Også kontaktsøkende, kan de små være. De søker gjerne trygghet, og vil jo så gjerne fortelle. Men så handler det ofte om å være redd for ikke å bli trodd. Og alt det som Eivind sier.Isolering er ganske vanlig,ja.
Ja, samme her. Jeg skal lese den boken du refererer til og. Det er viktig å vite om sånt, selv om det gjør nesten fysisk vondt å lese.
Jeg har lest de fleste av Unni Lindell, og syns de er herlige! Det blir alltid en innertier å å lese høyt fra dem i noen anledninger! Men takk for tipset! ps. Har du fått lest "Pappas prinsesse"?
-Når klokka er tolv,skrur alle seg mot Mekka og biter i duskene på teppet.
Raymond,7 år
Henrik Andre, 7 år
Ja, det er sikkert! En sier gjerne at øynene er sjelens speil, og det stemmer så utrolig godt!
Det er i øynene man ser om folk er triste eller glade. Ingen kan sminke blikket.
Ja,det er nok sånn. Bare de ikke blir overmedisinert så de blir apatiske! En fortalte meg at hun fikk medisiner for å "komme opp" når hun var deprimert, og medisiner for å bli rolig når hun var manisk! Det skal ikke være lett.
Ray Bradbury var ikke bare en enestående og fantastisk forfatter, men også en av de største forkjempere for ytringsfrihet og kunstnerisk frihet. Mot sensur. Jeg håper han blir husket for dette også.
"En trenger ikke brenne bøker for å ødelegge en kultur. Bare sørg for at mennesker slutter å lese dem." - Ray Bradbury
Hvil i fred!
Ja,der sa du det! Jeg har aldri tenkt på det,men det er faktisk sant! Jeg ser for meg noen (venner) som er åpne om sine psykiske lidelser, og de går akkurat sånn! Og er de tungt medisinert i tillegg, så blir måten de går på enda tyngre.
Det er vanskelig... En i nær relasjon sa en gang at smerten var ulidelig vond. Det strammet i brystet, og han hadde udefinerbar hodepine. Alt føltes tungt, som om lemmene ikke ville det samme som ham. Det var vondt å se på.
ja, det blir man spurt om, men en kan bli så lei over lang tid, og med gjentatte legebesøk føler en seg som en hypokonder, og det er sånn jeg mener at "å måle smerte" hadde vært bra! Når en blir spurt om hvordan smerten kjennes, kan en jo svare hvordan man vil!
Ja, jeg vet det. Det er for enkelt å si "ta deg sammen", som noen får høre. Traumene vil før eller siden komme frem, hvis ikke sinnet er så skadet at en forsvinner inn i sin egen verden. Det var en som sa engang "incest skal tales ihjel,ikke ties ihjel. Det tror jeg er veldig sant.
Ja, tenk om det fantes et apparat som målte smerte.. Fysisk eller psykisk!Tenk for en lettelse for mange!
Bøker. Jeg elsker dem. Vekten av dem. Lukten av dem. Typografien og utformingen. Men først og fremst elsker jeg bøker for alt de inneholder.
En arkeolog er en detektiv i historien.Vi finner orden der andre finner kaos.Vi ser mønstre der andre ser uorden.Vi graver der ingen andre gidder.
Vekten av hans anselige boksamling må alene ha presset bygården en halv meter ned i grunnen,
Hulkene lød som de fortvilte gispene til et såret dyr.På nerveklinikken. Kloremerker i sjelen.
Noe man skal tie om,ikke grave i. Kreft...Hjerteproblemer... Nerver. Særlig nerver. Å? Trøbbel med nervene? Medfølende. Og så sier vi ikke noe mer.
Hva er tid?Jeg blir ør av å tenke på det.Tid er en humle som flyr gjennom historien. Tid er en flue som stanger mot kjøkkenvinduet. Tid er et barn som fødes,en olding som dør.Arkeologi er et fåfengt forsøk på å stanse tidens gang.