Bokelskere.no

Les boken som et lekent eventyr, og kos deg med alt det underlige som skjer på veien.

Tiden er inne for å lese litt mørk litteratur nå som været endelig er høstlig og gufsete. Herlig er nok ordet jeg leter etter.

Ikke la de døde komme hit er en ungdomsbok som ble utgitt veldig nylig. Det er ikke akkurat grøss, men heller psykologisk thriller med noen få grøsserelementer.

Mørk fortid og gammeldags livsstil
Den er om Cecilia som nettopp har vært gjennom en tøff tid, og har hatt en tung oppvekst. Grunnen er moren hennes som var alkoholisert og som tok med forskjellige menn hjem. Cecilia tar seg en lang kjøretur etter å ha gjennomgått noe tungt nylig, og hun kjører mest på måfå. Hun ender opp ved et gammelt småbruk. Hun blir lagt merke til av de som bor der, og de ber henne inn på kveldsmat. I huset er det to voksne og en sønn. Huset er kanskje gammelt, men ikke nok med det, familien som bor der virker nokså gammeldagse. De lever bare av det de dyrker selv. Huset ligger isolert til og de er svært religiøse. Hvis noen gjør noe de ikke liker, blir det straff. Det virke også som de er redde eller nervøse for noe, men hva? De vil at hun gjerne blir en stund, men er det noe for Ceclia?

Dette var en bok jeg ble øyeblikkelig nysgjerrig på da jeg liker slike bøker uansett målgruppe. Coveret virker kaldt, øde og spennende, og i boka er det også med noen kreative illustrasjoner som samsvarer med handlingen. Steinholm er god på å beskrive tryggheten Cecilia føler i begynnelsen, men som sakte føler tvil etter hvert. Samtidig vil hun ikke forlate sønnen i huset som hun har blitt svært glad i. Hun står overfor et dilemma. Illustrasjonene av Furmark er dystre, kreative og beksrivende. De løfter opp stemningen i boka noen hakk. Da mener jeg ikke feststemning, men følelsen i huset, isolasjonen og alt det dystre.

Ikke begeistret over retningen det tok
Dette er en noe kort anmeldelse enn til vanlig da boka er på bare 141 sider, og man vil jo ikke røpe for mye. Likte begynnelsen veldig godt, og karakterene som har en tendens til å skfifte varm og kald personlighet, spesielt foreldrene i huset. De var en smule ekle å lese om. Men ellers var instalove dessverre noe drepende. Karakterer som får følelser for hverandre nesten med en gang. Har opplevd det ofte i bøker for ungdom og voksne de siste årene, og er en smule lei av å lese om det. Synes det er kjedelig. Men skjønner at det er spennende å lese om forelskelse og følelser for ungdom.

Ville nok ha likt boka bedre hvis jeg var yngre, men som voksen likte jeg som sagt begynnelsen og illustrasjonene, men etter hvert ble det noe tamt og slutten noe typisk. Terningkast tre til handlingen og terningkast fire til illustrasjonene.

Fra min blogg: I Bokhylla

(Eksemplar fra Vigmostad&Bjørke, mot en ærlig anmeldelse)

Ja, der syns jeg du nevner noe viktig, Ingunn, å være i rett modus for ei bok.

Dessverre har jeg ikke muligheten til å bruke lydbøker som et grep for å gjøre bøker mindre langtekkelige (for meg blir de mer langtekkelige og koster langt mer energi å få "innabords"), men det er kanskje et godt tips til andre.

Det hender jeg trasser også, jeg har for eksempel lest ferdig bøker som Tatt av vinden og Haikerens guide til galaksen selv om det har vært bøker jeg har irritert meg over - nettopp fordi jeg har hatt en formening om at jeg bør vite hva det sto i dem!

Artig å få "overhøre" litt av samtalen mellom deg og søsteren din, alltid morsomt med slike sammentreff. De bøkene hun nevner er tre jeg ikke har lest, men alle tre er på lister over fremtidige lesestunder. Ulysses er smellfeit og Don Quijote litt gammeldags (det pleier ikke å være så stor hindring, bare innholdet fenger), mens Catch 22 er nokså spesiell, etter det jeg forstår.

Takk for ei god liste, også til deg!

Selv takk, Lillevi, å skrive et nyttig svar bidrar det også!

