da er det kjekt med lett underholdning. Det fikk jeg med denne.

Det jeg ikke var like overbegeistret for var Marianas evige sorg og mas om Sebastian, avslutningen som var noe irriterende og det oppstod noen komedieaktig scener her og der. Men siden dette en thriller, skjer det jo som regel noe komisk, og ikke alt er like seriøst.

Likevel er jeg glad for at jeg ga boka en sjanse. Den har sine svakheter, men har lest verre bøker. Jeg likte mange av teamene og at han blandet inn litt gammelgresk. En utmerket pausebok, hvis man har dårlig leselyst, eller vil ha noe kjapt og enkelt.

Litt morsomt at Michaelides takker Uma Thurman i takketalen sin. Det var det eneste navnet jeg kjente til.

Fra min blogg: I Bokhylla

(Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse)l

Oppvekstroman, Oslo på 60-tallet, atomtrusselen føltes aktuell til tusen

Jeg har lest et par andre bøker av Oates tidligere og hun hadde den samme drømmende, litt distanserte skrivestilen i de andre romanene også. Synes det er en interessant skrivestil, og er enig med deg i at det er spennende. Tenkte på forhånd at handlingen i denne romanen har jeg lest mange ganger før, men synes skrivestilen til Oates tilfører historien noe nytt så jeg liker boken bedre enn jeg hadde trodd på forhånd. Når Violet forteller oss sin historie på denne distanserte måten nedtoner hun sine følelser, og det gjør at jeg tenker at her ligger enda det mer bak og får lyst til å lese videre for å finne ut mer.

Stress og tidsklemme, Kari Stai skildrer dette flott gjennom Jakob og Neikob - anbefales!

Det er kanskje rart når en voksen person leser bøker som er beregnet for ungdom eller barn, men det er noe jeg gjør ofte, for jeg liker å holde meg oppdatert på hva som blir utgitt av bøker i alle målgrupper.

Ikke alltid bedre med flere forfattere
I det siste har jeg lest mange gode bøker for barn- og ungdom, men noen ganger skuffer det i disse målgruppene også, blant annet med Ravnene av Kass Morgan og Danielle Paige. De er to stykker som skriver en bok sammen, men likevel føltes fortellerstemmene ganske flat og lite kreativt. Noe som er godt gjort da de er to ...

Konseptet var i grunn lovende hvis man liker litt mørk, urban fantasy med en del overnaturlige elementer som hekseri, magi og tarotkort. Det var derfor jeg ville lese denne. Men synes at alt dette ble utnyttet altfor dårlig.

Ravnene er om en studentforening, også kalt søsterskap siden det er kvinnelige medlemmer i boka. Studentforeninger er vanlig når det gjelder amerikansk college. De som er medlem av slike studenforeninger får ofte fordeler som er viktige, både når det gjelder den akademiske veien og det sosiale.

Rake motsetnigner
Boka er i hovedsak om to helt forskjellige jenter. Den ene er Vivi (kallenavn for Vivian) som aldri har hatt faste venner eller fast bosted, for hun og moren har ofte flyttet rundt. Nå som hun er gammel nok til å gå på college, ser hun frem til fire år på college. Hun vil gjerne komme seg unna moren sin som ofte er å se med tarotkort og som alltid varsler noe gjennom dem. Hun prøver å snakke med Vivi om å skifte mening når det gjelder college, for hun har fått et dårlig varsel. Men Vivi er bestemt for å dra og skaffe seg sitt eget liv, og nyte friheten. Kort tid etter at hun ankommer college, får hun høre om en rekrutteringsfest for Kappa Rho Nu, også kalt Ravnene, som hvert år trenger nye medlemmer og det går rykter om at de er hekser, men er Vivi interessert i slike ting?

Den andre man blir kjent med, er Scarlett som har et ønske om å bli leder, siden det har vært en slags familietradisjon, og hun er villig til å gå langt for å oppnå det. Men tiden etter rekrutteringsfesten vil hun oppleve hindringer som setter både henne og de andre søstrene i fare.

Konseptet var for meg fristende fordi det virket som en mørk fantasy, noe den delvis er, men det var noe med fortellerstemmene som jeg ikke ble helt fortrolig med. Det ble for barnslig og opplagt. Har lest ungdomsbøker før med modnere språk enn dette. Siden boka ikke engasjerte så veldig, kunne det ta noen dager før jeg leste videre.

For ti - tolv år siden leste jeg mye urban fantasy og fantasy generelt for ungdom, og oppskriften i denne boka ligner veldig mye på de bøkene. Så føler at denne boka ble utgitt noen år før sent. Så ville nok ha likt Ravnene hvis jeg leste den da. Har lest bedre ungdomsbøker etter den tid. Denne ble for barnslig og lite overraskende. Så kommer nok ikke til å lese neste bok. Det ble for mye om sjalusi, drama og instalove.

Fra min blogg: I Bokhylla

(Eksemplar fra Vigmostad & Bjørke, mot en ærlig anmeldelse)

Hvis du ikke synes at verden er skremmende nok akkurat nå, så gi deg gjerne i kast med denne mulige fremtidsscenen

Jeg leser og anmelder den gjerne. Har ingen blogg, men kan skrive om den på ig, her og bokgruppe(r) på facebook.

