Bokelskere.no

Gjennom innlegg her ble jeg tidligere i sommer oppmerksom på Leseklubben på NRK, - da var det Stolthet og fordom som ble lest og samtalt om der. Jeg kjente jo historien, men hadde ikke lest boken, og var nå mest interessert i å høre hva panelet hadde å si. Jeg syntes stort sett at de presterte mye vrøvl, men ble gledelig overrasket over at mennene glemte sine fordommer og ble gledelig overrasket. Så prøvde jeg å høre på lydboken, men ble umiddelbart skuffet over den norske utgaven og innlesingen, så jeg løp og kjøpte boken på engelsk, - men har foreløpig bare lest litt i den, - men kjekt å ha.
Men, - jeg oppdaget jo at det lå flere lydbøker der, og kastet meg over Dopler. Lydbøkene er veldig avhengig av innleserens stemme, og denne ble lest av forfatteren, Erlend Loe, og det var helt perfekt! Det var en fin historie om denne mannen som rømmer, ikke bare fra sivilisasjonen og hverdagslivet, men også fra alle menneskene der. Han søkte ensomheten og flyttet inn i skogen og fikk en elgkalv til venn, - en trivelig og tankevekkende historie som var fin å lytte til. Men jeg har ikke orket å gå inn og høre hva panelet har å si om den.
For mange år siden var jeg aktiv bruker av lydbøker, - på kassetter og cd’er og en elektronisk dingsboms som jeg ikke husker hva ble kalt, men jeg har ikke klart å følge med i utviklingen. Men med høreapparat har jeg nå fått denne boken rett fra mobilen og inn i øret, og jeg er klar for å lytte til de andre bøkene i Leseklubben, - nå først The Great Gatsby som jeg både har lest og sett to filminnspillinger av. Men om jeg gjør det, er nok avhengig av innleseren, og jeg gjør det nok i mitt eget tempo ...

Uansett hvordan du nærmer deg The Great Gatsby - så vil du ha en interessant leseopplevelse! Ved tredje gangs lesing (ca 25 år siden) valgte jeg å legge vekt på de satiriske elementene i boken.
Jeg spurte barnebarnet mitt som nettopp er ferdig med High School om hun hadde lest boken. Joda, The Great Gatsby var pensum, den var lest og analysert - og hun likte boken godt! Da vi snakket om boken dukket episoden med mannen som solgte hundevalper utenfor en togstasjon og hadde et utseende som J.D. Rockefeller opp. Med denne episoden fikk Fitzgerald sagt mye om selvhøytidligheten til den rådende klassen i USA

Husker «The Great Gatsby» fra studietiden min i Amerika. Den hørte blant høydepunktene i kurset «The Modern American Novel.»

Å vere i livet

(Tre vers til mor)

Dette: å vere i livet,
open for alt ikring,
bunden med sterke røter
til menneske og til ting,
gi både hjarte og hender
i omsorg som aldri svik,
var det som gav meining til ferda di
og let deg få kjenne deg rik.

Og den som er rik vil ha seg
eit hus som er såleis bygt
at alle som høyrer til huset
kjenner det godt og trygt,
og såleis at framande gjerne
kjem innom dørene der
og aukar den rikdom som finst der for
med alt det dei sjølve er.

Fattig var du om aldri
i livet du kjenne fekk
at mellom deg og dei andre
levande straumar gjekk
av tillit og varme som styrkte
kvart band som til livet deg batt,
og lar deg få kjenne, når alt blir gjort opp,
at meir enn du gav, fekk du att.

Halldis Moren Vesaas (1907-1995)

Dikt i samling
Aschehoug

Du kan glede deg til flere kapitler! The Great Gatsby er den beste satiriske romanen fra jazzepoken jeg har lest. Den har alt! :)

Siden vi nå "er" ved sjøen vil jeg løfte frem Gabriel Scotts "Kilden. Eller brevet om fiskeren Markus", - en klok liten bok om det viktige i livet. Nå ser jeg at ca 500 her inne har den i sin samling, men den kan godt nytes av flere! Hilsen en annen farmor til småjenter.

