Predikanten drøymer kanskje om at det skal koma ei ung kvinne og legge seg under tepppet hans også ? Slike tankar kan ikkje sjølv ein Herrens mann halde på avstand.
"Ingen kan tena to herrar", heiter det i Bibelens ord, og jorda er ein hard herre, nokre gongar verkar ho strengare enn himmelherren
Og kan hende snakka dei om dei reisande predikantane som kom rett som det var, og som dei måtte ha husrom til, både på Olstad gardane og i Nylund. Nokre av dei var glimrande predikantar, andre skulle ein helst sleppe å sjå. Det var han som delte forsamlinga i to, som ein forsmak på den delinga som Vårherre skal gjere på den ytterste dagen: "Dei som sit på første benk, kjem i himmelen", ropte han, "dei som er på bakerste, skal til helvete !"
Overalt i det vesle landet Noreg sit barna med dei same lesebøkene og dei same reknebøkene. Heilt til dei slepp fram for presten går dei den same vegen, først da er det somme som kjem seg vidare og somme om må bli der dei er.
Som sagt; fullstendig upassande og utan relevans i dette forumet. Eg har på nytt klikka på varsleknappen - og håpar og forventar at Admin tek affære og fjernar denne tråden.
Eg har ikkje hatt tid til å sjekka kjeldene/lenkene dine, men innlegget er likevel meldt inn som upassande. Dette har ingenting på eit forum for bokelskarar å gjera.
Jeg må innrømme at jeg ofte har undret på hvem det er som får enkelte bøker til å framstå slik at du bare MÅ lese dem. God markedsføring heter det vel kanskje? Jeg er i hvertfall ofte svært uenig i kritikkene(omtalene) Kritikk er for meg et svært negativt ladet ord. Men mange forfattere gjør at hver enkelt av oss kan finne ei bok vi liker. Vi er jo så forskjellige alle sammen. Heldigvis!
Helsevesenet og syke mennesker kan aldri bli butikk.
Da jeg var kreftpasient, møtte jeg mange "engler i hvitt" , både på Ahus, Ullevaal og Rikshospitalet, men jeg opplevde også at "noe" skurret. Stadig ble de hindret i å gjøre jobbene sine. En dag klarte ingen av dem å ta blodprøver, - jeg ble forbløffet da de istedet for å bruke en nål, som de pleide, plutselig måtte stikke både tre og fire ganger før de traff. Hva hadde skjedd ?. Og hvorfor var blomkålsuppen så tynn at sykepleieren beklaget at den manglet blomkål ? Hvorfor hadde helseforetakene sagt opp sekretærene og erstattet dem med "taleregistratorer" som ikke registrerte forskjell på "han" og "hun" og som ikke forsto dialekter eller aksent ?. Hvorfor hadde noen kuttet ned antallet brystrekonstruksjoner - og hvilke andre pasientgrupper ble også tilsidesatt ? Mine opplevelse, og en dulgt irritasjon hos mange helsearbeidere, vekket den journalistiske nysgjerrigheten min. Da jeg begynte å stille spørsmål, ville ingen innrømme noe som helst, så jeg fortsatte å spørre. Først etter noen uker, da noen begynte å svare, gikk min forbløffelse over til forferdelse.
Dagbladet-artikkelen du viser til er frå 2003. Ikkje spesielt aktuell altså.
Religionskritikk - og spesielt islamkritikk - er riktig og viktig, det er eg ikkje uenig i. Etter mitt syn er religion meir skadeleg enn oppbyggeleg.
Når det gjeld det siste avsnittet: Overgrep, ran og trakassering tek eg sjølvsagt sterk avstand frå, uansett kva dei trur på og/eller kva hudfarge dei har.
Fanst det eit menneske som hadde sykla fleire landevegskilometer enn far ?. Var det nokon som visste meir om motbakkar og teleløysing ?
Eg sa i mitt innlegg at eg uttalte meg på grunnlag av tidlegare kjende utspel frå Storhaug og ikkje på grunnlag av boka Islam - den 11. landeplage. At eg siterte baksideteksten var for å syna at eg veit kva det handlar om.
Ja, eg har lest Rolness sitt forvirrande og noko kvalmande forsvar for Storhaug som du lenkar til. Eg har også lest bokomtalen i Morgenbladet – og der blir boka slakta.
Og ærleg talt, Norah: Når du forsvarar Hege Storhaug sine synspunkt og strør om deg her på Bokelskere.no med utvalde sitat frå innvandrings- og islamfientlege bøker og nettstader er du med på å spre frykt, sinne, intoleranse og fordommar. Då må du finne deg i at nokon tek til motmæle, også frå oss som ikkje kan tenkja oss å lesa denne boka.
Du (og Storhaug) formidlar eit skrekkbilete som består av at skjeggete unge sinte menn veltar inn over Europa, klare til å terrorisere ”oss” ved å innføre sharialover, slik at dei kan ta til å terrorisere, halshogge og voldta kvinner og barn.
