Etter å ha sett alle episoder om inspektør Morse på tv hadde jeg gleder meg til denne boken men den klarte ikke fenge meg. Mulig den hadde tatt seg opp hvis jeg hadde orket lese videre.
"En pingles dagbok" fikk jeg anbefalt av andre bokelskere da jeg ba om forslag til barnebøker som også passer for oss voksne. Det finne mange bøker om antihelten Greg og jeg skal lese de alle sammen. Det er en blanding av tekst og tegneserie og det er morsomme tegninger med treffsikre kommentarer.
Denne forventet jeg skulle være spennende men den tok aldri av. Jeg avbrøt den ganske fort, synes den var tung å lese også.
Dette kunne blitt en nedtur. Her er Sara Linton på egenhånd etter at mannen Jeffrey blir myrdet. Men "Den nådeløse" er spennende og velskrevet - akkurat som før. Litt forfriskende med en ny vri også. Og fortsatt makabert.
Denne boken handler om Junior som er den eneste som vet at jorden vil bli utslettet av en komet om 36 år. Det er en tankevekkende, morsom og velskrevet bok. Et pussig tema men det funker faktisk.
En av Hoels aller beste! MEGET lesverdig.
Enig! En fulltreffer av en roman.
God story og enkelte lyriske øyeblikk. Sterk 3-er, lukter på sitt beste på en 4-er, men Renberg blir ofte for pratete i stilen. Show us more, Tore - tell us less.
En krim med underfundig humor, velskrevet og engasjerende. Et gammelt mord nøstes opp fra sykesengen og samtidig som vi kommer nærmere løsningen kan vi føle at hovedpersonen selv rykker skritt for skritt nærmere graven.
Flere burde lese Flannery O'Connor! Selv om denne boka ikke er det beste jeg har lest av henne - min favoritt vil alltid være The Violent Bear it Away - er det umiskjennelig henne. Litt mørkt og dystert, men samtidig alltid med en ironisk humor som gjør det helt spesielt.
Siri Østli har to bøker "På høye hæler over Grønland" og "Det søte liv". Jeg synes den første var den aller beste men begge er bra. Det svenske svaret på Kinsella er Kajsa Ingemarsson men Siri Østlie er hakket sprekere. Jeg skal selv lese Kinsella i reprise i sommer bare fordi det er slik morsom ferielesning. Det finnes også en bok som heter "Jeg fatter ikke hvordan hun får det til" av Allison Pearson. Liker du Kinsella vil du like denne.
Liker du Kinsella må du lese Siri Østli, hærlig morsomt.
Dette var ingen stor leseopplevelse. Det var mye handling trykket inn på 300 sider med det resultatet at det føles som oppramsing. Lite engasjerende for oss lesere men en lettvin måte og skrive på.
Sabbath heard a chuckle from the crowd, somebody saying something funny at a funeral. It always happens. The small man who'd just arrived must be the rabbi. He was holding a book. Immediately he was offered shelter beneath an umbrella. Another chuckle. Hard to tell what that meant about the person who died. Nothing probably. It was just that the living were living and couldn't help it.
Men må alt være stor litteratur? Vi må ha rom for mer enn John Irving, Joyce Oates etc. Jeg liker å bli kjent med debutanter og følger med på hvordan norske forfattere utvikler seg fra bok til bok. Hvis jeg bare hadde lest en bok i måneden så måtte jeg kanskje prioritere annerledes. Men jeg liker mangfoldet vi har av bøker og så kan jeg legge bort det som ikke klarer fenge meg.
Ser at de som har skrevet om denne boka her inne ikke har lest den ferdig.
Det er ikke lett-tygd materie, men jeg opplever likevel at den gir belønning for strevet. Språket er til samme tid poetisk og konsist, Jelinek klarer å fange noen stemninger det er sjelden man finner så bra beskrevet.
Underveis fikk jeg dog en følelse av at hun fikk Nobelprisen fordi man ikke rakk å gi den til Thomas Bernard. Teksten hennes minner litt i formen, selv om sikkert enkelte kjønnsteoretiske leser vil mene den er mer kvinnelig. Kroppen er ekstremt mye mer tilstede i Pianolærerinnen enn i noen Bernards bøker.
Fantastisk underholdende! Det er mulig jeg er overfladisk men jeg koser meg med disse shoholikerbøkene. Gleder meg til neste bok.
En spennende debut, handlingen fenger og alt ligger tilrette for en bra krim. Men desverre så er ikke dialogene troverdige. Hun dras i traumatiske hendelser men all dialog med politi og andre involverte virker distanserte. Forfatteren klarer ikke å gi hovedpersonen en stemme jeg kan tro på.
Det er så underholdende å lese hennes bøker. De har driv og humor og jeg bare storkoser meg med disse. Det triste er at jeg snart er ferdig med ”Det søte liv” og da må jeg sikkert vente lenge på bok nr 3. Skal jeg være litt negativ så må jeg si jeg synes "På høye hæler over Grønland" hadde bedre språk og bedre flyt.
En fantastisk feelgood-bok. Anbefales alle jenter i hele Norge. Gleder meg til mer fra Siri Østli.