Askebegrene var stinne, og fullmånen klatret over synsranden da en mann bad om mikrofonen. Vennene mine forklarte at han representerte et nytt politisk parti, Chrysi Avgi - Gyllen morgengry. Han holdt en kort, kraftig appell før han ble avbrutt av rasende tilrop. En av mennene fra et av bordene nær scenen spratt opp som stukket av en bie, rød i ansiktet. Han brølte: "Fasistis! Fasistis!!". I bilen på veien hjem fortalte Yiannis at politikeren hadde brutt med takt og tone da han hadde tatt mikrofonen, ikke for å synge, men for å agitere. Da jeg spurte om hvor partiet stod, svarte han: "De er nasjonalsosialister - de er nazister. Dere nordboere forstår ikke ekte kommunistiske og ekte fascistiske partier. For dere er dette merkelapper dere bruker som en hersketeknikk mot demokratiske meningsmotstandere. Her i Hellas har vi ekte politiske ekstremister."

Å kritisere EU for å være byråkratisk, er som å kritisere Bergen for at det regner mye. EU produserer stort sett hva det er skapt for å produsere.

Vi gikk mot inngangsportene mellom rekker av grønnkledde politimenn med trukne langkøller. Tusener av menn, røde i ansiktet etter å ha drukket øl siden morgenkvisten, skulle sluses gjennom en bitte liten port. Stadionet fyltes opp, og lagene ble presentert på tysk maner der kunne spillerens fornavn leses opp og publikum brøler ut etternavnet. Det var først da spillet kom i gang at jeg begynte å føle meg tilpass. Kvaliteten på spillet minnet om norsk tippeliga. Mens spillerne snublet og feilpasset seg gjennom de 90 minuttene, var publikums oppmerksomhet på hverandre. St.Paulis forsanger startet et langtrukkent "Olè.Olè-Olè, Super Hamburg, St.Pauli", som ledet over i taktfaste "Drittprøyssere!" og Die mauer wieder boch! - "Opp med muren igjen". På tribunen ovenfor svarte Hansa-fansen med Hitler-hilsen og "Ding, ding, ding! Toget står klart til avgang!". Stefan forklarte at de mente togene til konsentrasjonsleirene. Det var i det hele tatt mye å ta inn for en gutt fra Audnedal.

Jeg vil ikke lyve for dere: med sin mangel på utdannelse, manerer og ansvarsfølelse, er Skottlands underklasse vanskelig å like.