Bokelskere.no

En herlig bok for alle hageglade, den er så morsom og velskrevet, og jeg kjenner meg så godt igjen i beskrivelsene av hagegalskapen at jeg ler meg gjennom store deler av den. En liten skatt!

Veldig, veldig sant!

Jeg tror at det helt klart finnes selvstendighet og kreativitet i vår samtid også, bare ikke at den er like tydelig som den kan være og som den en gang har vært, muligens. Det blir nok lettere å tenke på dette om noen år når alt kommer på avstand, selv om det nå er lett å si at vi selvsagt "vet best" og føler sterkest når vi er midt i det hele.

Jeg har tenkt på det samme i det siste. At vi som er unge i dag ikke har en like "sterk" tid å være en del av, i hvert fall ikke en tid som 60, 70 og 80-tallet. Vi har ikke hockeysveis og Levisbukser og vi står ikke like sterkt sammen om slike ting, føles det som. Kanskje det er slik som Jan sier under her, at neste generasjon kommer til å tenke det samme om oss,noe det egentlig er vanskelig å se for seg nå, mye på grunn av teknologien som på så mange måter har ødelagt så mye, selv om den også har gitt oss veldig mye bra. Jeg håper jo selvsagt at jeg kan se tilbake på livet mitt i tidsepoker, og si at sånn var det da, for nostalgien, den vonde, fine nostalgien skal jo eksistere. Jeg tiltrekkes veldig av de store lidenskapene Jarle og vennene hans har, særlig lidenskapen for musikk og politikk, men også alt annet, omtrent. Jarle suger til seg verden! Alt nytt er en forelskelse for ham, en genuin og sterk forelskelse som det for meg er veldig lett å kjenne seg igjen i. Å føle at man er en del av en spesiell tidsepoke er jo viktig, og man ønsker jo så gjerne denne tilhørigheten.

hehe, men det der, det har vel ikke med litterær smak å gjøre, eller hva, når du stiller deg i køen blant de som får nok av en ting når alle snakker om den? Du var sikkert også en av de som nektet å leke med yoyo da du var barn siden alle de andre i gaten gjorde det ;) En fair sak. Jeg skjønner impulsen veldig godt og kjenner den, det kreler jo av folk som oppfører seg på den måten i bøkene mine. Nå, på mine eldre dager, har jeg imidlertid mer og mer sans for den unisone jubel!

Oj! Dette er en leseropplevelse og en litterær dom jeg ikke med min beste innlevelsesevne kan forstå, for meg er Buddenbrooks blant de fem beste romanene som er skrevet og hver setning i den romanen overgår hele Kiellands forfatterskap for meg, det er noe med Manns sensibilitet, estetiske sans, språklige kapasitet og menneskelige radius som virker knusende på meg - og dette sier jeg som Kielland-fan. Men det er ellers riktig, det du sier, Mann var svært godt orientert om nordisk litteratur, bl.a. Kieallands "Garman & Worse", som var en av romanene som lå til grunn for Buddenbrooks.

"Hjerter i chili" er en deilig film om mat og kjærlighet basert på boka med samme navn (på spansk: Como agua para chocolate) av meksikanske Laura Esquivel. Jeg har ikke lest boka, men har fått den varmt anbefalt og har den på ønskelista mi. Det skal være magisk realisme lignende Isabel Allende.

Brilliant, det var det jeg visste, det finnes dannede folk der ute, morsomme folk der ute, kunnskapsrike folk der ute: Dette tok pannekaka, for nå å komme med en bløt vits på søndagsmorgenen. Veldig bra!!!

Et veldig spennende innspill; jeg har ikke lest Somerset Maugham, men nå er det altså på høy tid :)

Jeg kommer på to smått alternative fødselsscener i farten, fra Sjóns "Dine øyne så meg" og Lagerlöfs store "Keiseren av Portugalia"; like rørende og originale begge to, som alle fødsler er

Nydelige fortellinger skrevet i Du-formen vi ikke ser så altfor ofte.Jeg synes dette er en kjempefin debut. Noen av tekstene kan til tider føles litt korte (mest fordi man vil ha mer), men på den annen side gir dette en slags større betydning og en form for dramatikk over det hele. Det holder absolutt mål. Jeg gleder meg til å lese mer av denne forfatteren i fremtiden. Anbefales så absolutt! :)