Har forhåndsbestilt boka, jeg oppdaget den i morges! Mener det sto 25. september eller noe i den duren. TV-serien kommer 28. august til Netflix :)

Jeg er på familiær hytteferie og får ikke lest så mye, men jeg har nå lest ut "Den siste pasienten" av P.D. James. Og så har jeg vært i hyllen og funnet "Høk over høk" av P.G. Woodhouse i en utgave fra 1934. Den har en fornøyelig tone og et tidsriktig språk (i denne utgaven), og jeg får litt assosiasjoner til Oscar Wilde og "The Importance of beeing Earnest", - som jeg elsker! Men vi får nå se hvor langt jeg kommer, og om jeg heller vender trygt tilbake til "Olive Kitteridge". Og nå glemte jeg jo rent at jeg har gjenlest "Blomstergleder hos Kristin Lavransdatter" av Tordis Ørjasæter, - en nydelig bok!

Denne helga har bokvalg vært svært enkelt for jeg har i løpet av uka lest bokserien Thursday Murder Club av Richard Osman. Falt så pladask for karakterene at jeg etter første bok skaffet meg de neste tre med det samme, og i dag - om ti minutter!- starter jeg på den fjerde og siste. Grugleder meg: gleder meg til boka, men gruer meg til den er over for jeg vil liksom ikke forlate dette universet.

Bøkene opplever jeg som svært livlige, fulle av godt utviklede karakterer man blir glad i og føler at en blir kjent med på et slikt nivå at en kan tilskrive handlinger, gester og replikker til de ulike karakterene før en leser hvem som sa hva. Språklig flyter den godt med minimalt av overflødighet, ingen unødvendige gjentakelser og forklaringer. Plottet er akkurat innafor troverdig, det er originalt og uforutsigbart, mange " twister ", men ikke på en tilgjort eller kunstig måte (slik jeg ofte syntes det blir i diverse "psykologiske thrillere" hvor forfatterne ofte virker til å kaste "twister" på leseren i såpass stort omfang at en (jeg) er lei lenge før den "egentlige" twisten kommer). Her kommer vendingene naturlig frem etterhvert som at karakterene undersøker og lærer om sakene.
Alle bøkene har de fire samme hovedpersonene, i tillegg til 3-4 andre sentrale karakterer. Likevel har jeg ikke slitt med å skille dem fra hverandre, og det syntes jeg sier mye om hvor godt utviklede disse karakterene er.

Dagsaktuelle tema får også litt pass: Uten å ta over fokuset, glir de inn i handlingen som en naturlig del av settingen. Her mener jeg alt fra sosiale medier og kryptovaluta, til referanser om "politisk korrekthet" og fotball - altså bare småting som liksom skaper en slags forbindelse til tiden vi lever i. Dette bidrar nok til å gjøre bøkene lesbare for yngre lesere - hovedpersonene er pensjonister og nettopp det gjorde at jeg ikke forventet å bli så revet med i bøkene. Der tok jeg heldigvis feil!

Etter denne siste boka har jeg en lang liste over bøker jeg vil lese. Jeg sliter vanligvis med å velge en når det finnes så mange som nå av bøker jeg vil lese. Akkurat nå har jeg imidlertid "Alle elsker Kari" fra biblioteket liggende som må leveres tilbake innen måneden er omme, så den er nok neste bok på lista. Liker også å lese en norsk roman mellom alle de engelske.

En annen ting som får meg til å velge en bok er fremtidige filmatiseringer. Dette var tilfellet med torsdagsmordklubben - bok nr en har stått her lenge uten at jeg kom i gang med den. Nå nærmer det seg premiere på serien. Samme gjelder "Project Hail Mary" og "Murderbot"t-serien som jeg leste for litt siden.

Utenom det, påvirkes valget ofte av det jeg leser akkurat nå. Hvis jeg får veldig sansen for en forfatter, eller blir nysgjerrig på et tema, søker jeg opp bøker som likner eller handler om noe av det samme. Eller, om jeg er heldig, har forfatteren flere bøker jeg ikke har lest (som var tilfellet med blant annet John Boyne som jeg har blitt svært begeistret for).

