Gru-gleder meg til denne! Husker jeg så deler av filmatisering i svart/hvitt da jeg var liten/ung. Var en scene der jeg syntes var veldig ubehagelig. Spent på hvordan det oppleves i tekst og hvordan det oppleves når jeg nå er en god del eldre..
LEST FERDIG
Leste denne i romjula 2022, og dette skrev jeg om den på min bookstagram-konto @jordmorhanneleser den 31/12-22:
«Denne boka og en boks med lakriskuler fikk jeg av sønnen min til jul i år. Starta på boka 1.juledag og ble ferdig i dag, årets siste dag. Jeg er glad jeg ikke hadde satt opp liste over årets beste leseopplevelser enda, for denne gikk rett inn der. For en fantastisk bra bok. Godt språk, poetisk og vakkert. Flotte beskrivelser av natur og dyreliv i Finnmark. Beskrivelser av livet på midten av 1800-tallet med sine normer og regler og ikke minst arbeidet for å klare å ha mat nok og husly til seg og sine. Evner som går i arv, Guds ord og overtro hånd i hånd. Og så er det kjærligheten, så vanskelig men likevel så sterkt mellom disse to som er bokens hovedpersoner. En forbudt kjærlighet som likevel leves ut, fordi det ikke er mulig å holde tilbake. Gleder meg at det er varslet at dette skal bli en trilogi!»
Møtte forfatteren på et bokbad av henne holdt av Norli Kremmertorget her i Elverum i slutten av april i år. Veldig interessant å høre hvordan hun har jobba med boka. Hun har lest i kirkebøker og gamle protokoller av alle slag. Spennende! Da jeg fikk signert bøker av henne, sa jeg at jeg gleder meg veldig til oppfølgeren. «Det gjør jeg også», svarte forfatteren blidt! Artig!
Veldig interessant hvordan man opplever historier så forskjellig. Enig i at det er dystert og mørkt, men jeg synes nok likevel det er en ganske stille historie. Det som nevnes av kannibalisme føltes veldig kortvarig ut for min del.
Jeg leser Anna Karenina akkurat nå. Jeg har Bokklubbens utgave fra 1996. Oversetter er Erik Egeberg, og ettersom jeg kan forstå så gjorde han oversettelsen på -70-tallet. Mulig han kan ha gjort noen språklige endringer til denne utgivelsen?
Uansett så synes jeg det går veldig fint å lese, det flyter lett og jeg synes slettes ikke det er så tungt som mange har sagt. Selv ikke med mange navn å forholde seg til. Det er en historie man kan bli litt hekta på!
HAR LEST FERDIG:
Her er min kommentar om boka som jeg la ut på min bookstagram. Heter @jordmorhanneleser der, om noen vil følge.
Verden, slik vi kjenner den, har falt sammen. Alt dyreliv er borte, det samme med vekster og planter. Bare havet og noe skog står igjen. Boka følger far og sønn mens de vandrer i det som synes som en evig forflytning, mens de prøver å finne noe å spise så de kan overleve enda noen dager. Det finnes andre overlevende, men man kan ikke stole på noen. Forfatteren beskriver godt den dystre vandringen gjennom dødt landskap og tomme byer. Boka handler stort sett om det nære forholdet mellom far og sønn. De kommuniserer enkelt, både ift innholdet i det de sier og ift antall ord de sier til hverandre. De er sultne og redde og de fryser og er sjuke. Ingen tv eller nett eller annet de kan snakke om. Det føles veldig passende og naturlig at forfatteren har laget så enkle samtaler mellom dem, for hva ellers skulle de snakke om?
Jeg er ca halvveis i boka. Skal ikke gå inn på handling siden kanskje ikke alle er like godt i gang, jeg har bare lyst å si noe om kommunikasjonen mellom far og sønn. Den er veldig begrenset sånn ift ord. De bruker få ord, mye bare enstavelse, da de snakker med hverandre. Samtalene er også korte. Jeg tenker litt sånn at kanskje er det fordi det ikke er noe å si. Verden er i oppløsning, det er ingen form for tv/nett/lesing som gjør at man har noe å snakke om. Man vil bare overleve. Og da blir samtalene preget av at det kun er sult, frykt og at man er sliten, som det snakkes om. Noen av dere andre tenkt på kommunikasjonen dem i mellom?
Nå meldes det at forfatteren McCarthy er død.. det var litt spesielt akkurat nå når vi skal samlese «Veien».. Han var heldig og fikk leve lenge, men er nok mange som gjerne skulle ville opplevd flere bøker fra han har jeg skjønt. Jeg har aldri lest noe av han.
