Bokelskere.no

Ja, du har så absolutt rett....datteren min lurer på hvordan jeg får fordøyd, og kan huske bøkene når jeg leser non stop...og så raskt det lar seg gjøre.

Les den i den rekkefølgen jeg nevnte han...det blir rett, jeg tok den siste først, fordi det var den jeg hadde. Er spent på hva du vil synes om han....fått mye bra kritikk. En norsk som debuterte var også veldig bra: Nådens omkrets av Jørgen Brekke.

Jeg liker godt Camilla Läckberg jeg...nå har jeg nettopp lest tre veldig spennende, men mannlig det også: Jussi Adler-Olsen (Damen i buret, Fasandreperne og Flaskepost fra P)...nokså voldelige kanskje, spesielt nr.2, men OK å sykle eller gå til.

Den "Walker" har jeg hatt liggende nedlastet i lydbok et helt år...ikke fått lest den enda..nå for tiden rekker jeg ikke flere enn en eller to i uken; og har bestemt meg for ikke å stresse med det jeg ikke rekker....

Ja, søren har du sett slikt...vi hadde den i lesesirkelen da den kom ut. Det jeg (kanskje) mente å si er at jeg liker denne bedre enn Speil (og det er vel en tidlig av han)..selv om den hadde handling fra Trondheim. Fikk litt gjenkjennelses-glede på noen av de første sidene av Normans område ved at han nevnte en av mine yndlingsoster også (Manchego), selv om han gikk over til vanlig gul-ost, he,he...

Kommet i gang med denne nå....er enig med deg. Fengslende måte i skrive på her. Jeg liker denne bedre enn Marions slør...

Har nylig begynt på denne...jeg liker faktisk alle hans litterære hentydninger...og det er jo naturlig i romanen også da med henblikk på hovedpersonens yrke.

Jeg har lest boken (av "private" grunner), og jeg har lydboken som jeg også skal høre på. Det er vel begrenset hva man kan få inn mellom to permer. Det meste var kjent for meg, og en del av det sosiale liv rundt kirkebyggingen og Nidaros savnet jeg kanskje...litt utflytende i strukturen her og der var den også, men alt i alt en innholdsrik og lærerik bok.

Hyggelig å høre. Filmen med Spencer Tracy er meget bra også. Jeg har faktisk brukt opplegg med denne for elever og med litt hjelp tror jeg de fikk med seg veldig mye av det viktige innholdet, som er mer action på det indre plan en i den ytre handling. Ikke for det, den symbolske kampen med den STORE fisken er da også ganske action-preget.

Var på boklansering med denne for noen uker siden. Kjekt for en trønder å mimre i slike bilder. Leste hele boken i dag..den er bra. Jeg har fått med meg hele serien: 1958, 1959, 1960, 1961. Veldig bra tiltak. Flott billedmateriale.

Det er nok masse handling "på dypet" der. En av de vakreste Hemingway-bøkene jeg har lest. Og den beskriver vel mye av den "kampen" Hemingway selv gikk gjennom i sitt liv.

Sier det ikke så sterkt, men jeg hadde større forventninger til denne. Gir den en sjanse til nå fordi jeg har den i lyd og tenkte den var enkel å "gå til". Og kanskje først og fremst fordi jeg har vært på Murano, sett glassblåserne i arbeid og kjøpt en del "glass-kunst" der. Men jeg må nok medgi at denne romanen sterkt nærmer seg kiosklitteratur. Tema, personer, historie og steds-skildringen er jo OK, men dette ødelegges av sentimentalitet og et klisjépreget språk..sitter med mye av samme følelsen som da jeg leste Øya.

fisefint!

Høres bra ut...har nettopp fått den i lydbok...

Så fint at dere synes det...helt enig. Hun kan skrive, det viser hun også i en helt annen bok: Pling i bollen. Har skrevet litt om henne i bloggen''.

Ja, Ingvild Rishøi kan få sagt det...og så de fine illustrasjonene da! Blogget litt på den i dag.

Snart ferdig med denne nå...må tilføye: Veldig spennende JA, men også den mest voldelige av de tre, en del sadistisk sex-vold. Litt mange tråder som spriker i ulike retninger gjør den litt rotete og ustrukturert...men som spennende krim, ja, den kan anbefales..selv om den tok fullstendig av mot slutten, det ble vel i vildeste laget dette..og for voldelig synes jeg...

fisefin!

Skal pløye gjennom for moro - for så å konkludere...

Konklusjonen er lang, men jeg skal fatte meg i korthet.

En mørk vinterkveld, da jeg lå med nesetippen såvidt over dynekanten, fikk jeg denne åpenbaringen (ny for meg ihvertfall). Jeg leser mye på trass (f.eks. Twilight) bare for å vite hva alt dreier seg om - og for jobbens skyld "sjøsakt", siden jeg hele tiden skal finne den riktige boka til den riktige personen OG fortsette og fortsette med det arbeidet.

Men heia norske forfattere. Min erfaring med disse internasjonale storsuksessene som Stråleglans og Da jeg lot deg gå - er at dem er pinlige detaljerte. Leseren er totalt undervudert og alt beskrives - fargen på sofaen, følelsen i mellomgulvet, hvor mange drag hovedpersonen tar av sigaretten osv. Helt ærlig: jeg lesten dem ikke ferdig. Jeg har for mange formeninger om blant annet Noël, og jeg velger å ikke bruke mer spalteplass på alle ytringene mine. Kanskje har det noe med alderen min å gjøre? De er tross alt skrevet for et aldeles yngre publikum enn meg.

De norske derimot, har det motsatte problemet. Her er det mange hemmeligheter og skjult mystikk mellom linjene. Disse har virkelig tolkningspotensiale aka norskoppgave på ungdomsskolen - typiske "nåtidens ungdomstema" som trakkasering, MMS, pass deg for den store stygge ulven, for godt til å være sant osv. Men klarer den egentlige målgruppen å catch alle disse lagene? Ser de moralen i visa? Og hvorfor skal alt være så forbanna alvorlig og trist? Hm, jeg undres.

Oppsummering: liker klart Glaser Munch og Sunne sine bøker - men jeg er tross alt toogtredve og klart ferdig med hjertesmerte-epoken min...

Enkel, men veldig bra - tenker dette kan fungere for både fantasy- og grøsserbarna.