Bokelskere.no

Det var vår, og flyttfuglane kom i flokkar gjennom småskogen og sette seg her og der og song så ein skulle tru at fuglehjarto ville bresta.

• Hva kan jeg stå til tjeneste med? Sa han og så på klokken som var stor som et middels vekkerur med så mange ratt og styringsmekanismer at man antagelig kunne bruke den så vel under nordsjødykking som navigasjonsinstrument over Atlanteren.

Jeg venter en stund, til jeg er sikker på at hun ikke våkner igjen, så pakker jeg dyna tettere rundt henne, larver henne, som Liv og jeg kalte det da vi var små. Mamma, nå kan du larve, sa vi, og mente hun skulle pakke dyna tett rundt oss på alle kanter, slik at vi lå som i en puppe.

For meg, skole er svette greier ass. Jeg sverger, hoden min blir varm der. Jeg sitter der liksom, og jeg følger med og sånn, hvert fall noen ganger jeg gjør det, [..]

Det lange, lyse håret lå i klebrige tentakler og formet en barnetegningssol rundt hodet hennes.

I den sosialrealistiske 1800-tallslitteraturen ender det som regel med bryllup eller død. Helst begge deler.

Mekanismer er ikke lover. De er ikke engang regler. De er vesenstrekk ved fortellekunsten som man som forfatter kan velge å a) avvise, b) plagiere, eller c) - som Per Petterson - lære seg å beherske.

Dyktig bruk av fortellingens mekanismer er nesten alltid et spørsmål om variasjon.

Two days ago, in the afternoon, Amanda said to me, "I can't read books anymore. Who has the time?" It was the day after Oliver had left, and we were in this little cafe in the industrial part of the city. "Who can concentrate anymore?" she said, stirring her coffee. "Who reads? Do you read?" (I shook my head.) "Somebody must read, I guess. You see all these books around in store windows, and there are those clubs. Somebody's reading," she said. "Who? I don't know anybody who reads."

She said if this weather didn't improve she was going to kill herself.

She was afraid, and her teeth began to chatter until she tightened her jaws. She saw a big car stop in front of the hospital and someone, a woman in a long coat, get into the car. She wished she were that woman and somebody, anybody, was driving her away to somewhere else, a place where she would find Scotty waiting for her when she stepped out of the car, ready to say Mom and let her gather him in her arms.

"When Harold's grandpa was sixteen years old, he set out to read the encyclopedia from A to Z. He did it, too. He finished when he was twenty. Just before he met my mama."
"Where's he now?" I asked. "What's he do?" I wanted to know what had become of a man who`d set himself a goal like that.
"He's dead."

When I first read this it came to me with the force of revelation. This is what I wanted to do with my own stories: line up the right words, the precise images, as well as the exact and correct punctuation so that the reader got pulled in and involved in the story and wouldn't be able to turn away his eyes from the text unless the house caught fire.

• fyren hadde jo bolleklipp! Bolleklipp størrelse XL, håret hang ned på skuldrene og over øynene, med brillene som små periskoper ut av hårgardinen.

Utenfor beundret fullmånen speilbildet sitt i gullfiskdammen, og en mild vestavind rusket i de nakne kvistene på den berømte blåregnen rundt vinduet.

Hvis det erkjærligheten som påføres oss sår, hvordan skal vi da helbredes?

Cheries ansikt var uttrykksløst, bortsett fra en sitring ved munnviken nå og da, som betydde hva? Hun kikket på neglene sine og bestemte seg for å bruke tennene sine til litt manikyre.

Han satte tomflasken fra seg på bordet og kom med en serie høylytte rap, som en rasende sjøløve som kaller på sin make.

Slipset hang skjevt og håret strittet til alle kanter, som en hveteåker som trengte tresking.