Mathiesen ble nok først kjent for sin kamp mot tvangsarbeidshusene som fulgte av løsgjengerloven av 1907. Da jeg hadde ham som veileder for magisteroppgaven min var han aktiv i dannelsen av KROM - foreningen for kriminalreform som bekjempet fengselsvesenet. Han skrev en mengde bøker og artikler. Jeg kan ikke peke ut noen særskilte. Sentralt i hans tenkning var at ønsket om perfekte løsninger ofte sto i veien for reformer. Selv var han i favør av «Det uferdige.» (Nyeste utgave 1992).
Rettssosiologen Thomas Mathiesen var en kjent kritiker av løsgjengerloven og fengselsvesenet.
Dette er et gjensyn med en bok som jeg leste i ungdommen i Anna-Lisa Amadous oversettelse fra 1963. Seksti år seinere foreligger boka nå i en svært god utgave på nynorsk av Margunn Vikingstad.
Men det er fortsatt krevende å følge handlingen. Den er full av tilbakeblikk, beskrivelser av reiser som bare gjennomføres i fantasien og voldsomme stemningsskifter. Ikke rart at hovedpersonen, Charles Swann, et sted beskrives som alvorlig syk som resultat av forholdet til Odette de Crécy, en tiltrekkende kvinne med en tvilsom bakgrunn. Galskapen topper seg de gangene han ikke får treffe henne når han venter det.
Den vesle kretsen
Allerede innledningsvis støter vi på en rekke karakterer som opptrer i omgangskretsen til ekteparet Verdurin som mottar sine venner og bekjente hjemme hos seg hver kveld i uken. Tilsynelatende raljerer fortelleren over snobberiet og eksklusiviteten som preger dette miljøet. Mange ønskes velkommen, men blir raskt utstøtt om fru Verdurin finner dem «keisame». (I en bokomtale i Klassekampen nylig, gikk det fram at denne inndelingen i sirkler av folk som regnes som inne eller ute fortsatt gjør seg gjeldende i Paris).
Hva så med karakterene? De fleste nevnes med navn, men ikke pianisten som utgjør et fast innslag i kretsen til Verdurin. Han sammenlignes derimot med høyst virkelige pianister i samtiden. Det er ellers en god del «name-dropping» av tidens kjente personer. Det gjelder blant andre Frankrikes president Grévy som holdt til i Élysépalasset 1879-1887. Det betyr at vi kan tidfeste handlingen til det samme tiåret.
Etter han blir stengt ute av salongen til ekteparet Verdurin, spiser Swann lunsj alene på restaurant Lapérouse, som tilfeldigvis har samme navn som gaten Odette bor i. I en parentes nevner fortelleren at restauranten fortsatt eksisterer (1913). Det gjør den sannelig også i 2024.
Swann og Odette: Den musikalske frasen til Vinteuil
Swanns følelelsstormer i forholdet til Odette utgjør drivkraften i denne boka. Skildringen har trekk som jeg først og fremst kjenner igjen fra ungdommen, men Swann er jo godt voksen og har tilsynelatende en god del livserfaring før møtet med Odette. Nærmest lattervekkende er det at forelskelsen har forankring i Botticellis portrett av den bibelske figuren Sippora. Swann framstilles som en kunstinteressert dilletant selv om han skriver på en avhandling om Vermeer.
Først mye seinere opphøyer fortelleren forbindelsen mellom kunsten og livet til noe guddommelig (side 253 hos Vikingstad, side 220 hos Amadou). Musikken, litteraturen, bildekunsten skal følge skjebnen vår og gjøre døden mindre bitter. Dette skjer etter at Swann enda en gang hører Vinteuils sonate bli spilt i selskapet hos madame de Saint-Euverte. Der får temaet eller «frasen» i dette fiktive musikkstykket en ny og utvidet mening for ham og oss lesere. På tilsvarende kan vi bli grepet av enkelte verk som også nevnes, som den tidlige romanen Prinsessen av Cléves av madame de la Fayette eller Johannes Vermeers malerkunst, representert ved «Utsikt over Delft».
Sosiale lag og kretser
I løpet av romanen beveger Swann seg i flere sosiale kretser. Vi blir kjent med to av dem. Den første, ledet av ekteparet Verdurin, har medlemmer fra den øvre middelklassen, leger og kunstnere. Her gjelder det å ha en vittig tunge, men vi opplever også eksempler på brutal mobbing når Saniette og seinere Swann utstøtes av kretsen.
