Så snart krisen hadde inntruffet, var professoren ved Universitetet i Chicago (Friedman) overbevist om at det var av avgjørende betydning å handle kjapt og innføre raske og ugjenkallelige forandringer før det kriseplagede samfunnet skled tilbake til «status quo-tyranniet». Han anslo at «en ny administrasjon har omtrent seks til ni måneder på seg til å oppnå betydelige forandringer. Hvis den ikke griper anledningen til å handle besluttsomt i løpet av denne tiden, får den ikke en slik anledning en annen gang». En variasjon over Machiavellis råd om å komme med «alle de dårlige nyhetene med en gang», noe som viste seg å være en av Friedman mest varige strategiske etterlatenskaper.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

I et av sine mest innflytelsesrike essayer uttrykte Friedman kjernen i bevegelsens taktikk, det jeg er kommer frem til å oppfatte som sjokkdoktrinen. Han konstaterer at «bare en krise - enten den er virkelig eller bare oppfattes slik - kan skape virkelig forandring. Når denne krisen inntreffer, er de tiltak som treffes, avhengig av de tanker som foreligger. Dette mener jeg er vår grunnleggende funksjon: Å utvikle alternativer til den eksisterende politikken, holde dem levende og disponibel til det politiske umulige blir politisk uungåelig». Noen mennesker forbereder seg til store ulykker ved å bygge opp forhåndslagre av hermetikk og vann; friedmanister forhåndslagrer frimarkedsideer.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Bokelskere

Høsten 2013 overtok jeg for Jon Michelet som QuizMaster i Klassekampen...
«Og så har jeg hatt to feil i quizen», sa han. «Den første tok jeg etter hodet, det var Muhammad Ali-sitatet, som jeg trodde var ‘Dance like a butterfly, sting like a bee‘.»
«Fly like a butterfly», svarte jeg.
«Ikke sant! Man må alltid dobbeltsjekke», svarte Jon.
Det må man virkelig. Sitatet er altså float like a butterfly, sting like a bee. Noe jeg fikk høre rundt en million ganger de neste dagene.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Fra Bremen seiler «Tomar» gjennom Kielkanalen til Rotterdam, Antwerpen og Dunkerque.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Arbeideren er utstøtt frå byen. Arbeidarkulturen utstøtt frå bykulturen. Attende er det urbane. Den urbane byen er byen utan arbeidarklasse. Det urbane er det som ikkje er proletært. Proletariatet er i drabantbyeksil og i tredje verda.
Likevel får ikkje arbeidarkulturen status som framandkulturell.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Medan New York City på 50-talet hadde 2 arbeidarar i produksjonen for kvar som var tilsett i FIRE, er det nå (1993) 1 1/2 tilsett i finans, forsikring, eiendomsmekling for kvar jobb i produksjonen.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Robert Fitch forstår «mordet» på New York City som en prosess der finanskapitalen med overlegg driv produksjonen ut av byen for å gi plass til kontorareal - for finans, forsikring, eiendomsmekling, kort sagt finanskapitalen. Avindustrialiseringa av New York -omskapinga til FIRE-næringar og kontorbygg - er altså ikkje ein uavvendeleg, men ein styrt prosess. Fitch forkortar Finance - Insurance - Real Estate til FIRE, og hevdar at FIRE tar livet av New York.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Medan rasediskriminering og kjønnsdiskriminering blir ramma av straffeloven, er klasseforakt meir og meir gangbart.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Det blir sett på som svært avansert og urbant å kunne konsumere vin, øl, korn, kaffi, grønnsaker på rette måten, men ytterst tilbakeliggende, bondsk å produsere dei same varene for konsum.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

I det rike Vesten har utflyttinga av industrien store følger, ikkje berre direkte i form av strukturell arbeidsløyse, større sosiale skilnader og omforming av bylivet, men også indirekte: for ideologiproduksjonen, lausriven frå annan produksjon.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