Jarle liker skikkelige jenter også, han. Gutten bare tuller det sånn til for seg :) Hva skal jeg si, uten å framstå som en forfatter kun ute etter å forsvare bøkene sine sånn mødre og fedre forsvarer ungene sine - det ene jeg kan si er at jeg ikke har ønsket å skrive fire bøker om Jarle som betrakter ham fra samme ståsted, samme vinkel, med samme optikk, det ville bli repetitivt for både leserne og meg, så jeg har forsøkt, ganske sikkert med vekslende hell, å stille meg på ulik avstand fra ham for å se livet hans på ny for hver gang. Det andre jeg kan si er at han er en intens gutt som gjør mye tåpelig, men alt han gjør blir gjort i stort og fossende alvor, og det er antagelig derfor han virker spennende for meg gang på gang, fordi han er uavklart for meg, et impulsivt, urovekkende følelsesmenneske som jeg ikke har klart for meg hvor beveger seg. Når det gjelder Hasse, som Heidi Solberg Økland kommenterte her i denne tråden, så er han en gutt jeg selv har blitt veldig glad i, en drøy mann, en visjonær (kanskje er Hasse "det gode mennesket" i universet mitt?), og vil dere ha et tips, så kan jeg si at talen hans i Lotte-romanen nok er litt inspirert av Jarl Kulles tale mot slutten av Bergmans "Fanny og Alexander". Ellers, Anne Lunde, så gjør det meg ikke noe om du falt av, jeg har krevd mye av leserne mine ved å ikke snakke med samme stemme i hver bok, jeg er klar over det, men det var nå en gang sånn jeg måtte gjøre det selv for å synes at mannen skulle være interessant gang på gang, i tillegg til at noe av det sentrale med å være forfatter for meg, er å stadig vekk ta på badehetten og badebuksen og oppsøke nye svømmebasseng. Og det er korrekt som Charlotte B sier; jeg har en drøm, briste eller bære, om å følge disse folkene, og andre som måtte dukke opp, til jeg en dag ikke lenger er her, så får vi se hva det resulterer i; det er verdt et forsøk. PS: Arve og Jonas, de hyggelige guttene i Farmor har kabel-tv, finnes også på skoleturen til Jæren i Orheim-boken. Beste hilsen fra Tore

Du lager en hel verden du, Tore. Så mye liv! Det er så fint, så herlig! Jeg liker at vi får bøker om alle. Om Jarle, Helge, Hasse og Pål. Når jeg er ferdig med en god bok får jeg ofte følelsen av at jeg vil ha mer, mer av alle karakterene og livene deres, at jeg ikke er ferdig med dem. Derfor er det så fint at du finnes i litteraturen, at du kanskje tenker litt det samme, at karakterene dine skal følges til du selv ikke er mer, på en måte, samtidig som det selvsagt finnes en verden utenfor alt sammen også. ÅH! Jeg har ikke ord for hvor bra det er alt sammen, hvor endeløst beundringsverdig det er.

Morsomt at dere diskuterer linjene og utviklingene i bøkene, tenkte bare jeg skulle komme med en saksopplysning: Hasse vil dere finne i Kompani Orheim om dere leser nøye, han og kameraten Pål er med på skoleturen til Jæren hvor Helge og Jarle møtes for første gang, senere dukker Hasse og Pål opp som hovedpersoner i romanen Videogutten, før Hasse får en betydelig rolle både i Charlotte Isabel Hansen og Pixley Mapogo.

Nydelig. Perfekt. Takk.

Dea Trier Mørchs "Vinterbarn" er godt og realistisk skrevet om svangerskap og fødsel.

Jeg røres så lett av litteratur at det nesten er til å le av; her jeg sitter denne fredagskvekden er det Schlinks Høytleseren som seiler først inn i hodet, av en eller annen grunn, ja, og Fosses Morgon og kveld, ja, og Keiseren av Portugalia av Lagerlöf, og .... ja, nå begynte det å renne på her. God kveld!

Jeg skal hekte meg på den samme følelsen, svært mye bedre er nok Usynlige byer, men å være i starten av 20-årene og åpne Hvis en reisende en vinternatt, var et litterært sjokk, det rystet hele meg, det sugde meg inn i litteraturen som en kosmisk støvsuger, så uansett om jeg i dag tenker ganske annerledes om denne teksten, ja, til og med synes den er temmelig jålete til tider, så er det bare å rekke opp hendene og klappe for hva den gjorde med meg, hva den spredte av kraft og glede, hva den har utrettet, og det for så mange av oss, altså :)

Det er noe på siden av hva jeg hadde tenkt meg, men ofte kommer det beste fra den kanten, gjør det ikke, og dette har vært et av mine favorittdikt siden jeg leste det for første gang da jeg var fjorten eller noe sånt, og sterkere blir det jo bare desto eldre man blir, ikke sant, og nå, idet du trakk det fram i denne sammenhengen, leser jeg brått diktet på ny, for aller første gang, fra en annen vinkel, så å si undervinklet, tyngre, mørkere, enn jeg før har lest det - supert, bare supert. Takk,

t

Å, Mykle. Jeg elsker Mykle. Så bra han var. Takk!

Tore