Bokelskere.no

Gleder meg!

Jeg har ikke lest så mye av Murakami ennå, men den første jeg leste var Norwegian Wood. Jeg har også lest Vest for solen, syd for grensen - en nydelig bok jeg likte veldig godt. Jeg fikk Trekkoppfuglen og Kafka på stranden til jul, så det blir nok en del Murakami i år.

Et morsomt spørsmål å få: Hva skal jeg svare? Mine egne favoritter er Kompani Orheim og Farmor har kabel-tv :)

Takk for tipset! Nå fikk jeg lyst til å reise til Paris!

Den dypeste idiosynkrasien, den er det Jon Fosse som bærer til torget. Han er, tenker jeg oftere og oftere, den store forfatteren vår. En ekstremt befriende diktsamling. Hurra.

Jeg har forståelse for reaksjonsmønsteret ditt - jeg har jo skrevet opp til flere romaner om folk som vender nesen mot alt som har flyt; og ingen må tro jeg ikke kjenner til disse emosjonene selv: Jeg mener bare de må motarbeides. Et herlig 2010 til deg med!

Opplever dessverre ingenting av dette som sunt eller differensiert, bare smålig, og da mest dumt for Kjærstad, som regelrett dummet seg ut denne gang. Men det går nok bra. Han reiser seg igjen.

Bokhandelen Shakespeare & Co i Paris som Randi anbefaler hørtes spennende ut, og jeg fant den på youtube:

http://www.youtube.com/watch?v=JUpSR9fhQDM

Dette må vel være den perfekte bokhandelen!

Jeg tror dette er litt for sympatisk lest. Jeg synes det er opplagt at Kjærstad skriver om noe annet enn han våger å si direkte; altså sin egen bitterhet, den han selv ofte har kalt en forfatters største fiende. Han kan ikke utstå boka til Knausgård, ei heller tradisjonen den står i, og om man har fulgt Kjærstad i noen år, vet man at han står for et nærmest diametralt motsatt litteratursyn. Noen som husker Strindbergs selvbiografiske roman fra slutten av 1880-årene? "En dåres försvarstal." Kjærstad forsøker å få det til å høres ut som om ingen andre enn ham vet at Karl Ove Knausgård står i en tradisjon med "Min kamp"; dette er naivt. Jeg betrakter det hele som et fordekt bakholdsangrep fra en av Norges mest bejublede og synlige forfattere gjennom de siste 30 årene, mannen som lærte meg generøsitetens hånd.

Enig, enig, enig!

Årsaken til at den er så kjent er at hun skrev om problemene i Sør-Afrika såpass tidlig, vil jeg tro. Dette var jo lenge før aparteid ble fordømt av en hel verden.

Det hender forresten ofte at jeg ikke leser flere bøker av en forfatter dersom den første boka ikke fenger. Du må gjerne synes det "teit", men det er så enormt mange forfattere jeg vil stifte bekjentskap med, så utrolig mange bøker jeg har lyst til å lese!

Det finnes én god grunn til å lese disse romanene: Det er veldg bra litteratur. Alt annet er irrelevant. Hvorfor denne trangen til å rive folk ned så snart de gjør det godt? Jeg møtte Kjærstad for første gang i 1998, da sa han til meg: "Å være forfatter, er å være generøs." Det var et godt råd. Nå er det på tide å huske det igjen. Vi skal være glade, synes jeg, for at vi har fått en bok som høyner interessen for litteraturen, og jeg for min part deler ikke skepsisen til den unisone jubelen, tvert om, jeg gleder meg på litteraturens vegne, fordi jeg tror på kvalitet.

Jeg har i grunn ikke samme inntrykket.. Synes ikke det var så mye hollywood-aktig i den, men det har kanskje noe med at jeg leste den i skolesammenheng og fikk i oppgave å se på helt andre ting ved boken, som f.eks religion, kultur og samfunn etc i tillegg til forholdet mellom karaktererene.

Tusen strålende soler har jeg ikke lest ennå, men jeg skal få gjort det i løpet av året :)

Jeg har lyst å grine av glede når jeg leser begynnelsen. Det er så ekstremt bra. Herregud hvor bra det er!

Hvordan kan den ikke være ekte? Altså.. hva ved den er det du føler at ikke er ekte?

Man må bare ha mer og mer og mer.. Da jeg hadde litt over hundre sider igjen av Min kamp 2 satt jeg og leste i timesvis til jeg ble ferdig, og begynte rett på nummer tre etterpå. Det er helt utrolig hvor revet med man blir. Jeg gleder meg til fortsettelsen, for jeg føler at han kan skrive hva som helst og få det til å bli fantastisk litteratur. Jeg lurer på hva han kommer med etter Min kamp-prosjektet, men også hvor langt hele verket strekker seg, om det blir flere enn seks bøker. Det hadde ikke gjort meg noe. Jeg liker det hele ekstremt godt.

Hele tittelen på boka er "Flush: A Biography", og Flush er en spaniel. Vi opplever verden gjennom hundens øyne. Jeg ble svært fascinert, for en fantastisk idé! Nå må det innrømmes at jeg nettopp var blitt hundeeier da jeg leste den, sannsynligvis en medvirkende årsak til at jeg syntes boka var genial.

Jeg er i gang med Martha Quest nå og den er veldig god! Hvem vet, kanskje jeg blir en "follower" etter hvert?

Jeg tenker på stavangersk når jeg leser bøkene hans.. Hehe. Og JA alle burde lese Renberg, spesielt dere fra Stavanger. Dere har en mann å være stolt av. NORGE har en mann å være stolt av. :)

Du tar absolutt ikke feil, den første novellen handler om Oddas største The Smiths-fan og den er nydelig :)

Norsk eller engelsk? Hvis det var på engelsk var det kanskje The Boxcar children? Det er mulig serien også finnes på norsk.

Lykkebarna var en serie jeg likte å lese, og en serie om en jente som het Ina.