Bokelskere.no

Selv om det gjelder innføring av litteratur så er der flere vinklinger å se det fra. Det kommer an på hvilke "briller" man tar på seg. I tillegg kommer refleksjon av det man har studert. Man er aldri ferdig med studiet selv om har avlagt eksamen. Bøker er der for inspirere til inspirasjon/refleksjon/repetisjon og man trenger ikke å være enig med det en forfatter skriver for å sette pris på de skrevne ord.
Jeg vil heller si at du er kunnskapssøkende.

En krimserie som bare blir sterkere og sterkere, og kanskje også mørkere?

Vanligvis blir man noe lei og kjeder seg når man er et godt stykke inn i en krimserie, men her er det noe omvendt. Minier har egen evne til å holde interessen oppe, og liker balansen mellom det hverdagslige og det ondskapsfulle. Det er en god kontrast.

Brutale hendelser
I Jakten leser man om en ung mann som blir påkjørt. Han kommer løpende ut fra skogen som om han er jaget av noen. Sjåføren har ingen sjans til å stope i tide. Offeret har på et dyrehode som forestiller en hjort og på brystet er ordet rettferdighet brent inn i brystpartiet. Hvem har gjort dette mot ham, og hvis han ble jaget av noen, har de gjort det mot noen andre?

I mellomtiden leser man om stressa Frankrike i opprør, fordi det trues med ny nedstenging på grunn av covid, og mange har ikke råd til å miste jobbene sine. På hjemmebane er Martin Servaz redd for å miste harmonien, da hans partner vurderer om hun skal være med på et viktig oppdrag eller ikke. Blir ting noen gang normalt igjen både for ham og Frankrike?

Fascinerende hovedkarakter
Som vanlig skriver Minier svært godt. Kapitlene er korte, dialogene erfengende, og det dukker også opp en ny karakter. Minier klarer hele tiden å holde på interessen og det er fort gjort å lese noen sider ekstra sider. Liker også at Martin Servaz ikke beskrives som en typisk etterforsker. Han har sin egen stil og gjør ting på sin egen måte, men kan samtidig være myk når det trengs, og han vet hva som er viktig for ham. Føler at han er litt menneskelig i motsetning til mange etterforskere og politifolk man leser om. De fleste andre karakterene er også spennende å bli kjent med, på godt og vondt.

Syntes tematikken var både realistisk og engasjerende å lese om. Det var hele tiden noe som skjedde, og det plaget ikke meg noe å lese om covid. Det er bare ikke et tema jeg synes er noe interessant å lese om. Derfor ble jeg litt smålei av munnbindene som stadig ble nevt underveis i boka. Det var det eneste som la en liten demper på spenningen. Men heldigvis var det ikke så mye nevnt at det overskygget hele handlingen.

Bortsett fra munnbindstyret, var Jakten nok en sterk bok i Martin Servaz serien. Liker mørket og dysterheten denne og de andre bøkene består av. Vet at Minier har begynt på en ny serie, og håper det ikke betyr slutten for Servaz, for leser mer enn gjerne neste bok.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Aschehoug, mot en ærlig anmeldelse

Send en email til "admin@bokelskere.no" og forklar problemet og admin (André Nesse ) av Bokelskere vil rette opp feilen. For lenge siden kunne brukere av nettstedet gjøre det selv.

Takk for tipset :)

Den er en av mine favorittbøker.

Jeg skjønner hva du mener, leste 110 bøker i fjor og bare 20 av dem var fra min egen samling.

Lykke til! Det er vanskelig. Jeg låner stadig bøker på biblioteket, i papirform, som nettbøker og på lydfil. I tillegg kjøper jeg mange lydbøker. Ofte er disse anskaffelsene basert på omtale eller felleslesing her på forumet, men sakte og sikkert kommer jeg meg gjennom egen bokhylle. Det blir vanskeligere og vanskeligere å velge fra eget bibliotek, men heldigvis dukker det opp perler underveis :)

Påska nærmer seg med stormskritt, og da passer det godt med krim og horror. Dette er horror for barn som er nysgjerrig på å lese mer fra denne sjangeren. En bok for nybegynnere.

Ypperlig bok å lese sammen med noen
Det spøker på fjellet er en lettlest bok på bare 109 sider med en god del illustrasjoner. En fin bok for de som har lært seg å lese og som ikke krever noe avansert. Den er også fin å lese sammen med noen. Den er kanskje ikke altfor skummel heller, eller passe skummel for målgruppen boka er beregnet for. Det kommer an på hvor lettskremt man er.

Det spøker på fjellet er om Sanne og Simon som er med foreldrene til hytta siden det er påske. Hytta tilhørte en onkel som bare forsvant. På fjellet føles det ekstra stille og uhyggelig. Det er noe mystisk med fjellstua. De hyggelige eierne er ikke der og fjellstua er helt mørklagt. Inntil en kveld moren til Sanne og Simon oppdager at det lyser i et av vinduene.