En 50-sidersregel høres ikke så dumt ut, men min første tanke er at dette må vurderes ut i fra hvor tjukke bøkene er. Hvis den bare er 150 sider, tror jeg ikke 50 sider er min barriere, mens ei bok på 800 sider trenger kanskje litt mer enn 50 sider for å presentere både plot, tema og karakterer.

Men du har rett, livet er for kort til å kastes bort på dårlige bøker.

Lista di ble god, den, årsaker må nødvendigvis være subjektive - grunner til å lese er minst like subjektive!

La meg synge deg stille sanger av Linda Olsson husker jeg godt, jeg lå i lastebilen en ruskete vinternatt i Halden da jeg leste ut den. Jeg likte den. Den er en debutroman som ikke kom i gang ordentlig før i siste halvpart, syns jeg, men da jeg først fikk grep om den var den rørende.
Nei, nå må jeg korrigere. Jeg husker faktisk ikke handlingen så godt, men jeg husker godt stemningen boka satte meg i, pluss atmosfæren av stedet jeg var. Det var koselig... Varmen av Webastoen i hytta, belysningen, snøfokket som la seg på vinduspusserne og dugget på innsiden bak gardinene. Og boka.
Jeg kan godt forstå du slaktet den famlende starten.

Interessant at du faktisk kastet ei bok, men det er nok sunt å skåne andre i tilfeller som ditt. Jeg husker ei krimbok med ufattelig mange drap... den ble liksom så teknisk, overfladisk og brutal. Enda jeg er ganske tjukkhuda som krimleser, syntes jeg den ga lite. De verste tingene jeg har lest er i bøker jeg ikke syns jeg kan kvitte meg med, fordi de er bare elementer eller bruddstykker av ei bra skrevet bok. Val McDermid har det mest grusomme drapet, mens Ruth Rendell har skrevet den mest ubehagelige stemningen. Ikke Stephen King, nei! Ruth Rendell! Hehe

Jeg har en kategori jeg kaller "Midlertidig lagt på vent" fordi de ikke egentlig er avbrutt, jeg har bare glemt dem litt, dytta dem til sides for å lese noe annet som fenget mer i øyeblikket.

Ja!
Smaken er som kjent som baken - den er delt...

Dette ble en flott liste med nettopp denslags ting jeg etterlyste, takk for innspillet!
Vi har alle forskjellige interesser av temaer som... skal vi si mest av alt ikke opptar oss nevneverdig.

For eksempel fantasy ligger ikke for alle, mens i andre tilfeller mistenker jeg at forfatteren bruker for lang tid på å komme til saken og mister lesere ved å starte feil.
Å forfatte ei bok er et håndverk som må kombineres med talent som så mange andre kunstformer, og la oss innse det, vi er en nasjonal samling av bokkonsumenter med mye og lang erfaring i å være leser og krever litt mer av kunstneren enn bare å fullføre et manus.

Begrunnelsene dine har gode detaljer.

Kanskje kan Skammarserien, Katriona-serien eller Villheks-serien av Lene Kaaberbøl være noe?

Av andre forfattere kan kanskje Elizabeth Moon være aktuell? Hun har skrevet mange bøker, både fantasy og science fiction.

Terry Pratchett kan også anbefales, men er best på originalspråket engelsk.

For ikke å glemme Christoffer Paoilini, Philip Pullmann, David Eddings eller Robert Jordan

Av norske forfattere kan kanskje en eller flere av disse være av interesse: Kristian Kapelrud, Kristine Tofte, Siri Pettersen, Tone Almhjell, Bjørn Andreas Bull Hansen og Torbjørn Øverland Amundsen

Rebecca Wexelsen skriver korthugde setninger, som alle er meningsbærende. Hun byr på mange skarpe observasjoner av menneskesinnet, samtidig som intrigen som bygges opp er formidabel.

Gjerne det!

Sant det, det hender det plutselig kommer svar på noe flere år etter at det ble skrevet om første gang. Men det er atskillig lavere aktivitet her nå enn da jeg begynte å "henge" her inne. Jeg har på en måte savnet det aktivitetsnivået det var før. Mange som var inn og tok en titt i lunsjen sin eller det kom ramlende lange, interessante debatter om kveldene, med mange bra innlegg, ofte fikk de lassevis med stjerner. Stjernene er ikke så viktige, men de forteller noe om aktivitetsnivå.