Jeg leste denne i fjor sommer og husker så klart ikke detaljer, men sier meg veldig enig i at denne er altfor lang. Jeg hadde store problemer med å skille mellom hvem som var hvem enkelte steder. Mange navn og mye politikk.. hvis jeg skal trekke ut det positive, så var det gjerne når det skjedde litt dramatiske ting ute i ørkenen. Jeg likte også de delen der det bare var to, tre stk som samtalte. Sånn som hovedpersonen og hans mor når de er på rømmen, og etterhvert forholdet hans med den unge kvinna. (Jeg husker ingen navn..) Skal faktisk sies at boka hang lenge i hodet, så mulig forfatteren likevel klarte å vekke en viss interesse for dette eventyret. Har likevel ikke tenkt at jeg skal lese resten av serien. I alle fall ikke foreløpig.
Forlagene sine priser og vilkår for salg av e-lydbøker til bibliotek gjør at bibliotekene ikke kan tilby det utvalget de vil. Når ett utlån av en e-lydbok koster nærmere 50 kr, så har enkelte fylker/konsortier da valgt å redusere ned/fjerne tilbudet på e-lydbøker da det blir en enorm utgift. Det er en balanse, for bibliotekene ønsker jo å tilby e-lydbøker til lånerne sine, samtidig så ønsker de å protestere på vilkårene de blir tilbudt av forlagene. Mange i forlagsbransjen mener bibliotekene vil ødelegge salget av e-lydbøker om de får bedre vilkår, de ønsker folk over på sine egne lytteapper.
https://klassekampen.no/utgave/2022-01-26/lydbokpris-gir-hodepine/VB69
Jeg synes bookbites generelt har hatt få lydbøker. Bruker den stort sett kun til å lese e-bok. Kan det være at konkurranse fra Storytel osv er så stor at bookbites ikke legger seg i sæla for å ha mye lydbøker sjøl? Bare gjetning fra min side altså.
Enig! Jeg slet veldig med det der. Gikk nok minst 100 sider inn før jeg følte at det var mer interessant. Og ikke minst at jeg hadde lært meg navna på alle som var med..
Veldig interessant tanke!
Ferien min var over skjærtorsdag. Skal på natt tre av fire nå straks. Har fått lest et par bøker tidligere i påska. Nå leser jeg Landstrykere av Hamsun sammen med lesesirkel her inne. Kommet ca 1/3 uti og begynner virkelig å forstå at han ble så stor. Mektig språk og beskrivelser.
God påske videre!
Har lest ca 110 sider. Må dele et utsnitt fra side 105, Bokklubbens utgivelse 1966. Dette måtte jeg lese flere ganger, og jeg måtte ta en pause og bare stirre ut i lufta. Det tok nesten pusten fra meg og jeg forstår hvorfor Hamsun ble/er så stor.
"Menneskene mindtes længe dette uveir, en jevndøgnsgalskap som ristet jorden og forfærdet sjælene. Det begyndte med en usedvanlig stilhet: det blev dødt omkring, selv sjøfuglene tidde, verden syntes å ligge i reiv. Denne tunge urørlighet var næsten det værste , det var intet andet end den, en tilstand uten mening for mennesket. I tolv timer stod verden fast i en uorden, en feiltagelse som kunde være nok til å gjøre sindene fordrukne - så dirrer et fattig græsstrå på rorbodtaket, så puster en vind, stilheten er sprunget læk, sjøen lever igjen, et sted langt borte kommer noget - kommer noget som et slæp, et væld av hørlighet, det kommer og kommer, det sætter en pipe ind, det hviner og sætter flere piper ind, det sætter basuner ind, orgler, brøl og raseri ind. Havet blev på et par timer det hvite vanvid."
Fantastisk!
Lest ca 70 sider inn! Ikke les lenger om du ikke har kommet så langt.
Altså den myra! Skrekk og gru. Jeg har i alle år siden jeg var tenåring, huska en film vi så på kino med klassen og hvor en mann sank i myra. Jeg husker nesten bare det fra filmen og det har kommet tilbake til meg mang en gang (jeg er 47 år nå). Så leser jeg disse sidene som omhandler det i myra og jeg forstår veldig raskt at her er den samme scenen som jeg husker fra ungdomsskolen! Hadde ikke lyst å lese videre, mtp hvor lenge scena fra filmen har hengt med meg. Men så viste det seg at det i boka ikke varte så veldig lenge.. takk for det.
Mener å huske at vi skal tilbake til den myra…
Nå vet jeg i alle fall hvilken filmatisering jeg har sett!
Hvis du ikke har lest Jomsviking-serien av Bjørn Andreas Bull Hansen, så vil jeg anbefale den! De bøkene inneholder spenning, dramatikk og mye historie. Svært godt skrevet, etter min mening!
Den leste jeg i 2021, og uten å røpe noe så må jeg si det var en følelse av gjenkjennelse med den situasjonen vi var i da. Det er god litteratur som jeg evnt kan lese på nytt.
Ang Sand/Dune: Jeg har den på engelsk i pcketverdjon og selger den for 40 kr +porto om det er slik at noen ikke får tak i den? Dere får som sagt bestemme om dere vil lese den eller hoppe over.
11% av Maren Uthaug er også ei dystopisk bok jeg har lyst å lese.
Og jeg har vært i hylla til foreldrene mine og fått med meg hele trilogien hjem!
Det er opp til dere andre!