Hos madame de Saint-Euverte går det atskillig roligere for seg, sant å si venter Swann ved ankomsten å kjede vettet av seg blant disse høyadelige menneskene. De fleste er fiktive, men noen, som prinsesse Mathilde, er reelle. Likevel er det dynamitt blandet med høflighetsfrasene. Én gjest klager over Swanns jødiske familiebakgrunn. En annen vil ikke hilse på prinsesse Mathilde av slekten Bonaparte fordi hun regner seg som «legitimist,» det vil si tilhenger av bourbonerne, som sist regjerte i 1830.
Det «arbeidende folk» er dårlig representert i Swanns kjærleik. Et kort øyeblikk møter vi Françoise, kokken i fortellerens familie.
Boka inngikk som felleslesning i Lesesirkelen 2024 her på bokelskere.no.
Swanns kjærleik (ferdig!)
I løpet av romanen beveger Swann seg i flere sosiale kretser. Vi blir kjent med to av dem. Den første av dem, ledet av ekteparet Verdurin, har medlemmer fra den øvre middelklassen, leger og kunstnere. Her gjelder det å ha en vittig tunge, men vi opplever også eksempler på brutal mobbing når Saniette og seinere Swann utstøtes av kretsen.
Hos madame de Saint-Euverte går det atskillig roligere for seg, sant å si venter Swann ved ankomsten å kjede vettet av seg blant disse høyadelige menneskene. De fleste er fiktive, men noen, som prinsesse Mathilde, er reelle. Likevel er det dynamitt blandet med høflighetsfrasene. Én gjest klager over Swanns jødiske familiebakgrunn. En annen vil ikke hilse på prinsesse Mathilde av slekten Bonaparte fordi hun regner seg som «legitimist,» det vil si tilhenger av bourbonerne, som sist regjerte i 1830.
Det «arbeidende folk» hos Céline er dårlig representert i Swanns kjærleik. Et kort øyeblikk møter vi Françoise, kokken i fortellerens familie.
Jeg leser Elizabeth Strout sin «Oh, William!», den tredje av fire i Amgash-serien. Hun skriver så vakkert, synes jeg, og formidlingsevnen rundt den menneskelige psyken og følelseslivet er unikt. Egentlig ganske enkel handling, likevel går det litt langsomt med lesingen, sannsynligvis fordi hun formulerer seg litt annerledes enn jeg er vandt til, og jeg må skru ned tempoet for å få det med meg. Strouts bøker er blant de få jeg leser flere ganger (eller, i alle fall tenker at jeg skal gjøre det).
Ellers sitter jeg og forsøker skrive på min egen lille roman. Da blir det litt mindre lesing enn jeg pleier, rett og slett fordi jeg etter en skriveøkt ikke egentlig er så gira på lesing! Så i disse dager blir det mest lesing på senga :)
Torborg leste jeg nylig en bok av, Av måneskinn vokser ingenting (eller, var det «gror»?) , nydelig skrevet!
For det vi trur er kjærleiken og sjalusien vår, det er ikkje èin einskild og udelelig attrå. Ho er sett saman av eit utal ustadige kjensler, som følgjer etter kvarandre éi og éi, men som i kraft av å vere så mange står fram som ein ubroten samanheng og heilskap.
Oi, nei da var kanskje ikke denne boken det aller beste valget. ("Veldig gamle", du liksom - men altså for eksempel en femåring synes jo en elleveåring er nesten voksen.) Men nb.no kan brukes til så mangt - nå har du et nytt triks i repertoaret, det er jo alltid noe! Ellers var det VELDIG hyggelig å oppdaget at det fortsatt er "kjentfolk" her inne - jeg har ikke vært innom bokelskere.no på lenge, men vi får se om det blir mer lesing og hyppigere besøk utover høsten. :D
Swanns kjærleik (side 260).
Jeg er enig med med Eli og Torill at det er Swanns følelsesstormer i forholdet til Odette som utgjør drivkraften i denne boka. Skildringen har trekk som jeg først og fremst kjenner igjen fra ungdommen, men Swann er jo godt voksen og har tilsynelatende en god del livserfaring før møtet med Odette. Nærmest lattervekkende er det at forelskelsen har forankring i Botticellis portrett av den bibelske figuren Sippora. Swann presenteres som en kunstinteressert dilletant selv om han skriver på en avhandling om Vermeer.
Først mye seinere opphøyer fortelleren forbindelsen mellom kunsten og livet til noe guddommelig (side 253 hos Vikingstad, side 220 hos Amadou). Musikken, litteraturen, bildekunsten skal følge skjebnen vår og gjøre døden mindre bitter. Dette skjer etter at Swann enda en gang hører Vinteuils sonate bli spilt i selskapet hos madame de Saint-Euverte. Der får temaet eller «frasen» i dette fiktive musikkstykket en ny og utvidet mening for ham og oss lesere.
