Mens forlag og forfattere drar nytte av sjangerbetegnelser som «roman» og «biografi» i markedsførings- og salgsøyemed, kan det være den litterære republikkens oppgave å minne om at disse skillene ikke finnes som sådan, som et slags evig, gudegitt sjangerhierarki. Det som finnes , er forfattere som utforsker verden gjennom sine tekster, og for hver tekst oppfinner en ny skrivemåte og en ny metode.
Jeg vil begrunne hvorfor jeg ga den lav karakter.
Både kunstig intelligens - og spørsmål rundt styringsform er tema jeg anser som viktige og interessante. Jeg tok fatt på boka også fordi forfatteren burde være kvalifisert i forhold til sin utdanning i statsvitenskap og informatikk som presenteres på omslaget. Han skal ha ros for initiativet.
Jeg fikk dessverre lite ut av boka og synes det blei for mye prat og for lite konkret. Demokratibegrepet blir for eksempel aldri definert, noe jeg savnet. Demokratiet i boktittelen blir dermed bare noe positivt «vi» er for og antagelig bør bevare. Angrepet fra teknologien blir dermed ganske ullent. Perspektivet er smalt og vestlig - «våre innforståtte verdier». Kinas DeepSeek - som forbløffa Vesten fordi den bruker mindre datakraft og tydeligvis var smartere programmert, blir ikke nevnt. Vårt «demokrati» blir heller ikke vurdert mot andre styringsformer. Verden utenom Vesten blir faktisk ikke nevnt utenom i tre-fire negative enkeltsetninger.
Jeg skulle gjerne vært mer positiv fordi temaet som sagt er viktig.
For de beste skribentene foreligger det ingen motsetning mellom å skrive for avanserte tidsskrifter, og for et allment publikum. I alle fall ikke når det gjelder skriftens form: de gode setningene, de treffende bildene, den gjennomtenkte presentasjonen av emnet.
Vedskjul
Ved å lage flere avdelinger innvendig kan man hente ved til forskjellige fyringssituasjoner. Opptenningsved i én bås, grovkløyvd hardved til sprengkulda i en annen og lettere treslag i en tredje, alt etter hva utetemperaturen påkrever. Det gir en følelse på linje med å ha vinkjeller.
Det er viktig å «lese treet» for å se hvor hogget skal settes, for kubbene kan ha naturgitte akser de helst vil dele seg etter. Ofte er veden lettest å kløyve fra toppen, altså når kubben står på stabben slik treet vokste i naturen, men dersom kvistene har vokst i krapp vinkel oppover, vil det omvendte være tilfelle, fordi kvistene står som mothaker inn over kubben.
En av Irlands mange dyktige forfattere jeg ikke kjente. Jeg blei stadig minnet på John Irvings forfatterskap under lesingen, ikke bare fordi Boyne dedikerer boka til ham, eller Irwing skriver på forsida at det var ei gripende historie; jeg tenkte på - og sammenligna med Den siste stolheisen under flere av kapitlene. I de to første delene synes jeg sammenligningen var forstyrrende, jeg savnet humoren til Irving. Der galskapen, tragediene og det absurde ofte blir komisk avvæpnet hos Irving blir den bare trist i Hjertets usynlige stormer. Jeg foretrekke nok Irving, men i bokverden kan jeg heldigvis velge begge.
Boyne er en annen forfatter, og står seg nok bedre aleine enn i skyggen av Irving.
Takk til alle på Bokelskere som hjalp meg å finne tema jeg var på jakt etter. Historia om verftet i den dødsdømte elva står i Garps bok, kapittel 3 på side 60.
I det følgende århundre var Steeringslekten forutseende nok til å plassere sin kapital i tekstilfabrikker, som de anla for å utnytte fossefallet i ferskvannsdelen av Steering River. På borgerkrigens tid var Steeringfabrikken den eneste næringsvei i Steering, all annen virksomhet i forbindelse med Steering River var en saga blott. Slekten trakk seg ut av skipsbransjen og gikk inn i tekstilbransjen da tiden var moden.
