Bokelskere.no

Til denne dag har vi valgt til våre førere dem som sa at det er jødene, negrene eller kapitalistene som har skylden. Konsekvent har vi latt oss bli tyrannisert av alle dem som utnyttet våre aggresjoner og fordommer, mens vi like konsekvent har forfulgt og dømt dem som ikke prøvde å regjere oss, men som forsøkte å forklare menneskene at vi bare kan finne friheten i oss selv. Jesus ble korsfestet, Bruno ble brent, Galilei ble tvunget til å avsverge sin lære, Lincoln ble skutt, Spinoza ble forfulgt og truet på livet, Sigmund Freud ble forfulgt og Gandhi ble myrdet.

Jeg hadde på meg den røde kjolen min. Den røde kjolen er sexkjolen min. Wonderbra og sko med åtte centimeter høye hæler, sex alt sammen. Det var det jeg ville at det skulle være. Jeg kunne ikke være helt normal.

Å kritisere EU for å være byråkratisk, er som å kritisere Bergen for at det regner mye. EU produserer stort sett hva det er skapt for å produsere.

Alt som ikke blir sett har heller ikke hendt. Alt som ikke blir sagt finnes ikke. Mors perfekte verden er den usynlige.

Askebegrene var stinne, og fullmånen klatret over synsranden da en mann bad om mikrofonen. Vennene mine forklarte at han representerte et nytt politisk parti, Chrysi Avgi - Gyllen morgengry. Han holdt en kort, kraftig appell før han ble avbrutt av rasende tilrop. En av mennene fra et av bordene nær scenen spratt opp som stukket av en bie, rød i ansiktet. Han brølte: "Fasistis! Fasistis!!". I bilen på veien hjem fortalte Yiannis at politikeren hadde brutt med takt og tone da han hadde tatt mikrofonen, ikke for å synge, men for å agitere. Da jeg spurte om hvor partiet stod, svarte han: "De er nasjonalsosialister - de er nazister. Dere nordboere forstår ikke ekte kommunistiske og ekte fascistiske partier. For dere er dette merkelapper dere bruker som en hersketeknikk mot demokratiske meningsmotstandere. Her i Hellas har vi ekte politiske ekstremister."

Vi gikk mot inngangsportene mellom rekker av grønnkledde politimenn med trukne langkøller. Tusener av menn, røde i ansiktet etter å ha drukket øl siden morgenkvisten, skulle sluses gjennom en bitte liten port. Stadionet fyltes opp, og lagene ble presentert på tysk maner der kunne spillerens fornavn leses opp og publikum brøler ut etternavnet. Det var først da spillet kom i gang at jeg begynte å føle meg tilpass. Kvaliteten på spillet minnet om norsk tippeliga. Mens spillerne snublet og feilpasset seg gjennom de 90 minuttene, var publikums oppmerksomhet på hverandre. St.Paulis forsanger startet et langtrukkent "Olè.Olè-Olè, Super Hamburg, St.Pauli", som ledet over i taktfaste "Drittprøyssere!" og Die mauer wieder boch! - "Opp med muren igjen". På tribunen ovenfor svarte Hansa-fansen med Hitler-hilsen og "Ding, ding, ding! Toget står klart til avgang!". Stefan forklarte at de mente togene til konsentrasjonsleirene. Det var i det hele tatt mye å ta inn for en gutt fra Audnedal.

If I adore You out of fear of Hell, burn me in Hell!
If I adore you out of desire for Paradise,
Lock me out of Paradise.
But if I adore you for Yourself alone,
Do not deny to me Your eternal beauty.

Old Khayyám, say you, is a debauchee;

If only you were half so good as he!

He sins no sins but gentle drunkenness,

Great-hearted mirth, and kind adultery.

But yours the cold heart, and the murderous tongue,

The wintry soul that hates to hear a song,

The close-shut fist, the mean and measuring eye,

And all the little poisoned ways of wrong.

(Le Gallienne-oversettelsen)

Jeg setter stor pris på en historie om en zen-mester. Denne mesteren hadde en trofast, men svært naiv elev som betraktet ham som en levende buddha. Så en dag kom mesteren til å sette seg på en nål. Han skrek "Au!" og spratt opp. Eleven mistet øyeblikkelig sin tro og dro sin vei. Han ga uttrykk for stor skuffelse over å konstatere at mesteren hans ikke hadde nådd fram til oppvåkning, ellers hadde han ikke hoppet opp og ropt på den måten. Mesteren ble bedrøvet da han skjønte at eleven hadde dratt sin vei, og sa "Stakkars mann! Hvis han bare hadde visst at i virkeligheten eksisterer verken jeg, nålen eller utropet."

Vår moderne utdannelse indoktrinerer oss til å forherlige tvilen, og har skapt det som faktisk nærmest kunne kalles en religion eller en tvilens teologi, som sier at den som vil oppfattes som intelligent, må tvile på alt, alltid peke på det som er galt og sjelden spørre om hva som er riktig eller godt. Han må på en kynisk måte nedvurdere alle nedarvete åndelige idealer og filosofier og alt som menneskene gjør av enkel velvilje eller med et uskyldig hjerte.

Grunnlaget for å kunne hjelpe andre

Det nytter ikke å forsøke å trekke en annen opp av sumpen hvis du sitter fast i sumpen selv, Cunda. Men hvis du selv står på fast grunn, da kan du trekke en annen opp av sumpen.

En nat i længst forsvunde tider vaaknet mennesket og saa sig selv. Han saa at han var naken under kosmos, hjemløs i sit eget legeme. Alting opløste sig for hans prøvende tanke, under over under, rædsel over rædsel sprang ut i hans sind.

Jeg sa: "Jeg sørger over deg"

Jeg sa: "Jeg sørger over deg" Han sa: "Sorgen vil ta slutt"
Jeg sa: Vær månen min" Han sa: "Hvis den vil stige"

Jeg sa: "Lær trofasthet fra gode mennesker"
Han sa: "Fra folk med månevakre fjes kommer slik kunnskap sjelden"

Jeg sa: "For å slippe synet av ditt ansikt, vil jeg stenge veien til øynene mine"
Han sa: "Det lusker omkring i natten, og vil komme fra en uventet kant"

Jeg sa: "Duften av håret ditt fikk meg til å gå meg vill i verden"
Han sa: "Hvis du er klok, vil den duften lede deg"

Jeg sa: "Hyll luften som stiger fra skjønnhetens hage"
Han sa: "Enda bedre er brisen som kommer fra den elskedes gate"

Jeg sa: "Begjæret etter dine rubinrøde leppers sødme drepte meg"
Han sa: "Dyrk det, og begjæret vil omfavne deg"

Jeg sa: "Når vil ditt gode hjerte gi meg fred?"
Han sa: "Ikke snakk om dette med noen før den dagen er kommet"

Jeg sa: "Så du hvor fort gledens tid gikk?"
Han sa: "Å Hafez, vær stille, for også denne tidens sorg vil en gang ta slutt"