Hvem fulgte Doruntine hjem av Ismail Kadare fra 1990 tror jeg vil fylle kriteriene for «Includes a wedding». Det er en stund siden jeg leste den, husker ikke så mye, annet enn at jeg likte boken svært godt. Som det står i omtalen handler ikke boken spesielt om bryllupet, men om dette giftemålets rolle.
Ta en kikk – og lykke til!
Boka er nok slik en dystopi skal være, mørk og dyster. Godt skrevet. Men for mye for meg. Ble på et tidspunkt kvalm. Leseklubben på NRK fikk meg til å høre videre, og deres podcast-episoder underveis var underholdende, og fint å oppsummere underveis, da jeg ikke alltid klarte å følge 100% med....
Det er veldig gøy og oppklarende (delvis)å høre boka og podcasten sammen. Når det gjelder lydboka er det noe som jeg har hengt meg opp i, og ikke klarer å la være å irritere meg over, er at oppleseren (som, utenom dette, er veldig god!) sier "nåe" i stedet for "noe", "nåen", "nåenting", "nåested" osv.... Litt irriterende.
Swanns kjærleik (side 200).
Siden flere i lesesirkelen nå er kommet over halvveis, vil det være fint å få høre flere inntrykk fra lesningen av den første delen av romanen. Gjerne også fra dem som i likhet med Torill har fullført boka nylig.
Selv synes jeg det er krevende å følge handlingen. Den er full av tilbakeblikk, beskrivelser av reiser som bare gjennomføres i fantasien og voldsomme stemningsskifter. Ikke rart at Swann et sted beskrives som alvorlig syk som resultat av forholdet til Odette.
Ja, Kristian er svært usympatisk. Jeg pleier vanligvis å slite med slike bøker, der hovedpersonen er gjennomført "ikke likandes". Men denne boken syntes jeg likevel var svært bra. Godt skrevet, og mange interessante betraktninger.
Swanns kjærleik.
Etter han ble stengt ute av salongen til ekteparet Verdurin, spiser Swann lunsj alene på restaurant Lapérouse, som tilfeldigvis har samme navn som gaten Odette bor i. I en parentes nevner fortelleren at restauranten fortsatt eksisterer (1913). Det gjør den sannelig også i 2024. Lenke til omtale av Lapérouse.
Slik kom sjalusien til Swann i mykje sterkare grad enn den heftige forelskinga han hadde kjent for Odette i byrjinga, til å forderve personlegdommen hans, endre han heilt, korleis andre så på han, og til og med korleis han ytra seg.
Med MacCullochs bok om reformasjonen har du noe å glede deg til. Jeg synes den var heltoppslukende lesning.
Takk. Alltid interessant hvor ulikt vi opplever bøker. Hvis jeg skulle komme til å lese den, skal du høre fra meg :-)
Medmenneska våre betyr vanlegvis så lite for oss at dersom vi først har late ei kvinne få ei slik makt over sorgene eller gledene våre, då syntest ho for oss å høyre til ei anna verd, ho forvandlar livet vårt til eit dirrande felt der alt dreier seg om den skiftande avstanden vi har til ho.
Tusen takk for dette fine tipset, Ava! Høres ut som en bok som rommer mye av det jeg er ute etter. Denne skal jeg sjekke!
Så koselig å høre fra deg, annelingua og hjertens takk for at du lette frem dette interessante tipset. Vel begrunnet og høres ut som en varm og god bok. Veldig bra også at det lages så forseggjort og fin design i barnebøker. Denne skal jeg sjekke. Det eneste jeg kjenner kanskje kan bli litt vanskelig, er at gutten i boken har mistet sin farmor, og jeg er disse barnas "veldig gamle" farmor 😊
Takk også for tipset om å søke etter bokanmeldelser på nasjonalbiblioteket. Lurt, - og jeg har aldri tenkt på det.
When Dinosaurs Die, A Guide to Understand Death - by Laurie Krasny Brown and Marc Brown, er en bok som tar for seg døden direkte og lettfattelig. Boka er en tegneseriebok og skal passe for barn i aldersgruppen 4-7 år.
Jeg har ikke boken selv, men ble en gang grundig orientert om hva livet og døden innebar av
en 6-åring som hadde lest den.
I dag har jeg forsøkt å finne boka, og den selges på Amazon. Der finner du også et leseeksempel. Engelsken er lettfattelig, og lar seg lett oversette i samtale med barn.
Jeg har ikke undersøkt om boken er oversatt til norsk.
Fra boken:What Does Alive Mean?
Every single living has a beginning, a time to be alive and then one ending, or death
Nøkternt og direkte!
Ser nå at Norli har boken til salgs - 149 kr.