Bokelskere.no

En fengende historie hvor en av fortellerstemmene er 6 år gamle Kandis. Denne ble lest i en fei. Men tittelen er ganske merkelig.

Denne var vanskelig å legge fra seg. Særdeles velskrevet og god underholdning .

Er ikke mulig å gi terningkast på en slik bok så det unnlater jeg.

En sterk historie om Maren som i en alder av 11 år fikk ME og om hennes fars utrettelige kamp for å få sin datter frisk. Jeg er i overkant opptatt av kosthold og ble ikke overrasket da svaret egentlig var veldig enkelt - kosthold. Korn er sunt for noen, livsfarlig for andre. Alle ME-pasienter og ME-pasienters pårørende + leger og helsepersonell, bør lese denne boken!

En fin avslutning på trilogien om Thea som tilbragte fire år i Amerika. Absolutt verdt å lese alle tre bøkene.

Janine McQuarrie jobber som psykolog. Hun blir veldig skeptisk da mannen hennes en dag foreslår at de skal bli med på swingersfest. Til slutt går hun med på det. Noen dager senere blir hun drept. Politiet jobber intenst med saken. Det viser seg at Janine er svigerdatteren til politisjefen, og det kan se ut som om det for han er viktigere å beskytte sønnen sin, enn å finne morderen.

Forfatteren blir titulert som "Australias krimkonge", og de to tidligere bøkene har høstet gode kritikker av anmelderne, både norske og utenlandske. Dessverre ble ikke jeg helt bergtatt av denne tredje boka.

Du kan lese hele anmeldelsen på nettsiden min. Den er basert på min personlige mening, og jeg tjener ikke penger på den. Jeg er heller ikke knyttet til noen forlag.

Les hele anmeldelsen her

Tilde har flyttet til et nytt sted og trives ikke spesielt godt. Det er vanskelig å få venner og i klassen er det flere klikker hun ikke får innpass i. En dag hun kommer på skolen ser alle på henne og hun skjønner at noe har skjedd - det har dukket opp en instagramkonto som heter "Stygge jenter" og Tilde er avbildet der med bildet fra skolekatalogen. Hvem kan stå bak noe slikt!?

Flere jenter blir avbildet på "Stygge jenter" og da Amanda som ble brannskadet som liten blir avbildet er grensen nådd! Noen av jentene slår seg sammen for å finne ut hvem som står bak kontoen og ting begynner å skje!

Av og til er boka litt kjedelig, men den tar seg opp og etter hvert blir det skikkelig spennende! Jeg gjettet ikke hvem det var som sto bak kontoen før det ble avslørt i alle fall! Om sosiale media, mobbing, grensesetting og vennskap. Anbefales for mellomtrinnet og ungdomsskolen.

«Elskov som bryter alle lover, mektige døler og trøndere, alle livets detaljer på Jørundgård. Hun maner og maler med ord mens hun av og til ser på Lågens tunge strøm og åslinjen som mørkner over Vingrom. Midt i sin egen såre livssituasjon former hun sin Kristin og sin Erlend. De kom til liv på en helt annen måte enn hennes ungdoms Agnete og Svend, selv om de var i slekt. Nå hadde hun psykologisk innsikt og realistisk erfaring. For ikke å snakke om mengden av detaljkunnskap om hus, mennesker, dyr, klær, våpen og hesteutstyr. Hun tegnet kart og hun skisserte historiske hendelser. Hun studerte gamle lovverk. Fant nøyaktige årstall som kunne stemme med historien til hennes fiktive personer. Husket steder hun hadde vært med sin far og oppsøkte dem på nytt. Handlingen skulle ikke bare foregå i Gudbrandsdalen, det skulle også handle om gamle Oslo og om hennes fars Trøndelag. Hun glødet over materialet, glemte at hun holdt seg våken på kaffe og sigaretter og at det sikkert ikke var bra for morsmelken. Tok hun seg da et glass vin? Smilte hun kanskje fornøyd mens hun så ut på den lysnende Vingromsåsen da hun endelig la ned blyanten på det foreløpig siste tettskrevne arket? Hun hadde latt Kristin bli født ved Folden sørøst for Kristiania, på gården Skog, der i Svartskog hvor hun selv hadde sittet på et pensjonat og skrevet Jenny. Hvor langt hadde hun ført Kristin denne natten? Skogene ved Gerdarud, der hun lar Kristin gi seg hen til Erlend, er de samme traktene hun vandret noen sommernetter med Svarstad da de kom hjem fra Roma. Slik laget hun sin billedvev, og slik forsøkte hun å se langt inn i Kristins framtid.»

