Bokelskere.no

Hun kikker bort på en bøtte med en oppvaskklut i blodig vann, og tenker at det eneste tortur avslører, er torturistens egne hemmeligheter.

Jeg har fortalt historia om tanna til mange. Det eneste jeg aldri har sagt noe om er hvorfor hun slo; det er så lett å misforstå. Heldigvis insisterte hun på at vi skulle dra til legen. Han sydde litt og sendte oss videre til tannlegen. Jeg kjørte selv, hun var bare 17. Tannlegen satte bedøvelse, trakk ut røttene på tanna og ga meg et brett med smertestillende.
Først etter sju uker kunne jeg kysse henne.

"Veit du hva Graver`n gjør med folk han ikke tåler trynet på?" hvisker Gard.
Rokk rister på huet.
"Han snur kista."
"Å?"
"Sånn at dem graver seg nedover viss dem ikke er helt kalde likavæl."
"Kødd ell?"
"Har visst sagt det sjøl, mulig han kødder."

Det vanskeligaste med jobben er å halde kontroll på alle konsonantane til polakkane. Nimmersjø seier at han aldri i sitt liv har sett så mange konsonantar. Hadde ikkje Gud tilgang på vokalar då han laga Polen? spør han.

Frank trør
til arbeidet
på sykkelen sin

turen er så fabelaktig
at han drar hjem
og starter på nytt

etter å ha
holdt på sånn
i to uker
vet han fortsatt ikke
at han har fått sparken

"dette er
kapteinen" sier Frank
fra cockpit

"alle passasjerer som ønsker
å stikke av under flyvning

det
er
for
sent

jeg har strimlet fallskjermene til konfetti
for å feire vår ankomst"

Det er jo sannsynlig at der også hender meget som er usannsynlig.

Hvordan tenker du at jeg kan fortsette prosjektet? spurte jeg. Ser du noen umiddelbare linjer i det jeg har vist deg?
Kanskje du kan jobbe litt med det jeg nettopp sa? Er du et tog som hamrer gjennom skogen, eller er du en elg som står stille?
Selvfølgelig er jeg et tog, sa jeg. Det var det jeg fortalte i bilen i går. Jeg elsker å være om bord i toget og se naturen utenfor passere. Jeg liker å være underveis. Jeg føler meg mer og mer som en kreativ og dynamisk person. Byråkraten er jeg i ferd med å forlate på perrongen. I framtiden vil jeg uten tvil jobbe kreativt.
Da er det kanskje dit du kan ta skrvingen videre?

[...]og det er med romantiske som med andre gale mennesker, de må ikke motsies.

Utstrakt i båten ønsket jeg bare å dø - for første gang ønsket jeg å dø, og håpet at en barmhjertig morder ville dukke opp og drepe meg. Hvorfor kan man ikke dø av kjedsomhet eller sorg?

Den som elsker, irriterer alltid den som ikke elsker.

Vi kunne høre kanonene tordne. Det ble kjempet ved Meaux. Ulaner skulle vært tatt til fange nær Lagny som lå femten kilometer borte. Tanten min fortalte om en venninne som hadde flyktet etter å ha gravd ned klokker og sardinbokser i hagen, og jeg spurte far hvordan vi skulle få med oss de gamle bøkene våre; for meg var de det mest uerstattelige vi eide

Regn og restskatt er blant de sikreste høsttegnene, i Bergen som så mange andre steder.

Kjolen var elegant nok, kuttet rett over knærne og mønstret med store, kinesiske drager i rødt mot mørkeblått og med en så høy splitt i siden at den forbudte byen ikke kunne være langt unna.

Og nå begynner det å bli såpass lenge siden, at jeg har faktisk skrevet en del bøker etter det. Men om det var sånn at jeg skulle dø i morra, så ville jeg ikke føle at jeg brant inne med en masse. Men jeg har bestandig visst at jeg er en fyr som vil dø med mange gode ideer.

Til den ovenpå

Sjef over alle sjefer i universet.
Herr Klart-jeg-vet, trikser-fikser, trådtrekker
og alt annet du er flink til.
Kom igjen, bytt om på nullene dine i kveld.
Dypp komethalene i blekk.
Stift opp stjernelyset i natten.

Du ville ha mer igjen for å lese i kaffegrut,
bla formålsløst i Bondens almanakk.
Men nei! Du elsker å blære deg,
og kultiverte din berømmelige opphøydhet
der du sitter bak det store skrivebordet ditt
med ikkeno i inn-kurven, ikkeno
i ut-kurven,
og all evighet spredt ut omkring deg.

Gir det deg ikke frysninger
å høre dem bønnfalle deg på knærne,
bable hengivent
som om du var en oppblåsbar dukke i legemsstørrelse?
Gi dem beskjed om å kneppe igjen og gå til sengs.
Slutt å late som om du er for opptatt til å legge merke til det.

Dine hender er tomme, det er øynene og.
Det finnes ingenting å sette signaturen din ved,
selv om du visste ditt eget navn,
eller trodde på dem jeg finner opp
mens jeg rabler denne beskjeden til deg i mørket.