I tilfelle Kværner får dei nye klasseskilnadene eit ekstremt og absurd uttrykk. Medan konsernsjef Tønseth, som kjørte det heile i grøfta med brask og bram, får ein ufattelig såkalla «fallskjerm» (var den på 17 eller 70 millionar?) med seg i fallet, får dei som har skjøtta arbeidet sitt i Lodalen - sparken, og eit på kvite tennissokkar merket KVÆRNER med på kjøpet.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Når samfunnet går fra 70% sysselsetting i jordbruket, til 2% på 120 år, er det stor grunn til å tro at det virker inn på politikken.
At det ikke vil ha innvirkning at hovedstaden slutter å produsere industriprodukter og i stedet produserer ideologi, er lite trolig.
Jeg har nettopp begynt å lese boka, og synes utgangspunktet til Kjartan Fløgstad er interessant. Han er etter min mening en av de få forfatterne som fremdeles har et materialistisk utgangspunkt for sine bøker, noe som ikke minst er tydelig i bøker han har skrevet seinere enn denne; Brennbart, Grense Jakobselv, Grand Manila og Nordaustpassasjen.
Når det er ikke lenger er klubbkontorene og arbeiderne på Aker, Kverner, Jøtul og Spikerverket hvor fundamentet for en venstre-politikk legges, kan det ha innvirkning på at hudfarge, kjønnsidentitet og sex har fått en så framtredende politisk rolle.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Den sosiale omskapinga av Oslo by dei siste tre tiåra av nittenhundretallet er ei følge av globaliseringa av finansverda og avindustrialiseringa av næringslivet i hovudstaden. I denne metamorfosen ligg også eit sosiologisk grunngitt svar på det ofte stilte spørsmålet om kvifor det ikkje finst nokon venstrefløy i Oslo.
Eller rettere sagt på spørsmålet: Kvifor har restane av venstrefløyen i Oslo blitt reføydalisert (dvs. postmodernister) til mediale og/eller halvoffentlige salongar?

Godt sagt! (1) Varsle Svar

For most of America’s history, they worked at getting the rednecks to blame the niggers. For the past thirty years or so, they’ve encouraged the niggers to blame the rednecks. This is for certain: If the niggers and rednecks ever joined forces, they’d be unbeatable.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Forfatteren Tor Obrestad døde lørdag 25.1.2020.
Han var i mange år en viktig stemme i norsk arbeiderlitteratur og en sentral kulturpolitiker i AKP(ml) i partiets storhetstid.
Min kone og jeg fikk svært god og tett kontakt med Tor i tida han skreiv romanen om Hammerverkkonflikten, Stå På!, hvor vi er blant hovedpersonene.
Vi holdt kontakten i flere år etterpå, med gjensidige besøk, han kom innom i Mandal, barbeint, på vei med Peugoten fra Østlandet hvor han bodde, til Rogaland hvor han kom fra. Vi løp også Mandalsmaraton sammen han og jeg, rundt 1980.
Kontakten blei gradvis mindre, men et veldig hyggelig møte oppsto da han presenterte sin bok om Hulda Garborg i Iveland kommune i 2013. Vi fikk oppdatert hverandre, og jeg fikk hans bok “Vi skal kle fjellet med menneske og våpen” med personlig hilsen. I den tar han på mange vis avstand fra sin tid i AKP. Det gjør ikke jeg, men det fikk vi aldri snakke om.
Jeg hørte sist fra Tor da han blei 80, men da var han såpass svekket av sykdom at det var vanskelig å føre en telefonsamtale.
For arbeiderklassen står Tor Obrestad tilbake som en vi skylder stor takk. Roman om Saudastreiken Sauda! Streik! 1972 og Stå på! 1976 var viktige bøker. Hammerverkboka blei både skrevet og utgitt mens konflikten pågikk, noen som gjorde den til en viktig støtte, men også svært vanskelig å skrive. Det kom for tett på, og Tor tok mer hensyn til oss som var i konflikt, enn til de litterære grepene. Flere av de sterkest og beste kapitlene strøk han ut etter bønn fra dem som var involvert.
Likevel husker jeg det føltes som å fly som ei ørn høyt over kjent landskap og se ned da jeg leste boka.
Takk for innsatsen Tor ❤️

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Hvis du støter et menneske fra deg, gjør du det ikke bedre og slett ikke hvis det er en guttunge det gjelder. Med en guttunge må en være dobbelt forsiktig. Å, dere fremskrittsvennlige treskaller, dere forstår ingenting! Dere akter ikke mennesket, og det er til skade for dere selv...

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Det er ikke viljen det står på hos dagens politikere og ledere i miljøvernorganisasjonene. De fleste av dem er genuint opptatt av å finne fram til løsninger som reduserer klimautslippene. Problemet er at svært mange av dem tror mye og vet lite.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Å tro at Norge kan fungere som «Europas batteri», det er som å tro at en Tesla kan drives med et lommelyktbatteri.

Godt sagt! (5) Varsle Svar
Godt sagt! (0) Varsle Svar

Overraskende dårlig språkvask:
«Gud hadde lenge vært en urban jøde. Nå er han er tilbake i ørkenen.» s. 48
«De har ikke har gjort fremskritt fordi de ikke har villet det, eller har prøvd.» s. 49

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Alice NordliVanja SolemdalMathildeHildaTone SundlandLilleviCatrine Olsen ArnesenFredrikPiippokattaHelena EKarin BergDemeterAnniken RøilKarin  JensenRisRosOgKlagingAnniken LIngvild SEivind  VaksvikTanteMamiePrunellalittymseBerit RSolveigHilde Merete GjessingEvaMarieBeate KristinKirsten LundAvaelmeReadninggirl30Jan Arne NygaardJarmo LarsenLars MæhlumVariosaLailaKaramasov11Monica CarlsenbrekChristoffer