Sitatet over er fra Sigrid Slapgards biografi om Sigrid Undset: Dikterdronningen. Kransen, som er første bind i triologien om Kristin Lavransdatter, leste jeg i august 2022.

Språket i en roman utgitt i 1920 gjør til at jeg leser saktere enn jeg vanligvis gjør. Det er også ord som jeg ikke kjenner. Jeg har ikke klart å holde oversikten over alle personene som er med i handlingen. De historiske hendelsene blir innimellom for ukjente. Allikevel: Kransen er en fantastisk roman.

Kransen får meg til å tenke på at det må være mye Sigrid Undset i Kristin. Erlend forlot sin frille Eline for Kristin. Svarstad forlot sin kone for Sigrid. Som Sigrid, har Kristin et sterkt forhold til sin far. Kristin strever i livet på grunn av hendelsen der Eline døde. At hun var gravid da hun giftet seg med Erlend, som bare hun kjente til, det plager Kristin.

Sigrid ble katolikk. Kristin vender seg til prestene for å komme seg gjennom den tunge tiden. Hun må forholde seg til barna Erlend fikk med Eline. Som Sigrid måtte forholde seg til Svarstads barn. Kristin er som Sigrid den perfekte husfrue. Kjenner stor kjærlighet til barna sine. Men forholdet mellom Kristin og den sorgløse Erlend skranter.

*«Selv hadde hun valgt ham. Hun hadde valgt ham i en rus av elskov, og hun hadde valgt påny hver dag i de hårde årene hjemme på Jørundgård. Hans uvørne elskov fremfor farens kjærlighet som ikke nennet at en vind blåste umildt på henne. Hun hadde vraket den skjebne som faren unte henne da han Vilde legge henne i armene på en mann som sikkerlig skulde ha ført henne på de tryggeste veier og enda Vilde ha bøid sig for å ta unda hver liten sten som hun kunde ha støtt foten sin på. Hun hadde valgt å følge med den annen som hun visste f6r på villstier. Munker og prester hadde pekt på angerens og bodens vei hjem til fred — hun hadde valgt ufreden hellere enn hun Vilde slippe sin dyrebare synd.
Så var der bare det ene for henne — ikke kny eller klage, hvad som nu skulde gå over henne ved denne manns side. Svimlende langt tilbake i tiden syntes hun nu at hun hadde forlatt sin far. Men hun så hans elskede ansikt, husket hans ord den dagen i smien, da hun drev det siste knivsting i hans hjerte, husket da de taltes ved deroppe på fjellet i den stund hun skjønte at dødens dør stod på glytt bak hennes far. Uverdig er det å klage over den lagnad en selv har valgt sig — Hellige Olav, hjelp mig, så jeg nu ikke må vise mig aldeles uverdig til min fars kjærlighet —

Erlend, Erlend Da hun møtte ham i ungdommen, blev livet for henne som en strid elv i løp over stubb og stener. Disse årene på Husaby hadde livet bredt sig ut, ligget vidt og rummelig som en sjø, speilende alt omkring henne. Hun husket hjemme, når Lågen i vårtiden flommet over, lå bred og grå og mektig i dalbunnen, bærende drivgodset som kom flytende, og løvkronene som var rotfaste i bunnen, vugget på vannet. Uti viste små mørke, truende hvirvler hvor strømmen gikk strid og vill og farlig under den blanke flate. Nu visste hun at slik hadde hennes kjærlighet til Erlend gått som en stri og farlig strøm under hennes liv i alle disse årene. Nu bar det utfor — hun visste ikke til hvad.
Erlend, elskede venn —!»*

Omtale fra Aschehoug:

«Husfrue er andre bind i trilogien om Kristin Lavransdatter, et verk Sigrid Undset fikk Nobelprisen i litteratur for i 1928. Handlingen i trilogien er lagt til første halvdel av 1300-tallet, og Husfrue skildrer Kristin og Erlends liv på storgården Husaby. Kristin føder syv sønner, og forholdet til hennes elskede Erlend - som hun egenrådig og mot familiens og kirkens vilje giftet seg med - blir satt på sterke prøver.»

