Jeg synes Rosa99 gir deg en god og presis beskrivelse av «Og bakom synger skogene». Jeg har nå lest hele trilogien og synes første bind er best. Jeg er enig med Rosa i at boken har mange kvaliteter (den gir blant annet et fint tidsbilde), med jeg må også si meg enig med henne i at jeg delvis kjedet meg underveis. Og dessverre enda mer under lesingen av «Det blåser fra Dauingfjell» og «Ingen vei går utenom». Jeg er ikke så opptatt av at det skal være mye ytre handling, men når også den indre handlingen blir såpass stillestående, faller det ikke helt i min smak.
Så Ellen, om du fortsatt etter 11(!) år vurderer å lese Trygve Gulbranssens trilogi, vil jeg si at det finnes langt bedre historiske romaner.
Trygve Gulbranssen var omdiskutert, både som forfatter og person. Det er nok riktig som du skriver at deler av «det gode selskap» vendte han ryggen. Men hvor har du funnet at han var nektet medlemskap i Den norske Forfatterforening?
Jeg har funnet to artikler som berører dette. Den ene er av Gulbranssens datter Ragna Margrethe Gulbranssen: Forfatter Trygve Gulbranssen på Hobøl gård i Eidsberg.
Hun skriver om farens 50-årsdag:
«Far fikk selvfølgelig flere telegrammer. Fra Forfatterforeningen kom dette: "Den Norske Forfatterforening sender Dem hjertelige lykkønskninger til 50-års dagen. Vi takker Dem fordi De gjennom Deres bøker har fremmet Norges navn verden over og takker Dem også for den gentilitet De så ofte har vist foreningen.»
Den andre artikkelen er Trygve Gulbranssen: En nesten mytisk skikkelse, Av Hans Rasmus Glomsrud. Glomsrud skriver om mytene rundt Gulbranssen:
«Noen av mytene er enklere å avlive enn andre. Gulbranssen var medlem av Den norske Forfatterforening, sågar et høyt skattet medlem. Blant de som utnevnte ham finner vi Olav Duun, Sigurd Hoel, Sven Moren og Nini Roll Anker.»
Jeg vil bare si tusen takk! For en fin omtale – så presise og gode observasjoner og refleksjoner. Jeg støtter fullt opp om dem.
Det er dessuten din fortjeneste, Bjørg at jeg har blitt kjent med Olive. Jeg leste den første, «Olive Kitteridge», på ferie tidligere i år og begynte på «Olive, igjen» i formiddag – og har knapt gjort annet i dag. Begge er bøker jeg anbefaler på det varmeste.
.
Jeg vet jo ikke hva du har lest, men her er noen forslag jeg synes passer til beskrivelsen din (Jan Phillip Sender kjenner jeg ikke). Disse har varme og humor og er lette å lese uten å være overflatiske. Rekkefølgen er tilfeldig.
- Med livet foran seg av Emilie Ajar
- Der krepsene synger av Delia Owens
- Olive Kitteridge av Elisabeth Stout
- Stiklingen av Audur Ava Olafsdottir. Hun har flere gode. Også Arr likte jeg godt.
Ellers er alltid Tove Janssons bøker gode å ty til, både for voksne og barn, for eksempel Trollvinter og Farlig midtsommer.
Håper du finner deg noen gode bøker og velkommen hit!
Takk for en presis og god omtale Randi. Jeg var til å begynne med i stuss over hva slags bok dette egentlig var (kjøpt på salg primært pga. tittelen og omslaget). Men ble raskt trukket inn i den nærmest suggererende teksten. Som du så treffende sier: «Lekende lett å lese gjennom, men vanskelig å trenge inn i.» Jeg sitter igjen med en følelse av kanskje å ha lest for fort og dermed gått glipp av noe, noe jeg ikke riktig vet hva er. En bok som grep meg på et litt underfundig vis, med sin vemodige undertone, og som jeg ikke usannsynlig leser på nytt, sakte.
Lykke til!
Spendt på å høre hva du synes.
Disse bøkene anbefaler jeg på det varmeste!
Vi har også hatt en fin og utbytterik felleslesing av dem her på bokelskere.
Språket vil nok være uvant (ser at du kommer fra Agder), men du kommer raskt inn i det, og vil forstå meningen selv du ikke forstår hvert eneste ord. Hvis du ser litt nedover i denne tråden vil du finne en lenke til en ordliste fra Falkberget-ringen.