Den mannlige hovedpersonen har sansen for å innlede forhold til gifte kvinner. Leseren kan jo spekulere på hvorfor: Utgjør de større utfordringer eller heller affærer som det er lettere å avslutte? Uansett blir utviklingen av fortellerens langvarige forhold til den borgerlige Imogen og den proletære Anna skildret med psykoloigisk innlevelse og erotisk realisme. Handlingen er lagt til depresjonsårenes New York, inkludert Brooklyn, på begynnelsen av 1930-tallet.

Merkeligere blir det når forholdet til Imogen blir tolket i lys av motiver i renessansekunsten (fortelleren er kunsthistoriker), mens Annas situasjon blir gjenstand for marxistisk klasseanalyse. Mer forståelig blir det når en får vite at denne kortromanen har selvbiografiske trekk. Edmund Wilson var en kjent kulturskribent og skrev i sin tid bok om revolusjonen i Russland 1917.

Presidentens skjulte hånd.
Hvordan skiller president Donald Trump seg egentlig fra sine forgjengere? Om ikke annet har de fleste av oss merket oss hans særegne personlige stil når han opptrer offentlig. Greensteins bok fra 1982 om Eisenhower (1952-60) tydeliggjør hvordan Trump skiller seg fra én av sine markante forgjengere i presidentrollen.

For Eisenhower var det viktig å framstå som en samlende statssjef hevet over dagspolitikken. I møter med pressen kunne han virke unnvikende og omtrentlig når han fikk spørsmål i kontroversielle saker. Han nektet konsekvent å uttale seg negativt om enkeltpersoner. At han samtidig jobbet energisk for å gjennomføre sitt politiske program, holdt han skjult fra offentligheten. Greenstein viser hvordan Eisenhower i stor grad lyktes med sin metode ved å bruke statsrådene og andre medarbeidere til å ta støyten i vanskelige saker. I ettertid har vi ifølge forfatteren fått det feilaktige inntrykket at USA og verden ellers var mer fredsommelige på 1950-tallet enn i tiårene som fulgte.

Dette er ikke en ordinær biografi, men først og fremst en velskrevet analyse av en presidents lederstil. I siste kapittel drøfter forfatteren hva seinere presidenter kan lære av Einsenhowers skjulte strategier for å sikre makten sin og samtidig holde seg populær.

Jeg holder fremdeles på med P.D. James' "Den siste pasienten", så den
må nok også bli med til fjells. Jeg driver nemlig og pakker og planlegger hva som skal bli årets ferielektyre, - og det er vanskelig! Jeg må ha med litt av hvert, men ikke for mye og tungt, for de skal bæres opp en bratt bakke sammen med resten av bagasjen. Så de utvalgte blir, tror jeg:
Elizabeth Strout: Romanene om Olive Kitteridge (paperback!)
Anne Sverdrup-Thygeson: Skogen
Nansenskolens årbok 1994: Sigrid Undset, middelalderen - og vår egen tid (heftet!)
Hans Børli: Beste dikt (liten utgave)
Annie Riis: Mellom høye trær (xeroxkopi!)

Og skulle jeg få akutt behov for mere krim, er hytta full av det. Og sannelig tror jeg det står noen Woodhouse-bøker der også, og de ble jeg nylig minnet om at det kunne være artig å gjenlese.
God sommer til dere alle!

Bøker hvor hovedpersonen, eller minst en av flere karakterer, er godt voksen i form av pensjonert. Ofte er disse karakterene ensomme og/eller gretne, andre ganger er de mer nysgjerrige og litt utenfor tidens forventninger om "normal" sosial atferd. Andre ganger er de bare gamle. Felles for disse bøkene, er imidlertid at jeg fant noe sjarmerende ved karakterene eller boka som helhet

Vil også ha med følgende titler, men får ingen treff på titlene her på bokelskere.no

• Te borrowed life of Fredrick Fife, Anna Johnston
• Duffy and Son, Damien Owens
• The Lido, Libby Page
• The Banksia House Breakout by James Roxburgh

Jeg mener jeg så noe av den nye filmatiseringen en gang, men det ble helt feil! Roy Marsden er "the one and only" Adam Dalgliesh, og jeg har heldigvis noen av dem på dvd.

Takk igjen, - nå har jeg sett det, og det var virkelig interessant!

Det høres interessant ut!