Herlig sommerlesing!
Jeg har vært en liten snartur tilbake til den fiktive øyen Mure som ligger midt mellom Skottland og Norge, og denne gangen skal Flora og Joel gifte seg. Men det skjer ikke helt uten noen form for dramatikk.
Jeg lar meg fremdeles sjarmere og begeistre av disse herlige folkene på øyen, og siden denne sluttet med en aldri så liten plottvist og cliffhanger så ser jeg veldig frem til kommende bøker fra Mure.

Tekst som krever litt av leseren, men en nydelig historie å få med seg

Miriam Bjerkli skriver knakende godt. Historien drives frem av dagboknotater og selve historien, og er dessverre troverdig midt i sin grusomhet.

For to år siden leste jeg min første bok av Grady Hendrix, og det var The Final Girl Support Club, og jeg må si at jeg likte denne bedre, selv om jeg elsker final girls konseptet, også.

Selv om The Southern Book Club's Guide to Slaying Vampires ikke består av final girls konseptet, var denne mer underholdende, mørkere og morsommere å lese. Dette er en bok som ikke er alvorlig horror og det er heller ingen grøsserkomedie, men har en hårfin grense. En fin mellomting.

Kjedelig hverdag
Som man skjønner på grunn av tittelen, er dette en vampyrbok. Det er 90-tallet og Patricia Campbell er lei av husmorlivet. Hun lager mat, passer barna, vasker hus og steller hage. Mannen ser hun ikke ofte til da han jobber mye, og moren hans bor hjem hos dem siden hun er senil og pleietrengende. Heldigvis har Patricia bokklubben, hvor hun får anledning til å snakke med andre kvinner. De velger bøker, leser dem og møtes for å drøfte dem. De leser ofte mørke bøker som true crime, thrillere og horror. Da noen dør i nærområdet deres i Old Village, flytter James Harris inn, og påstår at han er grandnevøen til husets tidligere eier. Han blir godt likt av alle.

Men helt siden han har flyttet inn, begynner Patricia å oppleve merkelige ting. Hun føler seg ikke lenger trygg i sitt eget hjem, og da hun blir vitne til noe grusomt og uforståelig, må hun sørge for at alle får vite hva som egentlig foregår. Men hvordan skal hun fortelle det uten at folk skal se på henne som en sprø person?

Noen ganger er det lov å være dorutsibar
Boka kan virke forutsigbar, og noen ganger gjør det ikke noe, hvis boka er skrevet på en god og underholdende måte, og det var denne, uten tvil. Har ofte lest horror hvor jeg har likt stemningen og konseptet, men lenge siden jeg har blitt underholdt som med denne, og det var virkelig på tide. The Southern Book Club's Good Guide to Slaying Vampires minnet meg litt om skrekkfilmer jeg elsket å se under oppveksten på 80 og 90-tallet. Da filmene var noe hemningsløse og mer vågale.

The Southern Book Club's Guide to Slaying Vampires er en slags blanding av Deseperate Housewives og en voksen versjon av Fright Night. I Fright Night filmene, både i originalfilmen og nyversjonen, er hovedkarakteren en tenåring, men her er hovedkarakteren en godt voksen kvinne. Det er det jeg mener med voksnere versjon.

Karakterene er ikke spesielt troverdige og det var heller ikke noen å relatere til, men det gjorde ikke noe. Her gikk sidene nesten av sted av seg selv, stemningen var både småmorsom og uhyre interessant. Kunne ha sagt så mye mer om boka, men dette er en bok man bør oppleve. Skjønner at The Southern Book Club's Guide to Slaying Vampires ikke er noe for alle, men hvis man liker hemningsløs, dyster og underholdende vampyrbok, er det bare å hive seg over denne. Hadde nok ikke kjedet meg i Old Village.

Fra min blogg: I Bokhylla

Muligens dårlig formulert, men jeg endte altså opp med å like boken på tross av dette 😊

Dette er en meget merkelig bok. Den inneholder merkelige fortellinger som alle har en helt egen stemning. Det er mulig at dette er en typisk enten - eller bok, men jeg likte den veldig godt! På en eller annen måte minner den meg litt om Regine Normanns eventyr, de har også en helt spesiell stemning i forhold til andre eventyr.