Så jeg antar at mange ting kanskje er litt tværet ut, selv om det evig kommer til nye bøker.

Hehe, flott, nettopp sånt jeg hadde i tankene! Kan du si noe om hvorfor du avbrøt de enkelte bøkene?

Ringenes herre er en av mine største favoritter, men min mor, også en lesehest, har ikke greid å komme seg gjennom den, knapt nok gjennom begynnelsen. Den er tjukk, særlig om du sitter med en tre-i-én - bok. Min anbefaling er å hoppe over forordet og gå tilbake til det ved behov (hvis du har en utgave hvor første kapittel begynner på side "femtielleve", altså en god bolk før du kommer dit). Og ta deg gjerne tid til å nyte språket! Personlig er jeg veldig glad i den engelske paperback-tre-i-én - boka jeg har. Tolkien var jo språkprofessor og hadde en heller poetisk penn. Jeg antar fantasy ikke ligger for min mor, men hun likte Narnia, en annen "må lese"-bok fra fantasysjangeren.

Spis, elsk, lev er nettopp den jeg nevnte som jeg har lest første kapittel av og putta den tilbake i hylla. Det kan hende jeg sa til meg sjøl at jeg ikke var i humør til akkurat den akkurat da, for jeg husker ikke om det var noe spesielt jeg reagerte på. Fifty Shades har jeg ikke tenkt å bruke energi på... Det får være nok at jeg leste Calendar Girl: January fordi den var gratis ebok. XD Jeg er ikke noe glad i sånne hyper - det er samme greia med Knausgård.

Allerede har jeg fått et par idéer om oppfølgere til denne lista. *Noterer

En artikkel fra 2020 mente på at disse 10 bøkene er utfordrende.

Lista er knyttet sammen med denne posten.

Jeg må si denne siden har forandret seg endel. Det pleide å være litt aktivitet her også i uka, så jeg håpet å kunne hjelpe til med å lage litt mer liv.

Mange fler enn meg er glad i lister, så mitt neste spørsmål over kommende par uker: Er det stemning for å lage demokratiske lister i fellesskap her? Listefunksjoner har vi jo allerede, så jeg tenker på om vi kan finne nye bruksområder eller samle noen nye idéer.

Typ "Listemandag" og finne på nye samlinger i fellesskap?

En fin ting med lister er jo at man trenger ikke stoppe ved en gitt dato!

Hei på dere!
Jeg kom over en artikkel på engelsk (hos Pocket; artikkelen sto opprinnelig hos "Stylist" i jula 2020), "The Top 10 Reads Bookworms Start but Rarely Finish, for Those in Need of a Challenge".

Nedenfor kommer listen fra artikkelen, men kan vi få til å nominere og rangere bøker vi av forskjellige årsaker har valgt å avbryte? Vi "må" jo selvsagt få med oss utgivelsene vi har på det norske markedet, men det skal sies det finnes noe skandinavisk oversatt til engelsk i lista:

• Catch 22 av Joseph Heller
• The Casual Vacancy/ Den tomme stolen av J. K. Rowling
• The Lord of the Rings/ Ringenes herre av J. R. R. Tolkien
• Fifty Shades of Grey/ Fifty Shades - Fanget av E. L. James
• Ulysses av James Joyce
• Moby Dick av Herman Melville
• Eat, Pray, Love/ Spis, elsk, lev av Elizabeth Gilbert
• Atlas Shrugged/ De som beveger verden av Ayn Rand
• The Girl with the Dragon Tattoo/ Menn som hater kvinner av Stieg Larsson
• Wicked av Gregory Maguire

Den minst kjente i Norge av disse er nok den siste, jeg må innrømme jeg ikke har hørt om den og sannsynligvis ikke kommer til å lese den.
Av de ti har jeg lest to, jeg har to til og har ikke lest dem (én har jeg faktisk begynt på og bare lest ett kapittel fra... ironisk nok), fire er på lister over fremtidige lesestunder og to kommer jeg ikke til å bruke tid på.

Hva er din status her? Er lista aktuell for deg?

Hvilke bøker har du avbrutt? Av hvilke årsaker? Hvilken av dine avbrutte bøker er mest lest av andre eller fått best skussmål?

Får vi mange nok svar her kan vi sette sammen vår egen topp ti-liste, noe som hadde vært stilig!