Det er kjekt å være tilbake her. Og etter 2 år og 9 mnd i 40 årene, har heller ikke jeg merket noe særlig til krisa ;-)
Litt spesielt å lese det sitatet, Rolf, siden jeg innehar nettopp den alderen nå. Men i motsetning til personen i sitatet har jeg hedigvis noe bra å se tilbake på, og også litt å glede meg til :-)
Har du satt opp en konkret leseliste for det nye året ? Hvilken/hvilke av bøkene på lista har du ekstra forventninger til ?? Fra egen leseliste kan jeg nevne bøker som "Sveve over vatna" (Ragnar Hovland), "Bikubesong" (Frode Grytten)"Eclipse i mai" (Gert Nygårdshaug), "Mors og fars historie" (Edvard Hoem) og "De skyldige" (Odd Karsten Tveit) Godt nytt leseår :_-)
Eg les framleis i Kaldere mot natten - som forrige helg, som lydbok har eg krimnoveller av Unni Lindell; Min mor har en saks i ryggen og i tillegg les eg sakprosa; Havboka eller Kunsten å fange en kjempehai fra en gummibåt på et stort hav gjennom fire årstider av Morten Strøksnes.
Desse bøkene har fått toppkarakter av meg dette året:
Mors og fars historie og
Bror din på prærien av Edvard Hoem
Himmelblomsttreet av Gert Nygårdshaug
Slik treet faller av Britt Karin Larsen
Stormenes tid av Ken Follett
Eg prøvde lenge å ikkje blanda meg borti denne diskusjonen, men eg klarar ikkje å halda meg unna lenger. Her kjem det nemleg fram skremmande haldningar - pakka inn i ulne og liksom-velformulerte vendingar. Eg føler trang til å seia frå om at dette er haldningar eg tek sterk avstand frå.
Baksideteksten på boka lyder slik:
"Høsten 2015 opplever Norge og Europa en dramatisk høy folkevandring fra islamske land i Midtøsten, Afrika og Asia.
Vår frihetsorienterte kultur er allerede under stadig sterkere press fra islam. Islam er i kamp med kvinner, jøder, homofile, frihetsorienterte muslimer og enhver som ikke underkaster seg dens doktriner.
Folk er med rette bekymret for fremtiden, mens vårt politiske lederskap både tier og lyver om islams motstand mot frihet.
I denne engasjerende boken er Hege Storhaugs budskap at Norge og Europa nå beveger seg inn i en ukultivert og udemokratisk tidsepoke. For å bevare vår livsform trenger vi at folket tar til motmæle og bruker det Arnulf Øverland kalte Den første menneskeretten: Ytringsfriheten.
Hege Storhaug er folkets utrettelige røst mot godhetsfeberen i politikken, akademia og mediene."
For meg er dette meir enn nok. Eg skjønnar utruleg godt kva Storhaug meiner, utan å lesa heile denne boka. Eg har følgd såpass med og lest mykje anna av det ho har skrive - så eg eg veit kva ho står for - og ja, det er i høgste grad negativt. Ho blir meir og meir ekstrem. Ho fyrer stadig opp under den skepsisisen og uroa som alt finst i det norske samfunnet - og dermed; meir frykt, meir splitting, meir framandfrykt, meir rasisme, meir intoleranse.
Storhaug og HRS hevdar at dei kjempar mot "godhetsfeberen", faktum er at ho/dei sprer hat og frykt med konspirasjonsteoriane sine.
I eit kommentarfelt der denne boka vert omtalt finn ein følgjande:
"Jeg håper at alle opplag blir utsolgt og at det ligger minst ett eksemplar under hvert eneste juletre i Norge i år. Europa går til grunne nå. 968 000 har så langt søkt asyl i Tyskland i år. Kanskje like mange til sammen i resten av Europa? Lovverket i Norge tilpasses Islam hele tiden. Merkel er kommunist. Hun har ingen nasjonal respekt eller ære. Hege er til de grader klarsynt realist. Politikerne i Norge er naive fjotter."
Slike tilhengarar er det Storhaug har. Feige rasistar som sprer oppgulp og løgner rundt omkring på nettet.
Sjølvsagt skal det drivast religionskritikk. Sjølvsagt finst det negative sider ved islam. Sjølvsagt veit eg at fundamentalisme er farleg - men det gjeld alle religionar, også kristendom. Sjølvsagt tek eg avstand frå terror og IS. Sjølvsagt er det ein mengde utfordringar med den auka asyl- og flyktningestraumen i dagens Europa.
Men eg nektar å vera med på å hylla Storhaug som ei "modig stemme" og ein "framsynt realist". Ho spelar på dei fordommane veldig mange har. Sjølv er eg meir redd for Storhaug og hennar meiningsfeller enn for islam.
Så fint! Eg trur du får mange fine lesestunder med desse bøkene.
Eg les - så sakte eg kan, for eg vil gjerne at leseopplevinga skal vare lenge - Britt Karin Larsens siste bok i Finnskogserien; Kaldere mot natten.
Som lydbok har eg krimromanen Kistemakeren av Frode Granhus. Når den eg "ferdighøyrt" har eg neste lydbok klar: Dickens' En julefortelling.
Eg set pris på variasjon.