Simon og Sanne møter en dag andre barn i området. De er tynnkledde og klærne virker noe gammeldagse. Det rare er at de ikke har med seg mobiltelefoner, men Simon regner med at de tilhører en av hyttene. Ting gjør til at Simon blir mer og mer mistenksom enn Sanne. Det er noe med barna som gjør at Simon føler på et ubehag. Til slutt vil han bare unngå dem. Er det lenger trygt å være sammen med dem?

Rekker ikke å bli så godt kjent med karakterene
Som nevnt er dette en svært kort bok som er veldig lettlest. Dermed blir man ikke helt kjent med persongalleriet, da tiden er svært begrenset. Men Jøranlid er god på å beskrive den kalde isolasjonen og hvordan det var å være mørkredd i den alderen. Hun er også god på å føle seg alene om noe, slik Simon gjør med sine tanker om barna de nettopp har møtt.

For voksne blir nok denne boka svært så forutstigbar, så ingenting med handlingen overrasker. I boka er det også med en del illustrasjoner som samsvarer med handlingen. Personlig likte jeg handlingen bedre enn illustrasjonene, da illustrasjonene er noe stive. Synes de ble noe stemningsløse. Illustrasjonene er laget av Cathrine Sandmæl.

Derfor passer denne boka for yngre lesere som boka er ment for, og de som vil prøve å lese bøker som kanskje er noe skumlere enn de er vant til. Noe som passer fint til påska som kommer, da mange har mer tid til å kose seg med en bok eller to. Er også sikker på at barn vil mene at denne er småskummel i motsetning til voksne lesere.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse

Jeg ønsker å følge ditt eksempel, har vel i underkant av 400 uleste pr i dag. En bok på øret trenger jeg ved siden av, men utover det så lar jeg meg inspirere av deg.

For tiden strikker jeg dobbelt strikk (rettside på begge sider & ingen langetråder på baksiden) sitteunderlag. Prøver å finne rette fargekombinasjon til et sjal jeg ønsker å strikke. Hater å strikke vanlig flerfarget strikk. Er elendig med å sette sammen farger (kalde farger, varme farger ser jeg syk ut i)

PS! Sjalet er strikket i mosaikk teknikk, dvs en farge om gangen frem & tilbake.

Nå har jeg plukket ut Dragsug av Yrsa Sigurdardottir. Det er ikke alltid jeg er i lese modus og da blir det noe andre sysler f.eks strikking etter design kjøpt på Ravelry. Der har jeg tilgang til Designeren og gruppe, god plass til å spørre om råd. Trodde jeg visste alt om strikking før jeg ble medlem av Ravelry - o'boy tok jeg feil, har lært mange nyttige teknikker.

Har kjøp noen lydbøker på nett på mammutsalget. Er litt treg når det gjelder dette. Har jeg forstått det riktig at man kan kun høre lydbøker på mobilen. I så fall hva er det beste nettstedet å bli medlem. For mange år siden lånte jeg kassetter på biblioteket som jeg lyttet til mens jeg gjorde andre ting i førjulstid.

PS! Gratulerer med vel overstått kvinnedag

Du finner den her, på Nasjonalbibliotekets nettbibliotek. Og du har tilgang til boken med norsk ip-adresse.

Jeg fortsetter med mitt langtidsprosjekt, nemlig å lese alle bøkene jeg har stående i hylla. Det er fortsatt over 250 igjen, men det var over 500 da jeg begynte, så det går da fremover.

Nå har jeg endt opp med Døden på asylet av Quentin Patrick (en slags blanding av Agatha Christie og John Dickson Carr, som ikke har tålt tidens tann) og Din stund på jorden av Vilhelm Moberg. Moberg skrev utrolig godt. Jeg ga denne boker terningkast 4 som 18-åring, nå heller jeg mer mot en 6'er.

På øret har jeg Når havet stilner av Jørn Lier Horst, en helt grei krim som gir meg bilder og minner fra lange sommerferier i Vestfolds skjærgård.

Det er en sann svir å gjenlese denne! Jeg får lyst til å legge ut setninger og avsnitt under Sitater i ett sett, men det kan jeg jo ikke, da ville jo til slutt hele boken stå der! Jeg husket at den var god, men ikke SÅ god, - anbefales!

Så artig at «Min russiske skattekiste» har dukket frem igjen!

Gled deg til Turgenjevs «Fedre og sønner» Så god at den fikk en 6-er av meg. Ser at jeg ikke har lest hans «Et overflødig menneskes dagbok». Kanskje jeg tar jeg for meg de russiske forfatterne igjen, veldig mye god litteratur her.

Nå har jeg omsider fullført "Alt lyset vi ikke ser" og var klar til å fortsette på boken om Magnus Lagabøter og landsloven, men så hørte jeg av en venninne at hun gjenleste Cora Sandels bøker om Alberte, så nå fikk jeg akutt lyst til å gjøre det samme, - det er femti år siden sist!