BOKOMTALE: Blasfemi av Trond J. Stavås. Leseeksemplar fra Gyldendal
Ida jobber som journalist og får i oppdrag av sjefen å dra til Bergen for å lage en artikkel til helgemagasinet om barndomshjemmet til Arnulf Øverland, i etterkant skal hun dra til Oslo og besøke graven hans, og ta bilder av bysten hans. Turen - og artikkelen blir ikke helt som Ida hadde sett for seg.
Morsom tegneseriebok med flotte og fargerike illustrasjoner. Dette er forfatterens første bok - jeg vil ha mer!
Les hele omtalen her...
Det spørs hvordan man ser det. For min del er det få ting som er mer fantastisk og gir mer en følelse av under enn vitenskap som astrofysikk eller å se nærbilder av celler, osv. Naturen er utrolig, og universet blir i hvert fall ikke noe mindre av at man f eks kan se for seg at vårt univers bare er et av flere, eller andre teorier innen fysikken.
Dette er et av de rareste argumentene fra religiøse, syns jeg, at deres verden på noen måte er mer fullkommen eller "større". Jeg opplever det helt motsatt, om noe er det jo mye "kjedeligere" at alt vi ser rundt oss er laget av en potensiell gud, at naturvitenskapen har den begrensningen. Jeg tror det er veldig mye vi ikke vil vite i min levetid, men tanken på at vi én dag vil finne det ut er fantastisk.
Les "Cosmos" og kom gjerne tilbake og si at de som ikke er religiøse har et mer begrenset og trangsynt verdenssyn, vær så snill. (For meg framstår religion mer og mer som en slags forsvarsmekanisme fordi folk ikke klarer å ta innover seg at de og alle de elsker vil dø og være borte for alltid.)
Døden kommer alltid som en ubuden gjest og forstyrrer:
- På tide å gå.
Ingen vil dø, verken ung eller gammel. Å dø er alltid vanskelig. Dessuten ensomt.
Å bli rammet av kreft er en livskatastrofe. Det er først etterpå man vet om man har maktet å håndtere den, by den motstand.
Hvordan du ser ut i speilet, kommer til å variere gjennom livet. Men bak speilbildet er det alltid den du er, som skjuler seg.
BOKOMTALE: Sidequest av David Skaufjord. Leseeksemplar fra Egmont
Møt Vigdus, som ifølge foreldrene verken er ung eller jomfru lenger. Vigdus fantaserte om å bli eventyrer, men endte opp i en drepende kjedelig kontorjobb. Regninger som skulle betales, og pensjonspoeng skulle sikres. Når hennes kollega, en overvektig alv med hentesveis, dør av et massivt hjerteattakk, utløser det en eksistensiell krise.
Deilig og lettlest tegneserie i bokformat.
Det var en overdrevet romantisk måte å se det på, vil jeg si. De som er religiøst hjernevasket/religiøse ekstremister virker om noe som om de har et mye mindre og trangere bilde av virkeligheten, og lukker øynene for mye av den.
Språk har nemlig det til felles med kart at den som behersker det, behersker verden. Språket er, som kartet, forbindelsen mellom forestilling og virkelighet, mellom tanke og faktum. Eller mellom tekst og terreng, om du vil. Den som har best kart, vinner krigen. Og livet, Lars, merk deg det, livet er i all hovedsak en eneste lang krigføring.
BOKOMTALE: Det siste livet av Mohlin & Nyström. Leseeksemplar fra Kagge
Emelie forsvinner sporløst fra en fest i Karlstad i 2009. Ingen aner noe om hva som har skjedd. Billy Nerman siktes i saken, da hans sæd blir funnet på det siste kjente stedet hvor Emelie oppholdt seg. 10 år senere blir John, eller Fredrik Adamsson som han heter nå, ansatt på politistasjonen i Karlstad. Han har hemmelig identitet etter en tidligere hendelse, og det blir raskt klart at har et personlig motiv for å begynne å jobbe akkurat her.
Selv om noe av handlingen var forutsigbar, var dette en god bok som levde opp til mine forventninger. Jeg ville gjerne at den skulle vare lenge siden jeg likte den så godt, men det gikk ikke. Når jeg la den fra meg, lengtet jeg tilbake til den - og den var lest ut på et par-tre dager.
Lille Oslo
er en egen planet
alle gatene
forskjellige land
hvert strøk
en verdensdel
og vi suser avgårde,
alle mann.
Lars Lillo-Stenberg
Omsorg og seier var hverken motsetninger eller to sider av samme sak, men snarere to former for makt. Og den ene var ikke mindre virkningsfull enn den andre. Bare et spørsmål om valg, valg han selv kunne ta. Uansett situasjon, virket det som. Å vinne - eller få andre til det.
Slik termitter gnager seg inn i bærebjelker, slik svovelsyre etser gjennom bannlyste kvinners ansiktshud, slik gjennomtrenger sladder ethvert miljø. Slik er den sosiale entropiens ubønnhørlige og ufravikelige logikk.
Lengsel i stor målestokk skaper ikke historie, ikke alene, sier farfaren sakte. De som tror det, tar feil. Historien skapes av handling. Av vilje og viljens virke. Strateger og agenter. Husk det. Ofte kan det kanskje se håpløst ut, men vi gir oss aldri.