Bokelskere.no

Jeg fikk stort sett ikke lov til å se på "Dynastiet", -med ett unntak - når mamma var på foreldremøte og jeg måtte gjenfortelle handlingen.

Portveien 2 var sånt vi som var litt større ikke skulle like, men vi så på det og likte det i stillhet.

Vi var aktive skapninger med lopper i blodet og six- packs. Vi lekte Sølvpilen i skogen, lagde hytter, drømte om å bli Maradona og Erik Soler, gikk bananas på breakekurs, og spilte slåball til alle blokkvinduene var smadret.

En bokhandelarbeider lever fattig, men dør åndelig rik.

Karen Melvær

Bokhyllen er den stige, hvorved du bliver din overmands lige.

Henrik Wergeland

Bøker er åndens blodkar.

Thomas Mann

Det er i bøker kloke menn søker trøst i livets kamp.

Victor Hugo

Det fins bøker som leser seg selv. Man behøver bare åpne dem, så hopper ordene nærmest opp i hodet og inn i sjelen og lager bilder, og man leser boken uten å tenke. Og når man er ferdig, er det som om man har lært noen nye mennesker å kjenne. Man levde sammen med dem mens man leste.

Vita Andersen

Vi er satt til å forvalte et stolt politisk prosjekt; det liberale demokratiet. Dette systemet har ikke oppstått av seg selv. Noen før oss har kjempet det frem og skapt de rettighetene og frihetene som vi nyter godt av, fordi de trodde på det beste i mennesket. Fordi de trodde at åpenhet er sterkere enn stengsler, at frihet er sterkere enn kontroll, at demokratiet er sterkere enn det totalitære. Dette må vi aldri miste troen på.

Å ytre seg - særlig når det skjer i det offentlige rom - medfører en plikt til å godta at ens budskap kan møte motstand, at man anerkjenner en motparts rett til å si imot. Og dette bringer oss til et annet viktig poeng, for selv om ytringsfriheten bør dyrkes som et juridisk prinsipp, innebærer ikke dette at det ikke finnes samfunnsmessige føringer eller grenser for hva det er akseptabelt å ytre. Disse grensene utgjør samfunnets grunnverdier.

Hvor langt kan vi gå for å forsøke å verne oss mot terrorisme, uten samtidig å miste det åpne samfunnet vi ønsker å bevare ?. Dette er et av de viktigste og mest utfordrende politiske spørsmålene vi står overfor de nærmeste årene.

Stoltenbergs kloke budskap om å møte terroren med mer åpenhet, mer demokrati og mer toleranse vil ikke realiseres av seg selv,og ansvaret for å få det til ligger ikke bare på statsministeren eller regjeringen, men på hele det norske samfunnet.

Det finnes nok ingen dypere mening bak enkeltmenneskets smerte eller nytelse. Man har flaks eller uflaks. Noen får mye motstand, andre kjenner knapt at de lever. Ulike odds og ulike muligheter. Men fremfor alt finnes det muligheter. Muligheter er håp, og håpet er personlig.

Oppsøk faren og faren våger ikke å oppsøke deg.