En annen skipsbyggerfamilie fra Steering var ikke så heldig: denne familiens siste skip kom bare halvveis fra Steering til havet. I en beryktet del av elven, Tarmen, som den het på folkemunne, ble det siste skip fra Steering sittende fast i gjørmen. I årevis kunne man se det fra veien, halvt flytende ved høyvann, og fullstendig tørrlagt ved lavvann. Barna lekte i det helt til det la seg over på siden og knuste en eller annen uoppmerksom hund. En svineoppdretter ved navn Gilmore reddet masten for å bygge seg låve.
Han var skipsbygger i en småby hvis eneste bindeledd med havet var en elv dømt til undergang. Everett visste at elven var dømt til undergang.
Takk
Nei, men det var et godt tips!
Takk for tips. Mulig jeg heller må lese Garps bok om igjen. Den gjorde et stort inntrykk i 1979, en ny måte å skrive historier på, stor dikterisk evne, enorm fantasi.
Takk igjen, men jeg tror ikke det er noen av disse jeg leiter etter heller. Owen Meany har jeg ikke lest, og Siderhusreglene har jeg bare sett som film.
Har du lest disse sjøl Ava, og husker du om noen av verftene lå langs elver som blei så tilstoppa at verftet ikke fikk ut båtene til havet? Det er den historia jeg er på jakt etter, og vil til og med gjerne ha sidetall og bok.
Jeg har relativt nylig lest Twisted River, og ei rekke av de nyere bøkene til Irving, og det er heller ikke denne jeg leiter etter. Den er jo også relativt ny.
Når chatGPT er på viddene - som den er noen ganger - kan det komme opp stadig nye og mer fantasirike svar.
Men 2074 bokelskere følger Garps bok, og 1589 følger Hotell New Hampshire, så jeg har håp om at noen har lest og husker, i disse eller ei anna av de tidlige bøkene. I motsetning til meg.
Takk for svar Ladden, og takk for forsøket. Jeg spurte også chatGPT før jeg spurte her, og fikk noenlunde samme svar. Problemet er at jeg verken har lest den boka, eller kan se at den er utgitt på norsk. John Irving kan ha omtalt ei slik elv i to bøker, men det er altså ikke denne boka jeg leiter etter, og jeg mistenker AIen for å bløffe, slik den dessverre gjør innimellom. Jeg har sett den bomme flere ganger når det gjelder litteratur.
Så spørsmålet mitt er fremdeles ubesvart.
Jeg er på jakt etter et bi-tema, ei historie i en av John Irvings bøker om et verft som ligger ei mils vei fra havet, i ei elv som blir stadig trangere og mer slamfylt, og etter hvert uframkommelig.
Det må være ei av hans tidlige bøker, for det er lenge siden jeg leste den. Kanskje Garps bok, Hotell New Hampshire eller noe fra den tidsepoken.
Disse bøkene er populære på Bokelskere, og det er antageligvis en eller annen som kan si hvilken bok, og kanskje også gi meg sidetall.
På forhånd takk.
... for many of the left (particularly in the West), 1978 marked a turning point in the wrong direction - away from sosialism, away from the cause of the working class and the peasantry. The introduction of private profit, the decollectivation of agricultur, the appearance of multinational companies and the rise of Western influence: these added up to a historic betrayel and an end to the Chinese Revolution.
The consensus view within the CPC is that sosialism with Chinese characteristics is a strategy aimed at strengthening socialism, improving the lives of the Chinese people, and consolidating China's sovereignity. Although China had taken incredible steps forward since 1949, China in 1978 remained backward in many ways.
Gjennomført godt språk.
Greenpeace’s research unit concluded that ten hedge funds made an estimatet $1.9 billion profit by capitalising on the rise in food prices in the immediate aftermath of Russia’s invation of Ukraine.
After Russia invaded, 7 million metrisk tons of Ukrainian grain could no longer be exported. This represented barely 0,9 per cent of global production. Yet grain prices rose by 70 per cent. Not so much because of that little extra supply and demand but because of marked speculation. In recent years, we have begun to look at food more and more as an investment.