Bokelskere.no

Jeg er veldig begeistret for Oates. Hun er solid og har en god fortellerstemme. Denne skal jeg selvfølgelig lese etter din flotte anmelselse...

Enig, en av mine favoritter og skuffer aldri. Solid svenske❤️

Er det noe som er verre enn kiosklitteratur, så er det DÅRLIG kiosklitteratur forkledt som en thriller.

Stødig forfatter dette, alltid oppslukende historier 👍

Så enig. Synes full spredning var sååå bra og gleda meg til å lese denne, men gedigen nedtur. Utrolig dyster, rar og fenga ikke overhodet🥵

Bare helt nydelig denne boken❤️

Munken som burde beholdt sin Ferrari.

Lier Horst burde bare skrive sammen med Enger, da er det absolutt lesverdig. Alene er han sååå kjedelig👍

Dama klarer å fenge meg gang på gang😍😘

Nyttårsforsett: Les 12 bøker i 2020 (lydbøker teller ikke).

Syltynn krim med altfor mange mord på kort tid, for stort persongalleri som gjør det vanskelig å henge med. Boken består av mange korte kapitler som gjør den oppstykket og uten flyt. Hvert kapittel avsluttes i tillegg med en eller annen dramatisk vending, som blir mindre og mindre spennende for hver gang. Mye gjentagelser i språket, og fullstendig usannsynlig årsakssammenheng og motiv.

Dette er den første boka av Maja Lunde jeg leser, og ordet "oppskrytt" er ett av de første som faller meg inn.

Handlingen utspiller seg i tre forskjellige tidsepoker: 1800-tallet, 1980-tallet og i 2064, og fellesnevneren er altså villhestene, thakiene. Hester som ble fanget fra steppene i Mongolia av den første hovedpersonen Mikhail (1800-tallet) og plassert i dyrehager, og deretter avlet på og re-introdusert til villmarka av den neste hovedpersonen Karin (80-tallet). Hvordan to hester til slutt havner på en gård i Norge i 2064 får vi ikke vite, men den siste hovedpersonen Eva gir på side 519 æren for artens overlevelse til de tidligere nevnte to hovedpersonene. De har altså reddet villhestene fra... seg selv, som ikke gir spesielt mye mening, men sånn er tydeligvis historien. Forfatteren beskriver mongolene og deres stolte hester i brede ordelag, og skryter av deres naturgitte rideegenskaper som de besitter fra barnsben av. Hun har tydeligvis aldri vært i Mongolia selv, for hadde hun dratt dit hadde hun mer sannsynlig fått se en gjeng forfyllede menn piske rundt på små lodne ponnier med ståltråd i kjeften og trykksår på ryggen.

Men nok om det, boka handler først og fremst om mennesker. Her er det kvinnene som er heltene, og mennene er redusert til patetiske barbarer som enten stjeler og voldtar, eller som fanger ville dyr på bestialsk vis for å stille dem ut for penger. Samtlige karakterer har et trøblete forhold til enten sin mor, sitt barn eller begge deler, noe som blir langdrygt å lese side opp og side ned om (De fleste av oss har en mor, vi skjønner greia!).

Det post-apokalyptiske Norge som fungerer som kulisser for 2064-historien er i og for seg et interessant tankeeksperiment, der menneskenes fremferd har ødelagt planeten og gjort den ufruktbar. Fremtids-hovedpersonen Eva strever og strever for å få endene til å møtes på en falleferdig gård som ikke kan reddes, og som hun til slutt må forlate. I dette er hun både bokas største heltinne og største hykler, iom at hun er i ammetåke på 14. året og fast bestemt på å få så mange babyer som mulig født inn i elendigheten.

Kjenner jeg gleder meg til å begynne på denne etter omtalen din. Elsket kunsten å høre hjerteslag ❤️

Veldig enig. God forfatter med flere gode bøker. Denne boken hadde en god setting men ble for konstruert og framdriften døde

Helt enig, lest den første også, ikke frelst av noen av dem. Jeg synes det er litt rotete, mange personer og mister litt interessen, både med denne og den første boka. Ingen favoritt hos meg...