Absolutt en aktuell liste. Handler ikke livet om å lese bra bøker? Hvorfor skulle det være en slags konvensjon om å bare lese norske bøker? Jeg hadde lest flere norske bøker hvis det var flere jeg ikke finner kjedelige!

Har lest 29 av dem og har 23 til uleste (hvis jeg telte riktig), ettersom min mors boksamling har gått inn i min. De fleste frister. Det er ikke så mange jeg ville hoppet over, men om jeg hadde alle tilgjengelig og passende anledning, ville jeg kanskje lest dem uansett.

Det er et par bøker på lista jeg ikke kan fordra og det kan jeg si fordi jeg har lest dem.

Høres ut som en interessant bok!

Jeg har gått fullstendig glipp av at det har vært en avstemming her og ettersom jeg har vært innom her en eller to ganger etter jul, lurer jeg litt på om nominasjonsrundene har vært litt kortvarige?
Før var jeg kjempegira på å være innom her flere ganger i uka, men det var før jeg fikk høre at jeg ikke får rokke ved folks fordommer, klasseinndelinger, m.m. Så jeg ga F, mistet interessen litt, men bøker har jeg jo fortsatt. Syns også det er litt synd at problemet med falske profiler fremdeles ikke er borte, på tross av varsling til André.

Meeeen, jeg kunne gjerne nominert noe og stemt hvis jeg bare hadde sett fristen(e) i tide. Nei, jeg vil nok si lista ikke er representativ, sjøl om den er god. Det er flere her jeg ikke har lest og som står på lister over framtidas leseplaner. Jeg har ikke lest noe av Hamsun og har aldri blitt fristet til det (skylder på skoletvangen, jeg har hatt en tendens til å skygge unna alt skolen påla meg å lese), men jeg kan fint forstå at en norsk bauta som han vanskelig kan forbigås.

Ble litt nysgjerrig, hva ligger bak generasjonsskille ut fra sølvvinnerne?

Jeg ble ferdig med «Enhjørningen» av Andre` Bjerke, tidligere i dag. Første bok av han jeg har lest. Positivt overraska. Han bruker mye metaforer og det er noe jeg liker!
Har startet og kommet godt i gang med «Jotnens hjemkost» av Bjørn Andreas Bull- Hansen. Det er den første boka i Tyr-trilogien hans. Etter at jeg leste «Jomsviking» av samme forfatter, ble han en favorittforfatter for meg. Dette er den femte boka av han jeg leser. God hælj!

Lenge siden jeg har lest svensk krim, og med denne boka husket jeg hvorfor jeg leste mye
svensk krim og thrillere før i tiden.

Romantisk helg forandres til et mareritt
Anna later som hun er på spahelg, men i virkeligheten er hun sammen med sin elsker, Johan og de har leid rom sammen på hotell. Hun er gift med Magnus, men i det siste har de sklidd fra hverandre. Etter at han sluttet i sin faste jobb og begynt å ta studier i stedet, har han vært irritabel og vanskelig å ha med å gjøre. Derfor sniker hun og Johan seg sammen så snart det er anledning. Johan er en tidligere kollega av Magnus. Denne gang er hun nødt til å avslutte med Johan, siden hennes sønn Sixten er et barn som trenger trygge rammer.

Noe på hjemveien skjer som kan få fatale følger. Begge kan havne i fengsel. Hvor lenge kan de late som ingenting og "nyte" friheten?

Ekman gir et klassisk eksempel på hvor langt man er villig til å redde seg selv i en mørk og tragisk thriller om hvor fort livet kan snu til det usikre, og man vet ikke hvor lenge de trygge vanene kan vare, før livet blir til noe skremmende. Spesielt hvis man vet man har gjort noe man ikke skulle ha gjort.

En bok som bør leses uten mye forhåndsinformasjon
En noe vag beskrivelse av boka dette, men det er også meningen, da dette er en thriller man bør helst vite så lite om før man leser den selv. Fordi den er noe fiffig og den minner meg litt om disse krimnovellene av Roald Dahl jeg leste som tenåring. Likte godt det turbulente forholdet mellom Anna og elskeren Johan. Man bare venter på det verste og kan det bli verre? Flere karakterer dukker opp og gjør ting vanskeligere for dem. Det var spennende å se hvordan de taklet det sammen og hver for seg, og hvordan stresset påvirker dem for folk reagerer jo forskjellig på ting. Det var spennende å lese om hvor langt noen er villig til å gå, for å redde sitt eget skinn.

Likte godt at kapitlene var svært korte og det var ofte skifting av perspektiv som gjør det hele mer interessant. Det var lett å føle med karakterene og man er bare glad man ikke er en av dem. Enkelte partier kune være noe gjentakende og hinsides, men det er det jo ofte i thrillere. Men stort sett bestod De kapable av god del intensitet og minner oss om det viktigste i hverdagen: Hva er riktig og hva er galt? En av de bedre debutbøkene jeg har lest i det siste.

Fra min blogg: I Bokhylla

Forvirrende og underlig, men artig å ha lest

Kjempefin bok å lese med barn 2-6 år gamle - anbefales!