Bokelskere.no

Så snart krisen hadde inntruffet, var professoren ved Universitetet i Chicago (Friedman) overbevist om at det var av avgjørende betydning å handle kjapt og innføre raske og ugjenkallelige forandringer før det kriseplagede samfunnet skled tilbake til «status quo-tyranniet». Han anslo at «en ny administrasjon har omtrent seks til ni måneder på seg til å oppnå betydelige forandringer. Hvis den ikke griper anledningen til å handle besluttsomt i løpet av denne tiden, får den ikke en slik anledning en annen gang». En variasjon over Machiavellis råd om å komme med «alle de dårlige nyhetene med en gang», noe som viste seg å være en av Friedman mest varige strategiske etterlatenskaper.

I et av sine mest innflytelsesrike essayer uttrykte Friedman kjernen i bevegelsens taktikk, det jeg er kommer frem til å oppfatte som sjokkdoktrinen. Han konstaterer at «bare en krise - enten den er virkelig eller bare oppfattes slik - kan skape virkelig forandring. Når denne krisen inntreffer, er de tiltak som treffes, avhengig av de tanker som foreligger. Dette mener jeg er vår grunnleggende funksjon: Å utvikle alternativer til den eksisterende politikken, holde dem levende og disponibel til det politiske umulige blir politisk uungåelig». Noen mennesker forbereder seg til store ulykker ved å bygge opp forhåndslagre av hermetikk og vann; friedmanister forhåndslagrer frimarkedsideer.

Bokelskere

Høsten 2013 overtok jeg for Jon Michelet som QuizMaster i Klassekampen...
«Og så har jeg hatt to feil i quizen», sa han. «Den første tok jeg etter hodet, det var Muhammad Ali-sitatet, som jeg trodde var ‘Dance like a butterfly, sting like a bee‘.»
«Fly like a butterfly», svarte jeg.
«Ikke sant! Man må alltid dobbeltsjekke», svarte Jon.
Det må man virkelig. Sitatet er altså float like a butterfly, sting like a bee. Noe jeg fikk høre rundt en million ganger de neste dagene.

Fra Bremen seiler «Tomar» gjennom Kielkanalen til Rotterdam, Antwerpen og Dunkerque.

Arbeideren er utstøtt frå byen. Arbeidarkulturen utstøtt frå bykulturen. Attende er det urbane. Den urbane byen er byen utan arbeidarklasse. Det urbane er det som ikkje er proletært. Proletariatet er i drabantbyeksil og i tredje verda.
Likevel får ikkje arbeidarkulturen status som framandkulturell.

Medan New York City på 50-talet hadde 2 arbeidarar i produksjonen for kvar som var tilsett i FIRE, er det nå (1993) 1 1/2 tilsett i finans, forsikring, eiendomsmekling for kvar jobb i produksjonen.

Robert Fitch forstår «mordet» på New York City som en prosess der finanskapitalen med overlegg driv produksjonen ut av byen for å gi plass til kontorareal - for finans, forsikring, eiendomsmekling, kort sagt finanskapitalen. Avindustrialiseringa av New York -omskapinga til FIRE-næringar og kontorbygg - er altså ikkje ein uavvendeleg, men ein styrt prosess. Fitch forkortar Finance - Insurance - Real Estate til FIRE, og hevdar at FIRE tar livet av New York.

Medan rasediskriminering og kjønnsdiskriminering blir ramma av straffeloven, er klasseforakt meir og meir gangbart.

Det blir sett på som svært avansert og urbant å kunne konsumere vin, øl, korn, kaffi, grønnsaker på rette måten, men ytterst tilbakeliggende, bondsk å produsere dei same varene for konsum.

I det rike Vesten har utflyttinga av industrien store følger, ikkje berre direkte i form av strukturell arbeidsløyse, større sosiale skilnader og omforming av bylivet, men også indirekte: for ideologiproduksjonen, lausriven frå annan produksjon.

I tilfelle Kværner får dei nye klasseskilnadene eit ekstremt og absurd uttrykk. Medan konsernsjef Tønseth, som kjørte det heile i grøfta med brask og bram, får ein ufattelig såkalla «fallskjerm» (var den på 17 eller 70 millionar?) med seg i fallet, får dei som har skjøtta arbeidet sitt i Lodalen - sparken, og eit på kvite tennissokkar merket KVÆRNER med på kjøpet.

Den sosiale omskapinga av Oslo by dei siste tre tiåra av nittenhundretallet er ei følge av globaliseringa av finansverda og avindustrialiseringa av næringslivet i hovudstaden. I denne metamorfosen ligg også eit sosiologisk grunngitt svar på det ofte stilte spørsmålet om kvifor det ikkje finst nokon venstrefløy i Oslo.
Eller rettere sagt på spørsmålet: Kvifor har restane av venstrefløyen i Oslo blitt reføydalisert (dvs. postmodernister) til mediale og/eller halvoffentlige salongar?

For most of America’s history, they worked at getting the rednecks to blame the niggers. For the past thirty years or so, they’ve encouraged the niggers to blame the rednecks. This is for certain: If the niggers and rednecks ever joined forces, they’d be unbeatable.

Hvis du støter et menneske fra deg, gjør du det ikke bedre og slett ikke hvis det er en guttunge det gjelder. Med en guttunge må en være dobbelt forsiktig. Å, dere fremskrittsvennlige treskaller, dere forstår ingenting! Dere akter ikke mennesket, og det er til skade for dere selv...

Det er ikke viljen det står på hos dagens politikere og ledere i miljøvernorganisasjonene. De fleste av dem er genuint opptatt av å finne fram til løsninger som reduserer klimautslippene. Problemet er at svært mange av dem tror mye og vet lite.

Å tro at Norge kan fungere som «Europas batteri», det er som å tro at en Tesla kan drives med et lommelyktbatteri.