Veldig lærerik og fin bok, jeg fikk med meg mange tips og mange gode forklaringer på hva som bidrar til å gjøre oss ensom.

En typisk todelt krim med hyppig veksling mellom de to handlingstrådene

Irene og Peder møtes som unge og har en romanse, men livet kommer mellom dem og det går 10 år før de møtes igjen. 10 år hvor Irene har bodd i Paris sammen med Olivier, men ikke fått barn og har flyttet tilbake til Norge. Peder har truffet Eva, blitt gift, har fått to sønner, Iver og Sondre, og har blitt skilt.

Peder og Irene møtes igjen og det tar ikke lang tid før Irene flytter inn i den gamle, kalde, trekkfulle og sjarmerende trevillaen, Peders barndomshjem og ikke lenge etter kommer lille Eira til verden.

Men livet skjer som man sier i dag og det aller frykteligste hender mens de er på en hyttetur. Peder straffer seg selv, som lege burde han sett at noe var galt med Eira og ikke avfeid Irenes engstelse med at hun var overbeskyttende. Irene går inn i en døs der alt handler om å overleve fra dag til dag og da Peder nok en gang drar på oppdrag for Leger uten grenser bryr hun seg ikke stort om det.

Herremin for en bok! 270 sider som gikk rett under huden på meg! Tårene trillet mot slutten og jeg kjenner at jeg håper virkelig at det ordner seg for Peder og Irene og guttene - for det fortjener de!

Alex går i 10. klasse og har kjærlighetssorg etter å ha blitt dumpet av Ronja. Ronja ville ikke at noen skulle vite at hun var kjæreste med en jente og plutselig tåler de ikke synet av hverandre. Alex spiller gitar og er med i et slags band på kulturskolen og alt forandrer seg den dagen Mika flytter til bygda og blir med i bandet.

Denne likte jeg veldig godt, spekket med sjalusi, følelser, kjærlighet, drama og musikk, men samtidig velskrevet, varm og sår. Gi denne til ungdomsskoleelevene som må lese noe nynorsk, de vil ikke engang merke at den er skrevet på nynorsk!

Om sexturisme og litt av hvert annet, men ikke om oljeboringsplattformer altså :)

Når hele sommerferien går til helvete ...

Urettferdig sommerferie?
Særlig hvis man hadde andre planer og man har foreldre som forandrer på dem. Det skjer med Karoline. Hun hadde sett for seg en herlig sommerferie med bestevenninnen, men på grunn av oppussing hjemme, sender foreldrene henne bort på campingtur med bestemoren. De skal tilbringe sommeren ved Hersjøen Camping. Verre kan det ikke bli. Med laber stemning, blir hun med bestemoren sin da hun ikke har noen valg. På campingplassen begynner hun å henge med Norah, og de blir nysgjerrige da en gutt som heter Mathias dukker opp. Hvem er han?

Samtidig er Karoline dødsforelsket i en gutt som hun følger på sosiale medier, og jo mer hun blir kjent med Mathias blir hun usikker på hvem han er, fordi det føles ut som om det er noe han ikke forteller henne.

Det er nok sommerferie for de fleste og mange er ute etter drømmeferien. Denne boka er et godt eksempel på det. Dette er en ungdomsbok med mye følelser, sommerstemning og det å føle seg litt utenfor, spesielt når man bruker sosiale medier. Selv om ting ikke går helt etter planen, kan det skje noe fint eller kanskje ikke noe skjer i det hele tatt, og det blir en vanlig ferie. Karoline får oppleve begge deler. Hun blir kjent med seg selv, hun blir kjent med ukjente følelser, og innser at ikke alle er verdt å forelsket i, for ikke alle er den de utgir seg for å være.

Altfor forutsigbart
Kjendiscrush er første bok i Kjendiskjæreste trilogien. Den er svært lettlest og er delvis om umulig forelskelse som er beskrevet på en god måte, og som mange ungdommer kanskje kan kjenne seg igjen i. For noen voksne kan Kjendiscrush virke vel fluffy og noe utroverdig. For min del ble dette altfor åpbenbart, selv til ungdomsbok å være. Kommer nok ikke til å lese resten av trilogien, da dette ikke er min sjanger eller tema.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse

Ikke helt troverdig og et plott som egentlig ikke er spennende, men Lindell fikk meg engasjert og jeg likte boken.