General Ruges appell i hans tale i juni 1940 trengte dypt ned i de motstandsvilliges sinn: "Husk på det: Ingen stat kan reise sig igjen bare ved å vente på at noe skal hende, at en hjelp skal komme utenfra. Den må være klar til å hjelpe sig selv også når tiden er inne. Det kan ta tid før dagen er der, men det kan også gå fortere enn nogen tror i dag. Derfor ber jeg dere hjelpe hver i deres krets til å beholde tanken varm til dagen er der. Den kan komme fortere enn nogen tror. Vent, tro og vær beredt !".
Mens britene med sitt helhetssyn på krigføringen betraktet Norge som en del av den allierte front, var Lofoten for de norske en del av fedrelandet. Mens britene betraktet operasjonene som en ødeleggelse av tyske krigsøkonomiske interesser, stod det for enkelte av det norske folk slik at det var norske verdier som ble ødelagt. Det gjorde især et sterkt inntrykk på de norske at store mengder drivolje til fiskeskøytene ble tilintetgjort. En nagende tvil festet seg hos enkelte norske deltagere. Var det riktig at de som norske statsborgere stod under britisk kommando og utførte britiske oppdrag ?.
Av stor verdi for norsk motstandsvilje nettopp høsten 1940, ble den stimulans som britenes innsats betydde. Dette at britene i handling viste at de ville hjelpe nordmenn mot den tyske okkupant, er et viktig monument for den som vil søke å forstå fremveksten av en norsk militær motstandsbevegelse.
Jeg var ute hele tida og spilte fotball eller sykla omkring på rappa sykler, og ofte var jeg så sulten som en ulv når jeg kom hjem, og rev opp kjøleskapsdøra og tenkte: Plis, plis, la det være noe der! Men nei, ingenting, bare det vanlige: melk, smør, litt brød og i beste fall multivitaminjuice i fireliters kartonger, kjøpt i den arabiske butikken, for den var billigst, og så øl selvfølgelig, Pripps Blå og Carlsberg, sixpacks med sånn plast rundt. Noen ganger var det ikke annet enn pils, og det brølte i magen. Det var en smerte i det som jeg aldri glemmer.
Takk for svar, eg forstår no at du har "vore innom" krimsjangeren. Eg forstår òg kva du meiner, men eg er ikkje enig. Det er heller ikkje så nøye. Hadde alle likt det same, ville det vorte kjedeleg.
Eg er elles heilt enig med Ekelund i at Minnesota-trilogien er svært bra. Du bør prøve Drømmenes land, De døde og Ravnene av Vidar Sundstøl.
Jeg spurte en gang en sebra:
Er du sort med hvite striper
eller hvit med sorte striper?
Og sebraen så på meg og sa:
Er du sterk med svake sider
Eller svak med sterke sider?
Er du god med onde påfunn
eller ond med gode påfunn?
Er du glad med triste dager
eller trist med glade dager?
Er du flink med dumme innfall
eller dum med flinke innfall?
Og slik fortsatte og fortsatte
og fortsatte den, og aldri, aldri, aldri, aldri
spør jeg en sebra om striper igjen.
Shel Silverstein (1930-1999)
Enig, dette var ein fin debut. Beverfjord er tydeleg inspirert av Liza Marklund. Grei og lettlest krim. Godt plott, overraskande slutt.
If every 8 year old on the world is taught meditation, we will eliminate violence from the world within one generation.
Dalai Lama
Den er der ennå , til en viss grad. Når man søker seg inn på en bestemt bok , kommer det nederst opp en overskrift som heter " Bokelskere som følger boka" . Under denne overskriften er det bilder av de bokelskere som følger boka. Hvis man så drar musepekeren fra bilde til bilde bortover , vil det fortløpende komme opp hvorvidt den aktuelle bokelskeren "skal lese", "leser" eller "har lest" boka. :-)
Husker at tittelen på et av programmene i serien het " Slik lever dei der i Nepal".
Å innta en holdning der flere perspektiver kan eksistere sammen, er den beste forsikringen mot intoleranse og selvrettferdighet. Hvis vi kan holde ut med den uvissheten som en mentaliserende holdning alltid inkluderer, vil vi både fatte bedre beslutninger og være mer ydmyke og tolerante for våre egne feil - og andres.
Skyggerom er bra, etter mi meining betre enn Tysteren.
Akkurat ferdig med Pillars, som jeg bare elsket. Gleder meg masse til å begynne på oppfølgeren!
Som man roper i skogen, får man svar.
OK, då har eg oversett det.
Men diktet er så fint og passar så bra på denne nettstaden, så det kan godt stå to gonger, ikkje sant?
Ah, lurt med ny tråd :-)))
Terningkasta er ein enkel form for omtale. Dei bør ikkje takast for seriøst.
(Tråden er blitt lang, litt vanskeleg å få oversikt. Om dette diktet ikkje er blitt lagt ut her før, så er det på tide)
Den riktige bok er en havegrind
til et land du får skjenket som gave.
For enhver står den åpen!
Enhver kan gå inn
og bli gjest i en eventyrhave.
De skjønneste planter,
hvis blomster er ord,
står stille og gror her i haven.
Her er det bokstavenes trollmenn bor,
og svinger med ord-tryllestaven.
En bok er en rikdom,
en bok er en venn,
og kan vel ditt vennskap fortjene,
for han som har lært seg å lese i den,
blir aldri på jorden alene.
- Andre Bjerke
Det er eit poeng, kanskje eg var for rask. Eg vart litt provosert :)
Eg merka meg artikkelen i Dagbladet, den var interessant. Eg meiner likevel at sjølv om det er ein del middelmådige mellom dei nye norske krimbøkene, så er eit stort fleirtal lesverdige, spennande og med gode og uforutsigbare plott.
Du har forresten ikkje mange norske krimbøker i boksamlinga di? Ingen?!
Du bør prøva nokre få forfattarar før du uttalar deg om kor kjedelege norske krimbøker er. Innlegget ditt luktar litt stramt av fordommar mot krimbøker.