Kjør listedilla! :D

PS. Eventuelt kan man nøste fra andre enden: Lista ovenfor.

Tillegg 8.10.2022: Jeg legger alle bøkene nevnt i svar her inne i et wordsdokument for å se hva jeg kan gjøre ut av dem videre. Foreløpig trengs litt flere svar før det blir til en egen liste. Har en tanke om at kravet må bli at noen bøker, kanskje minst 3-5 stykker, blir nevnt avbrutt mer enn én gang.

Språk og skrivestil i denne boken er helt etter mitt hjerte. Her finnes masse feminin kraft mellom linjene, så til tross for at hovedpersonen strever i store deler av boken, og sørger over sin mor, så er teksten gjennomsyret av håp og kjærlighet til livet og friheten.

Ja, alle bøkene i kvartetten har handling fra helt ulike årstall og med ulike personer.

Det er heftig lesning, som alltid når en leser fra Chiles historie, men den litt originale fortellerstilen, gjorde at jeg satt igjen med en lett følelse, etter endt lesning.

En bok jeg har vært nysgjerrig på siden tittelen er noe spesiell.

Dette er en psykologisk krim som ble utgitt tidligere i år, og jeg ville vente til høsten med å lese den, for tenkte det ville skape rett atmosfære, for liker høsten bedre enn vinteren. Den er om Bjørk Isdahl som tidligere har jobbet for Kripos, men etter en hendelse har hun nå sin egen praksis og er terapeut. Hun er for tiden en leder for en gruppe menn som trenger sinnemestring.

Mareritt og håpløs situasjon
I det siste har hun vært plaget av mareritt som har en tendens til å gå igjen natt etter natt. Hun blir kontaktet av en tidligere klient som ønsker å møte henne. Bjørk går med på det, bare for å få Azora til å innse at hun ikke kan ringe henne mer. På det avtalte stedet, får Bjørk sjokk da Azora faller av et tak. Bjørk er den eneste som er sikker på at det ikke var selvmord, og politiet viser henne et bilde som tilhørte Azora og viser det til henne, med en beskjed bakpå om at hun vet om marerittene hennes. Hvordan kan Azora vite om det? Siden Bjørk blir sett på som mulig mistenkt senere siden hun befant seg på åstedet, er tiden knapp, og hun gjør sine egne undersøkelser i narkomiljøet, siden Azora selv var avhengig.

Selv bærer Bjørk på en hemmelighet og hun husker nesten ingenting fra sin egen barndom på grunn av traumer. Vil hun få mer svar hvis hun har rett i at Azora ikke tok sitt eget liv, og finne ut mer om henne?

Mot alle odds
Handlingen rammes inn av en tung dystherhet, med mange potensielle mistenkte, eller er det Bjørk som leter etter svar som ikke er der? Ble Azora egentlig drept? Hun får vite noe om seg selv, men er usikker på om hun vil klare den rollen. Det er spennende å lese om Bjørks undersøkelser i saken for å prøve å renvaske seg selv, og samtidig sliter hun en del privat. Det føles ut som livet rakner, men på en eller annen måte klarer hun å holde seg oppe. Forfatteren forklarer dette på en realistisk og spennende måte. Også når Bjørk prøver å komme i kontakt med folka i narkomiljøet som er et sjansespill.

Palladino beskriver godt desperasjonen og fortvilelsen Bjørk føler, og at hun også på en måte er alene i det hele, men samtidig er Bjørk noe slitsom og noen av partiene er noe langdryge, spesielt avslutnignen, som dessverre ble for forutsigbar og en smule tåpelig. Palladino fikk dog frem den kalde og nådeløse vinterstemnigen på en god og realistisk måte.

God begynnelse og spennende skildring om narkomiljøet, hvem kan man stole på og ikke, og om Bjørks fortid. Men det ble noe langdrygt og uengasjerende underveis.

Fra min blogg: I Bokhylla

(Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse)

Kanskje en grei bok å begynne med, liker du stilen hans så har han flere godbiter i bibliografien sin. Lykke til!

Oljevirksomhet i et sårbart økosystem i Kongo. En spennende setting for en krim, som tok av - denne må du lese!

Jeg satt lenket til boken fra perm til perm, ugjerningspersonen var der hele tiden, men umulig å få øye på - gled dere!