Tusen takk!
Nattens brød har jeg lest to ganger :-))))
Her er et annet sitat fra samme bok:
Et skibbrudd på landjorden var verre enn på sjøen - for sjøen har da en strand.
Vil du være så snill og si hvilken bok eller hvilket dikt dette er hentet fra.
Takk.
Hvis han bare kunne få snakke, det hindret en så fint fra å tenke.
(Mummipappa)
Og det er så fryktelig farlig og gå rundt å fortelle om sine hemmeligste drømmer litt for tidlig.
(Hemulen)
Hvilken glede å få innblikk i en ny verden, maleren Paula H. Beckers liv og kunst. Ved første øyekast kan hennes malerier virke noe «merkelige», gir du dem tid, oppdager du den spesielle følsomheten i dem, hvor uttrykksfulle de er. Jeg slutter meg til ønsket om å få se disse maleriene – ikke bare på en skjerm.
Takk, Knut for at du gjorde oppmerksom på denne fine lille boken. Jeg så den tilfeldig på mammutsalget og husket din anbefaling. Enig, en respektfull, vakker og innsiktsfull biografi.
Et interessant og til dels overraskende resultat. Skjønt «Markenes grøde» og «Hundre års ensomhet» var vel forventet å komme høyt opp. At kun én av mine favoritter kom på listen, er så, men at for eksempel «Drep ikke en sangfugl» ikke nådde opp, ikke engang til annen avstemningsrunde, forundrer meg. Den lå så vidt jeg husker på topp på den listen som startet det hele (finner den ikke igjen). Å begi seg inn på noen tolkning av resultatet, er vel fåfengt. Men kan det ha noe med den store spredningen i alder blant oss?
Det har vært morsomt og interessant å følge hele prosessen - nye boktips og påminnelser om bøker jeg vil lese på nytt. Spennende hvordan jeg vil oppleve «Hundre års ensomhet» etter alle disse årene siden første gang!
Hjertelig takk for innsatsen, Harald!
Enig, gretemor. Det handler om respekt for dikteren.
Og dermed er to av mine absolutt favoritt-forfattere ute av leken, Sigrid Undset og Jose Saramago. Etter nå å ha lest "Olav Audunssønn i Hestviken" skulle jeg gjerne ha stemt på han også :-)
Men jeg kan dels takke meg selv. Jeg trakk "Kristin Lavransdatter" til fordel for "Og dagen varer lengre enn et århundre" (vet ikke om den går videre). Og Marit H og jeg holdt på hver vår Saramago (de eneste som hadde han).
Vel, vel, får satse på at Johan Falkberget kommer høyt opp.
Enig med det du sier om at de foreslåtte bøkene er bøker som har gjort inntrykk på oss, og gjerne i yngre år. Derfor ikke så rart at mange er norske.
Enig. Angrer på at jeg trakk Kristin i siste liten. Hun burde absolutt ha vært med videre. Men hvem kunne ha ant dette utfallet 😪
Jeg trekker forslaget. Støtter deg/dere som mener at en bok må ha fått minst to stemmer for å gå videre.
Ser frem til en ny avstemning 😊
Du vil ikke la de med en stemme gå videre da??
Nå har ikke jeg oversikt over hvor mange det gjelder; er enig i å begrense antallet bøker.
Det var da et dilemma med Saramago. Så vidt jeg har oppfattet, er Marit og jeg blant hans største fan her inne og har lest alt av ham. Men så har vi altså hver vår favoritt! Mitt svar på spørsmålet ditt er nei :-), skjønner at du da ikke kan gjøre unntak for en forfatter :-)
All ære til deg Harald som går løs på en ny runde og med et justert opplegg. Jeg tror dette kan bli veldig bra! Hele prosessen er så inspirerende og tankevekkende.
Huff, da er det vel ikke annet å si enn at jeg har rotet :-)
Har i farten bare sett dette under "Lister".
Jeg må nok også lese "Hundre års ensomhet" igjen. Stemte på den fordi jeg husker den gjorde et overveldende inntrykk da jeg leste den for veldig mange år siden, ellers er mye glemt.
"Kjærlighet i koleraens tid" har jeg lest flere ganger.